Gå til innhold

har ikke lyst på mannens etternavn,når vi gifter oss!Noen andre?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han vil veldig gjerne at jeg tar navnet hans men kan godt beholde mitt eget også.Men greia er at jeg kjenner ei som heter mitt navn med hans etternavn og det er en person jeg absolutt ikke vil bli forvekslet med!Han har et veldig vanlig "-sen navn" mitt navn er det 22 stk som heter og det er navnet på gården mamma er fra. Men nå sier han at han kan godt ta mitt navn han også bare jeg tar hans. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig for han med et sånt vanlig kjedelig etternavn som det han har.... Noen som også har menn som synes det er veldig viktig?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Samme her!

Sambo har et vanlig -sen navn, mens jeg er oppkalt etter en gård...

Endte med at sambo tilslutt ga seg, så snuppen fikk mitt etternavn, og når vi gifter oss skal han også ta det=) Hadde jo egentlig tenkt at vi kunne beholde begge navnene, men ha mitt sist=P Men når han først gikk med på å ta mitt navn ville han ha KUN det!

 

Det ordner seg nok tilslutt skal du se;)

Skrevet

Det har vel ikke med om det er vanlig eller ei, om han ønsker at du skal ta navnet hans. Hans navn er vel spesielt for ham uansett hvor mange som heter det. Men kan dere ikke bare bruke begges navn? Da får du beholde ditt spesielle navn samtidig som du får hans vanlige.

Skrevet

er ikke gift, men har ingen planer om å ta mannens navn når jeg evt gifter meg! mamma og pappa har ikke samme etternavn - dealen deres var at blir barna gutter fikk de pappas, jenter fikk mammas navn. Det ble to jenter med mammas etternavn :) min nårværende kjæreste har et navn som mitt navn ofte blir forvekslet med (mitt er uvanlig, hans vanlig) og navnene sammen høres helt mongo ut - så ikke snakk om, hehe!

 

skjønner deg godt jeg! stå på krava!

Skrevet

Jeg beholdt mitt, selv om både hans og mitt er "sjeldne" navn på slektsgårdene. Han hadde nok blitt glad hvis jeg hadde tatt navnet hans, men jeg ville tenke meg om litt lenger, og så har det blitt til at jeg beholdt det.

 

Hadde han hatt en vanlig -sennavn hadde jeg ikke nølt med å behilde mitt eget.

Det knytter seg jo en del identitet til navnet, og hvorfor skal du gi avkall på det du har og er vant til, til fordel for et navn som ikke skiller deg nevneverdig fra hundrevis av andre.

Skrevet

Vi har valgt begge navnene til hele familien. Jeg har sterk tilknytning til slektsnavnet mitt og var IKKE interessert i å gi det fra meg. Enten tok han mitt, eller vi begges, eller jeg beholdt mitt. Punktum. La oss si at jeg het Berg og han het Hansen - nå heter vi "Berg-Hansen".

Skrevet

Jeg synes det er viktig :) Har selv vokst opp med 2 til 3 etternavn på døra/postkassa og det har aldri sett ut som om vi har vært en familie. Synes det av den grunn er koselig om alle heter det samme! Min mann hadde to navn, ett uvanlig og et vanlig -sen navn. Ba han om å kvitte seg med det vanlige navnet og beholde kun det uavnlige, samtidig som jeg tok det uvanlige jeg og etter mye om og men ble det gudsjelov slik :) Ett etternavn på hele familien uten at vi kan forveksles med så mange andre.

Forstår at du ikke vil hete noe med -sen, men forstår også at mannen din ønsker samme navn på hele familien og de vil vel gjerne ofte beholde sitt eget også. Prøv å få han til bare å ta ditt da vel :) Jobb litt med han

Skrevet

For meg er mitt navn viktig, og store deler av min identitet er knytta opp mot navnet mitt. Det er uaktuelt for meg å ta navnet hans. Han har eit heilt greit navn og slekt, men eg er stolt av navnet mitt og slektshistoria (jaja, digger seg sjøl....hehe).

 

Eg og jenta har mitt etternavn, og eg jobber hardt med at han skal ta mitt navn når me gifter oss. Han er ikkje heilt klar for det enda.

 

Ei venninne av meg beholdt sitt eget navn når ho gifta seg. Både fordi mannen sitt navn er veldig vanlig på vestlandet og fordi den eldste sønnen hennas hadde hennar pikenavn. No har ho og dei tre sønnene hennas navn og mannen har sitt. Eg lurer på om han vurderer å skifte, men eg er ikkje sikker.

 

Sidan me kjem frå laaaaangt ute på bygda så er det enda folk som reagerer.....men det er helst ein type mennesker. Uten at eg skal gå inn på kven det er. Det er ikkje den eldre generasjonene som reagerer nei =)

Skrevet

De fleste er vel knytta til sitt eget navn, har en identitet knyttet opp til navnet og kanskje ikkje så villig til å bytte. Jeg hadde et vanskeligt etternavn, måtte alltid stave det til f.eks folk i telefonen, var som oftest feilskrevet på brev ol. Guttene våre fikk mitt etternavn så lenge vi ikke var gift, når vi giftet oss tok vi alle navnet til mannen...et relativt enkelt navn, ikke såå vanlig. Jeg slipper å stave det for noen lenger:)

Synes det er enkelt å bare ha ett navn på familien, uavhengig om det er damen eller mannen sitt slektsnavn som blir brukt, føler det gir oss en ny identitet som familie:)

Skrevet

Hva med å ta hans navn som felles mellomnavn og ditt som felles etternavn?

