Tøff samtale med min mor ang. samlivsbrudd

[Solitude]

Ja, ja det er det overstått det jeg gruet meg så til.. Å fortelle min mor at jeg kommer til å bli alenemor for 3, og at jeg til og med velger det selv...

 

Som fryktet så ble hun selvfølgelig veldig bekymret, men etterhvert i samtalen så var hun enig i at dette var sannsynligvis det eneste løsningen og at man ikke bør holde ut i et forhold kun pga barna.

 

Men du verden, så tøffe ord å si...

 

Ikke akkurat noe å være stolt over å ende i samlivsbrudd med barn for andre gang for å sånn. Men det er jo ikke alltid ting går etter planen.

Så enten kan man leve ulykkelig eller gjøre noe med det. Jeg velger det siste.

 

ahh.. ikke noe lett dette her å vite at hun nå bekymrer seg masse over hvordan ting skal gå. Jeg bor jo i et annet land, og hun sa hun følte seg så makteløs å ikke kunne være i nærheten og hjelpe til

 

puuhhhh.. men det var jo greit å få det overstått også.

 

Ja, ja ikke alle har et A4 liv selvom viljen var tilstede i begynnelsen.

 

[Gjest]

Er i en ganske lik situasjon, blir vel alene med 2 barn etterhvert. Ikke noe galt med sambo, men ikke en eneste følelse igjen. Fungerer ok både som foreldre og kompiser, men stopper der. Har gått til familierådgivning siden i vår, har hatt det slik i over et år. Dette er VELDIG kort fortalt, men i bunn og grunn er det følelser jeg ikke rår over som da ikke er der, og vi må nok begge ta på oss litt skyld for at det har blitt slik.

 

Men jeg er livredd da, bo alene liksom!! Skummelt. Mye praktisk, papirer etc. Må informere familien, flytte fra det fine huset vårt, rive barna opp fra den tilsynelatende trygge tilværelsen. Alt det der som holder meg igjen, men skjønner at det ikke går i lengden.

 

Dette klarer du fint skal du se. Er aldri så galt at det ikke er godt for noe:) Lykke til:)