"perfekte barn"??

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er andre her inne som ikke har slike "perfekte" barn. Gutten min som er 12 uker sover minimalt på dagen ( ca. 2-3 timer til sammen), da må han trilles/ kjøres i bil e.l. På natta nekter han å ligge alene, må ligge sammen meg (faren er ikke god nok her). Han spiser ofte (jeg ammer ca hver 2. time på dag som på natt, grunnen er vel at jeg ikke har "fløte" melk). Han er en våken gutt, som ikke ønsker å ligge alene på gulvet, da SKRIKER han!!

 

Det høres så lett ut å ha babyer som bare sover, spiser litt, skrifter bleie og legger dem i sin egen seng når det er natt kl 19, og de spiser ca 1-2 ganger i løpet av natta til de tar dag ca kl 09). Duppene så blir de lagt ute i vogn e.l så sover de en time eller to alene.

 

Noen som kjenner seg i min hverdag?

 

[KristineMed2Sønner<3]

Jepp, kjenner meg godt igjen... Gutten min er prikk lik :-P

Må gå å bære på han konstant egentlig. Så sovner han kanskje kl 01:00, er vi heldige, å sover da heldigvis til 8-9. Men da sover han jo ikke noe på dagen da... Å han er 3 mnd.

 

Prøver vi å legge han fra oss når han er våken på dagtid er det hyyl og skrik. Så fort vi tar han opp, er det stopp...

 

Har heldigvis blitt bedre enn det var de 2 første mnd, men det er fortsatt en del å jobbes med..

 

 

[betty74]

Min sover ujevnt... Hun er 11 uker og sover noen dager nesten hele dagen, andre dager nesten ikke noe. Natten starter alt fra 21 til 24... Slitsomt... Heldigvis sover hun bra om natta, men står opp kl 8 uansett når hun la seg. Spiser en gang om natten. Hun kan ligge litt for seg selv, men er ikke voldsomt tålmodig enda...

 

Men er det noen som har slike perfekte barn, da? Alle har vel noe de sliter litt med...

[LRMG]

Min vil også bæres masse og sove sammen med meg. Men det synes jeg er helt naturlig når han er så liten. Hadde jeg hatt det for meg at han skulle ligge alene i vogn/seng, så hadde han nok vært et problembarn. Men jeg bærer ham i bæresjal, sover sammen i senga så da er alt harmoni og lykke og rosa skyer. Synes det er helt herlig med all nærkontakten, og gruer meg til denne fasen er over.

 

Ikke tenk på det som at de ikke er "perfekte" - dette er en fase hvor de trenger masse nærhet og kroppskontakt. Det går fort over helt av seg selv, så jeg tenker at det er best å innrette seg (bæresjal, samsoving el.l.) slik at man gir dem det de trenger, og ikke stresse med at de skal bli uavhengige før de er klare for det - det gir bare unødig ubehag for begge parter.