 

Eventuelt å ta ditt og hans med bindestrek i mellom?

 

Eller at dere tar bare ditt.

 

Det er vel litt stolthet i det for din kjære da ... og tradisjon. Jeg kan jo godt forstå at mennene synes det er stas at konene tar deres navn og dermed lager en familie med samme etternavn. (Samtidig som jeg har full forståelse for damer som ikke vil gi slipp på eget navn og identitet).

 

Her var eg. valget veldig greit. Vi har kjedelige etternavn begge to, så jeg beholdt mitt mellomnavn (ikke spes. på noe vis, men en del av "min slekt"), og tok hans etternavn slik at vi tre som nå er en familie heter det samme...

 

Vet min kjære ble glad da jeg ville ha hans navn, men det var ikke noe han bad meg gjøre, sa bare at han ble veldig glad, så jeg tror det betydde litt for ham.

Skrevet

Jeg har beholdt mitt, noe annet var uaktuelt. Barnet har også mitt navn, for mitt navn er like mye "verdt" som hans.

 

Når navnet ditt er sjeldent, synes jeg det er argument nok, særlig når han er en hr. xxxsen.

Skrevet

Hvis vi gifter oss så kommer vi til å få samme etternavn som sønnen vår. Slik det er nå har jeg mitt, han har sitt og mini har pappans-mitt. Dette fordi mitt er veldig sjeldent og hans ganske vanlig. Valgte å ha med bindestrek, slik at det ene ikke blir mellomnavn og gjerne sløyfes.

Skrevet

Eg vil påstå at for noen er den identiteten relatert til navnet sterkare enn for andre. Dei fleste av vennane mine har ikkje tenkt over 2 ganger at dei vil ta mannen sitt navn, men syntes det var heilt greit å "gi opp" sitt navn. For meg er det utenkelig å gi opp mitt navn, då det er mykje historie med det. Eg setter ikkje mitt navn høgare enn andre, eller påstår at mitt valg er bedre enn andre sine. Det er berre viktigare for meg med navnet mitt enn det eg har opplevd at det er for andre.

 

Andre har mykje av identiteten sin knytta opp mot jobb, kor dei bur, kven dei kjenner, etc..... Me har alle ulike ting me setter "høgare" enn andre. Om du forstår kva eg meiner.

Skrevet

Ja, hvorfor skal disse mennene med kjedelige -sen navn absolutt ha førsteretten til å ha det som familienavnet??

 

Jeg skjønner deg veldig godt, og jeg ville ikke tatt hans navn. Her har vi løst det med bindestrek. Jeg har et kort, sjeldent navn som vi har slått sammen med hans -sen navn, så blir det et helt eget etternavn som bare vi har. Veldig fornøyd med det valget. Men nå var ikke mannen min hekta på at vi skulle bruke hans navn, da han var enig i at det var kjedelig.

 

Men hvis du har et langt navn, så blir det litt vanskeligere...

 

Lykke til!

Skrevet

Jeg har mitt, han og barna hans... Han har et kjedelig sen navn og jeg et unormalt. Men han ville ikke ha mitt for han føler seg nok litt "important" som har en jobb som gjør at mange vet hvem han er og han har to barn fra før han og barna ikke kan ha annet etternavn enn, så da beholdt jeg bare mitt så har de hans.

Skrevet

Det er jo egentlig bare en gammel tradisjon at damene tar mannens etternavn; flere og flere beholder sitt eget, men jeg skjønner jo de som kun tar ett også. Selv er jeg samboer, men dersom vi skulle finne på å gifte oss vil jeg enten beholde mitt, eller ta begges med bindestrek mellom, det har vi gjort på vårt felles barn. Min svoger har tatt min svigerinnes etternavn da hun nektet å ta hans. :-) De lever lykkelig fortsatt, og dette er mange år siden, og jeg vet at hans foreldre reagerte på dette den gang.

 

Hva om dere begge tar hans og så ditt, med bindestrek mellom, så blir det ikke helt likt hun du ikke ønsker å være navnesøster med?

Skrevet

Eg er gift og har tatt min mans navn.

 

Me har "sjeldne" gårdsnavn begge to, mitt er meir sjeldent enn hans. Men eg ville at me skulle ha samme etternavn heile familien, og to så sterke navn hørtes ikkje fint ut sammen :) Og han har eit sterkare forhold til sitt navm enn det eg hadde, så da tok eg hans. + at me har overtatt gården med gårdsnavnet hans,så då vart det eigentleg ganske naturleg.

Har ikkje angra eit sekund.

 

Men ikkje mange av mine venninner og slekt som har skifta navn, eg er nesten unntaket hehe. Heilt greit det. Eit navn er nå eit navn.

Skrevet

Jeg er gift og har ikke tatt hans etternavn, kan ikke skjønne hvorfor jeg skal det. Sønnen vår har begges etternavn. Hvis det er så viktig å hete det samme, så kan vel han skifte navn??

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...