Barnefar og farskaps-test?

[Anonym bruker]

Er det normalt å ta farskaps-test til vanlig når man skal ha baby,pga blodtyper og sånn.

Eller er det bare hvis man er i tvil om hvem som er faren?

[Tante Bassa]

Det er ikke vanlig prosedyre å ta farskaps-test når man skal ha barn.

[Anonym bruker]

Man tar ikke farskapstest som standardprosedyre.

Skal man ha farskapstest trengs jo DNA-materiale både fra faren og barnet. Så slike prøver tas etter at barnet er født. Og faren må jo samtykke til at testen tas.

Det tas ingen prøver av faren under svangerskapet, bare hvis han deltar i den store mor og barn undresøkelsen.

[*Super*Mamman*]

Man tar kun farskapstest om moren/ eller faren er i tvil om hvem som er barnets far. Dette må tase etter at barnet er født..

[Gjest]

Du skal før fødselen en eller annen gang fylle ut et skjema der du oppgir hvem du mener er far (en eller eventuelt flere dersom du er usikker). Deretter må far enten signere for at han påtar seg farskapet, eller han kan i første omgang la være å signere dersom han er usikker eller mener du har ført opp feil. Det vil da bli tatt en farskapstest (dna-test). Da tar de blodprøver av både mor, barn og samtlige aktuelle fedre. (hva som skjer dersom mor har ført opp flere aktuelle vet jeg ikke, men jeg antar at det da vil bli tatt tester uten at noen av fedrene får anledning til å signere først).

 

Dersom mor og far ikke bor sammen ved fødselen og han ikke er med på sykehuset, blir alle papirer han skal signere eller ikke signere sendt ham i posten fra NAV. Det er i utgangspunktet det offentlige som tar ansvar for å spore opp faren i saker hvor det ikke er noen som påtar seg farskapet med en gang, rett og slett fordi det offentlige må betale barnebidrag til mor helt fram til farskapet er fastsatt. Og det vil de jo helst ikke

 

Men i utgangspunktet, hvis man er enige om hvem som er mor og hvem som er far og alt sånn, er det vel bare en bagatellsak hvor han må signere et papir i forbindelse med fødselen, og det blir ikke tatt noen blodprøver eller sånt tull. (vær dog obs på at dersom man forsøker å oppgi "feil" far uten at den biologiske faren er enig i det, kan han fortsatt kreve dna-testing på statens regning i etterkant av at farskapet er fastsatt, så det å for eksempel oppgi nåværende kjæreste som far i stedet for eksen for å slippe mas og trøbbel, er en dårlig idé... Den dagen eksen da finner ut at han vil ha tilbake sine juridiske rettigheter som far har du ingen ting å stille opp med, og han som har vært far for barnet kanskje i flere år allerede mister plutselig alle sine rettigheter til samvær osv)

 

En annen ting er at dersom det blir dna-testing, tar det TID. I norge er det ikke lov å ta fostervannsprøver for å sjekke farskapet, så blodprøven blir ikke tatt før i god tid etter fødselen. Gubben måtte igjennom det med sin eldste datter, og fordi han ikke påtok seg farskapet før etter dna-test fikk han faktisk ikke juridiske rettigheter som far før jentungen var over et halvt år gammel - så før den tid hadde han ikke engang noen rett til å få truffet henne. Dette har igjen ført til masse trøbbel i forhold til samvær, fordi mora kan sitte og si at han ikke kjenner datteren og dermed ikke skal få treffe henne like mye og på like vilkår som andre småbarnsfedre. Så dersom man er sikker på hvem som er faren er dna-testing bare veldig upraktisk.

 

...haha, dette ble sikkert alt for mye svar i forhold til hva du lurte på... Men jaja, kanskje noen har bruk for å vite det.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.Mye nyttig å vite her:-)

[bullebull&gullegull]

Vil bare føye til en liten ting. Hvis mor er usikker betaler nav det (eller noen andre). Men hvis far er usikker, og mor mener hun er sikker, så må far ut med 5000 kroner for en sånn test. Min samboer og barnemor snakket om dette og de ble enige om at hun skull si hun var usikker. Det var en annen som kanskje kunne være aktuell, men hun var ganske sikker. Men skjønner jo godt at far også vil være helt sikker. Og når mor er enig med det så koster det ikke noen parter en krone, annet enn et legebesøk.

[Gjest]

Svar til kulpåmagen *29.05.2008*

 

Dette stemmer ikke. I min samboers tilfelle var kun han oppført i de papirene mor leverte på sykehuset, og hun var rotte forbanna på at han forlangte farskapstest selv om hun tidligere hadde sagt at hun hadde vært utro med halve fylket mens de var sammen, og selv om legene mente hun hadde blitt gravid før hun og sambo ble sammen - og hun forsøkte også å "skremme" ham fra å kreve test med at han da skulle måtte betale hele stasen selv. Hun signerte heller ikke for at hun var villig til å avgi blodprøve på vegne av seg selv og barnet, så hun måtte pålegges dette fra fylkesmannen.

 

Han har allikevel ikke betalt så mye som en krone i sakens anledning.

 

Jeg tror dette er noe som er gjort slik for at fedre med dårlig økonomi ikke skal føle seg presset til å påta seg farskapet hvis de tviler - vi hadde slitt skikkelig skulle vi betalt flerfoldige tusen for den testen, men samtidig var det veldig viktig for sambo å faktisk få VITE at det var hans datter. Men det kan hende reglene er forandret i senere år siden det er så mange som tror at far må betale dersom det er han som krever testen - sambo testet på vårparten i år. Og det er jo selvsagt viktig at han krever testen FØR han signerer for farskapet.