Da lille sarah kom til verden (litt lang)

[Gjest]

Det hele begynte natt til lillejulaften, var på julemiddag hos min søster, vi hadde spist og kost oss.

Satt og skravla i sofaen, klokka var vel ca halv tolv, søsteren mn gikk en tur på do så satt jeg med litt smerter i magen.

Venninna til søsteren min lurte på om jeg hadde det bra, jeg svarte nei det føles ut som jeg skal drite, men likevel ikke også falt det noen tårer.

Det kom mange tak på sidene på magen og bak i ryggen, det var ikke behagelig i det hele tatt.

Da søsteren min kom tilbake etter turen på do, sa venninna til søsteren min at hun måtte ringe sykebilen nå, jeg skjønte egentlig ikke at jeg skulle føde selv.

Søsteren min ringte til pappa for å si at han måtte komme seg hjem, like etter ringte hun også etter sykebil.

Damen på telefonen hørte min pusting og pesing og stønning og sa hun skulle få tilsendt sykebil så fort som mulig for det var føding på gang.

Sykebilen kom fort og jeg ble geleidet ut av huset og lagt på båren, kjørte i hui og hast til sykehuset,siden hun lå i seteleie.

Avtalte at en jordmor fra sykehuset skulle møtte oss på veien, det var utrolig vondt å ligge bak i der og kjenne hver eneste humpel pga bekkenløsninga mi.

Jordmora undersøkte meg i bilen, verken åpningen eller vannavgang, men riene fortsatte og bli sterkere.

Vi var fremme på sykehuset ca halv ett og da ble jeg undersøkt på ultralyd for å se hvordan hun lå, magen min var helt skeiv for hun lå på venstre side.

Fikk satt på Ctg måler og lå der og registrerte hjertelyden, de tok blodprøver osv av meg.

Sa til meg at de skulle få lagt meg inn på ett rom om riene mine fortsatte, og det gjorde dem så da ble jeg lagt i en seng og kjørt inn på ett rom.

Fikk noen sprøyter for å prøve å hindre at riene ble sterkere, da de ikke ville stoppe ble det bestemt at jeg skulle på operasjonsbordet for haste ks om 30 min.

De satte sprøyte nedentil for å bedøve så de kunne sette inn kateter, det var utrolig ubehagelig å sette inn.

Så kom beskjeden at jeg skulle ned, de trillet meg ned og det siste jeg sa før jeg dro inn på operasjonsrommet var at jeg håpet virkelig ikke legen hadde bomma på ul for ellers hadde jeg ikke noe navn eller klær hvis det ble gutt, da lo jm godt.

Når jeg kom inn på operasjonsrommet klarte jeg ikke stoppe og skjelve, det var utrolig skummelt å ligge der og vite at de snart skulle snitte meg.

Legen satte i kanyler på hver hånd det var ikke så deilig, også litt senere satte dem i spinal bedøvelsen, kanylen er mer vond å sette enn spinal.

Fikk også på bandasje på begge beina som de tullet inn litt hardt, det er for å minske risikoen for blodpropp.

Var skikkelig ekkelt å kjenne at halve kroppen min gradvis ble mer og mer lammet, også satte dem i gang med snittet.

Kjente de rykket fælt så jeg bevegde litt frem og tilbake, vesla satt tydeligvis litt vanskelig til inni magen så de måtte bruke litt makt for å få henne ut.

Jeg har ett stort blåmerke på magen og er øm enda pga det, men jeg syns alle smertene er verdt det siden jeg fikk verdens nydeligste datter.

Hun kom til verden kl:02:40 og var 2980gr, 49cm lang og 34cm hodeomkrets, jeg lå en liten stund og ventet på henne for de måtte undersøke henne først.

Søsteren og pappaen min var de første til å se lille Sarah, 15 min senere kom jm inn med henne i armene og holdt henne ved mitt ansikt.

Jeg kysset henne på hodet og tårene bare rant, det var virkelig en helt ubeskrivelig god opplevelse når jeg fikk se henne.

Er så utrolig heldig som er mammaen til lille Sarah, gleder meg til å få mange gode minner og oppleve mye opp igjennom årene med vesla

 

 

 

 

[solstjernen - seksbarns mor]

Gratulerer så mye med overstått fødsel.

Litt dramatisk fødsel, var nok ikke slik du hadde sett for deg at det skulle bli.

Kom hun mye før termin?

(har også opplevd ks p.g.a seteleie, men da kom mi 3 uker før termin - skulle snu babyen i magen men det ble det ikke tid til)

[Gjest]

Tusen takk Deilig å være ferdig med det, koser meg med gullet om dagen.

Ja alt skjedde veldig fort og rakk jo ikke tenke så mye før det hele var over.

Jeg var 38+1 når hun kom til verden, hver glad du ikke har opplevd snuing, det gjorde jeg og fy så grusomt vondt.