Alkoholiker.. (samme som skravle)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Noen som vet hvor mye man må drikke for å betegnes som alkoholiker?

Har noen i nær omgangskrets som drikker vel mye... Så mye at de i mine øyne står veeeeeeldig i faresonen... Men hva kan man liksom gjøre med det?

Noen som har noen erfaringer å dele?

[anne*2barnsmor*]

jeg har selv noen nær som jeg er redd er i faresonen.. men som tegn kan du se om de snakker veldig mye om andre som drikker...og liksom er nedlatende til de..om de sier de har tatt 1(!) glass vin osv.. det er typiske tegn mener jeg...

[anne*]

Er vel ikke så mye du kan gjøre med det annet enn å ta en prat og si du er bekymra.

Sånne samtaler kan jo være veldig vanskelige... og ende med at du blir avvist. Lurt å tenke godt over hva du vil si og hvordan i alle fall.

 

Jeg har sett et par få problemet, og "definisjonen" der var at de ikke kunne drikke uten å drikke seg fulle. Aldri bare ett eller to glass.

Og så drakk de også når de var alene.

[Anonym bruker]

Et klassisk tegn er vel at de benekter at de faktisk drikker ganske mye og ofte. Er et svært vanskelig tema å ta opp med noen. Alkoholikere er også svært gode på å lyge rundt drikkingen sin og de blir veldig gode på å kamuflere mengden eller hvor ofte de drikker. Andre drikker som oftest for å være sosiale- ikke fordi en trenger rusen, mens en alkoholiker like godt drikker helt muttens alene fordi han/hun trenger den daglige rusen.

 

Har selv en far og en bror som er alkoholikere og jeg kan bare snakke ut fra mine erfaringer med dem, men visst jeg var deg ville jeg vert veldig forsiktig med å ta opp dette tema. Da ville jeg vert en veldig nær venn og med sikre "bevis" for at de sliter og trenger hjelp. Kanskje er et familiemedlem eller noen i nær relasjon bedre å henvende seg til med bekymringen?

[Axus' girlfriend]

vanskelig å definere slike ting, varierer jo tross alt fra person til person. Å man kan godt være alkoholiker og bli full hver gang man drikker, som å ikke bli full. Da jeg tok et fag i fjor, sa vår lærer til oss, at definisjonen på alkoholiker er kulturbasert. I frankrike er man for eksempel ikke alkoholiker selv om man drikker to glass vin til middags hver dag, så kultur må taes i betrakning. Men en fin regel er jo at dersom alkoholen lager skader/vansker for den som selv drikker og de som er i personens omgivelser, da har man et alkoholproblem.

I tillegg så ser de det kanskje ikke selv og vil benekte alt om de blir konfrontert med problemet..

[Krøvvel]

vet litt om dette..

 

En alkoholiker har (ihvertfall på et tidlig stadium) tilsynelatende ingen forståelse for at andre kan se dert som et problem at han eller hun drikker så mye.

En alkoholiker vil være egoistisk og velge alkohol fremfor andre ring. Og selv om andre legger opp til alkoholfritt samvær vil ølboksen eller flaska ofte komme frem likevel.

Se etter gjemte flasker og bokser eller halvtomme glass. Oppdaget at min svigermor drakk for mye fordi vi fant vinflasker og halvdrukkede glass overalt.

[Anonym bruker]

Dette er noe vi diskuterer veldig hjemme hos oss for tiden...

 

Jeg har en bror som vi i familien tror har et alkoholproblem. Tror ikke han drikker i hverdagen, men veldig mye i helgene. Det nytter ikke å besøke han i helgene for da er han enten full eller i bakrus og åpner ikke for noen om man kommer på besøk. Han drikker veldig mye når han drikker. Snakker mye om alkohol og fester han har vært på/ skal på. Han klarer aldri å bare ta et glass eller to. Drikker seg alltid dritings. Har opplevd at han bøtter nedpå når samboeren hans går på do o.l. Da drikker han opp alt i sitt glass og i hennes for deretter å fylle opp igjen slik at hun ikke skal se at han har drukket så mye.

Sist de var her på besøk til oss var nå 3 juledag. Vi hadde pinnekjøtt med øl og akkevitt til. Da drakk han 6-7 akkevitter til og ikke noe annen drikke. Virket som om øl var for svakt for han. Han var full før vi gikk fra bordet. Etterpå drakk han nesten opp ei flaske konjakk. Mannen min rakk bare å drikke 2 glass før det var tomt. I det siste har han begynnt å krangle veldig i fylla også. Er i mot alt og alle. Virker deppa når han blir full.

Tror det er på tide med en alvorsprat med han. Jeg er den som står han nærmest(uten om samboeren hans) og som han kanskje kan innrømme det overfor. Ser for meg at han kommer til å bli sint men det får våge seg. Klarer ikke å se på dette lengre.

 

Signerer denne med anonym jeg.

