Hvor mye skal man tåle av sure menn

[Anonym bruker]

Jeg ble litt tankefull av noen innlegg på skravle. Der par aldri har kranglet i forholdet.

 

I utgangspunktet så hadde jeg ikke klart et forhold hvor man aldri kranglet. hadde en kjærest en gang som alltid tok brodden av hver uenighet med at jeg sikkert hadde rett. Jeg virkelig prøvde å provosere ham litt for jeg mener man skal stå på sine meninger.

 

Mannen min går definitivt over alle grenser når han hisser seg opp, for det første skriker han så høyt at jeg bekymrer meg for barnet vårt.

 

En annen ting er hva han får seg til å si.

 

Jeg er overhode ikke en person som lar meg kue og jeg sier definitivt fra hva jeg mener, men jeg har nå ennå ikke gått i fra ham

 

Jeg har mange fine stunder med ham og han er egentlig en flott far.

 

Humøret hans er et stort problem og jeg er egentlig ganske fortvilt.

 

Hva skal man gjøre?

 

Han kan grue seg til noe for eksempel eksamen, og da er han bare potte sur på meg.

Om jeg tar tak i det og spør hva som er galt om han gruer seg til noe eller har opplevd noe, så kommer det gjerne frem og det hjelper ham også noe.

 

Jeg står mellom å stikke eller å prøve å jobbe oss (han ) gjen om dette Det er der jeg tror jeg trenger prof. hjelp. Men hva gjør man ?

 

Kan han bli bedre og hvordan skal jeg starte. Jeg tror egentlig ikke familie rådgivning er tingen for han er jo veldig glad i meg og det er jo egentlig ikke meg han har problemer med

Det er bare det at jeg blir hoggestabben hans.

 

Det er egentlig trist å se, han er liksom aldri skikkelig glad og lykkelig.

 

 

Nei nå ble jeg egentlig bare lei meg

 

Vi har vært sammen i 9 år og Jeg har aldri sett på andre menn så om vi går fra hverandre så blir jeg nok alene the rest of my life.

 

 

[FuriLaks]

Henger meg fast i at du skriver:

"han er liksom aldri skikkelig glad og lykkelig."

 

Det høres ut som om han trenger hjelp, at han er deprimert eller ihvertfall hadde hatt godt av å prate med noen.

Vanskelig for meg å gi deg noen råd, men min mening etter å ha lest det du skriver, er:

 

Det er kjempetrist at han bruker deg som hoggestabbe, det er ikke riktig. Men samtidig, det har lett for å være de aller nærmeste det går ut over. Syns ikke du skal gi han opp, heller støtte han mot å prøve og finne ut av hvorfor han ikke har det bra.

Hvis dere elsker hverandre og det er et problem som _kan_ fikses, så burde du ihvertfall prøve.

 

Men for all del, ikke finn deg i å være hoggestabben hans for alltid! Han må vel klare å innse at han sliter med et eller annet?

[Anonym bruker]

Ja han inrømmer stort sett når det har roet seg at han har problemet hos seg .

 

Jeg vet han er glad i meg og jeg er glad i ham også.

 

Ja jeg skulle så gjerne sett ham fjolle og le og ikke ta alt så alvorlig. Er det noen som gjør noe "galt" så er han pottesur Jeg prøver da å si at om ikke alt går etter planen så faller ikke verden sammen

 

Har tenkt på om det ikke bedrer seg nå som vi er tilbake i normalt modus så tar jeg det opp med fastlegen i allefall.

 

Kunne i motsetning til andre her tenkt meg at han hadde 2 pils innabors litt oftere:)