[Anonym bruker]

-Hvis de lyver på mengden (et par halvlitere, så er det egenlig fem)

-Hvis de MÅ ha en øl, noe annet alltid tilgjengelig i hus

-Hvis drikkingen gjentatte ganger går ut over familie, venner og jobb ("alle" har vel "driti" seg ut i fylla, men det er snakk om å lære av sine feil)

 

Det er mange skjulte alkoholikere og rusmisbrukere i dette landet.

 

Det kommer an på hvor nær personen er deg, men det er viktig å trå varsomt fram, for den enkleste løsningen for personer i denne situasjonen er å benekte og at alle andre er "idioter".

 

[Anonym bruker]

-Glemte en ting:

Hvis personen blir kritisert for drikkingen sin blir han gjerne rasende, eller har en lang remse med unnskyldninger for å drikke,

Er jo så varmt og fint i været, deilig med en kald pils,

Er jo regn og kjedelig ute, deilig med en pils osv.

[Anonym bruker]

Tjaaa...

 

føler at mye av det som har vært nevnt tidligere er veldig klassisk...

 

Har en venn av familien som drikker hver eneste kveld , fra kl 19 til kl 21 , så legger han seg. Han er alkoholiker.

 

Har en tante som alltid inviterer på middag , og enorme selskap.. Kun for å få drikke.. Hun åpner en rødvin til sausen , så drikker hun flaska før gjestene er kommet. og forsetter utover natta , selv om gjestene går hjem kl 22. Så ringer hun rundt til folk , å fylle prater..

Hun er alkoholiker.

 

Så er det da en kamerat av samboeren min da.

Han drikker ofte i jobbsammenhegn. Fordi det forventes , store middager , kveldsmøter , osv.

Han drikker minst 1 gang i uka , vanligvis 2...og mer til..

Når vi er hjemme hos dem på middag , / sammenkomst , drikker han ( og resten av folket) seg fulle.. og drikker cognac som vann.

Han står opp dagen etterpå , å er helt fin i kroppen , mens resten er driiiiit dårlige.

Han er ganske herdet...

Han bryter avtaler som f.eks : Skulle hjelpe oss med flytting , og skulle stille med bil og henger.. Men vi hørte aldri noe fra han den dagen vi skulle flytte ( hadde avtale om kl 11.) for han sov... fordi han la seg kl 0900 på morgenen , etter heftig nach .....

 

Han har dager han må droppe jobb , ofte er det slik at han ikke kan hente ungene på trening, hos venner , osv pga han har tatt seg et glass vin.

I helgene er han ALDRI kjørbar etter kl 20.

For han drikker en øl eller to , eller vin , eller eller....

 

Så han karaktiserer jeg som alkoholiker.. Selv om han hverken er utagerende , har unnskyldninger , må ha ute pils , eller noen av de klassiske unnskyldningene...

Han bare drikker noe enormt..

 

 

Å ta dette opp med folk som står enn nært er fryktelig vanskelig da..

[Anonym bruker]

Jeg mener man skal være litt forsiktig med å kategorisere folk som alkoholikere. En person som feks bare drikker i helgene er ikke alkoholiker. Derimot kan vedkommende ha et alkoholproblem, hvis han eller hun blir altfor full, blir uhorvelig kranglete, eller på annen måte ikke takler det. På samme måte synes jeg det blir feil å si at man alltid har et problem hvis man drikker alene- det er mange som drikker alene nå og da uten å ha et alkoholproblem eller være alkoholiker. Blir det derimot for mye, for ofte, eller hvis det skaper problemer feks i forhold til jobben, begynner varsellampene å lyse hos meg.

 

Jeg tror det finnes en gråsone som er relativt stor. Min far, for eksempel, drakk nok i overkant av det som er bra. Men han taklet jobben og familielivet helt greit, og i ettertid har jeg tenkt at jeg nok var litt for streng i bedømmelsen av ham. Om han tok seg en pils eller to litt for ofte, var det egentlig min sak? Så lenge det ikke gikk ut over meg, og han ellers var en alle tiders pappa (og ektemann)?

 

Min onkel, derimot, var over grensen. Av typen som gikk glipp av datterens bursdag fordi han festet for mye kvelden før, og alltid ble fullest og kranglet mest. Han vil jeg nok karakterisere som alkoholiker, eller i det minste at han har et problem med drikking.

 

Huff, dette ble langt. Og hva var det egentlig jeg prøvde å si? Jo, at det er en relativt glidende overgang fra "normal" bruk til misbruk, og at jeg tenker man må gi andre voksne ansvaret for sitt eget liv. Så lenge det er innenfor det som kan forsvares som normalt, men mye. Blir det derimot store mengder, for ofte, for mange ekle situasjoner, eller mye hemmeligholdelse, ville jeg tatt det opp med vedkommende- hvis vi var nære nok. Men det er jo ikke sikkert det ville hjulpet, mange med alkoholproblemer er fryktelig gode til å "forsvare" sitt eget misbruk og vil helst ikke se hva de gjør med seg selv...