☆Pacific sunset☆ Skrevet 29. desember 2007 #1 Skrevet 29. desember 2007 Vi har to barn fra før og jeg har alltid hatt et ønske om å adoptere "sistemann"... Tenkte først da nr 2 var kommet at det er mer enn nok, men klarer ikke legge vekk ønsket om å få adoptere et barn.. Nå lurer jeg på hva din mening om å adoptere ett barn når man har biologiske barn fra før er... Jeg er litt engstelig for at adoptivbarnet vil føle seg utenfor? Jeg er 110% sikker på at jeg kommer til å elske dette barnet like høyt som "mine egne" men tenker veldig på hva dette barnet vil føle... Synspunkter?
selfangerkjerringa Skrevet 29. desember 2007 #2 Skrevet 29. desember 2007 Har faktisk tenkt på nøyaktig det samme selv Har to flotte jenter, og foreløpig er det nok. Men om det blir et tredje barn blir det adoptert
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 29. desember 2007 #3 Skrevet 29. desember 2007 Høres ut som en flott tanke!! Kommer til en allerede kjærlig familie med mange barn
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 29. desember 2007 #4 Skrevet 29. desember 2007 Med mange folk mente jeg*
Gjest Skrevet 29. desember 2007 #5 Skrevet 29. desember 2007 Jeg ville aldri tatt sansen på å adoptere etter at jeg hadde fått egne barn, da ville jeg hvertfall adoptert 2 stk sånn at den ene ikke ville følt seg utenfor.
Mrs. X Skrevet 29. desember 2007 #6 Skrevet 29. desember 2007 Syns det er en flott ting jeg, har ingen negative tanker what so ever. Det er så mange barn som trenger trygge,stabile hjem hvor de er ønsket og elsket. Skjønner tanken din om hvordan dette barnet kan komme til å føle seg, men så lenge dere er bevisst på dette er det jo opp til dere:) Men nå har jeg ingen erfaring med adopsjon heller da...
3 sjarmtroll <3 Skrevet 29. desember 2007 #7 Skrevet 29. desember 2007 Jeg vet om en familie som hadde 3 biologiske barn og som valgte å adoptere ei lita jente fra Kina. D har gått kjempebra, og storesøskene forguder henne ;o) Synes dere skal gjøre d hvis dere føler veldig for d! Selv har jeg lyst å vært fosterfamilie for barn her i Norge som ikke har d så greit hjemme når minsta blir litt større, men mannen min vil ikke... Tar d heller igjen ved å jobbe som frivillig med barn gjennom Røde Kors )
selfangerkjerringa Skrevet 29. desember 2007 #8 Skrevet 29. desember 2007 Vi har forøvrig også snakket om å være avlastningshjem eller fosterhjem etterhvert (når jentene er blitt så store at de går på skolen begge to).
rødhette* Skrevet 29. desember 2007 #9 Skrevet 29. desember 2007 Jeg er sikker på at de som adopterer, og dermed dere også hvis dere skulle gjøre det, vil gjøre alt dere kan for at barnet skal føle seg like velkomment og som en like stor del av familien, som de andre. Tenk så heldig det barnet er, som er spesielt valgt ut til å bli en del av familien deres! Lykke til med avgjørelsen
selfangerkjerringa Skrevet 29. desember 2007 #10 Skrevet 29. desember 2007 godt sagt, rødhette! Er akkurat sånn jeg tenker jeg også - et barn som er adoptert er jo utvalgt må da kunne veie opp mye det vel
☆Pacific sunset☆ Skrevet 29. desember 2007 Forfatter #11 Skrevet 29. desember 2007 Takk for alle innspill/meninger.. jeg føler veldig for dette... er jo en lang prosess å gå, men dette er noe vi virkelig ønsker Klem
Winterlady Skrevet 29. desember 2007 #12 Skrevet 29. desember 2007 Kjenner to som er adoptert. Begge fikk da søsken som var adoptivforeldrenes biologiske barn, og begge har et veldig godt forhold til sine søsken i dag. Ingen av dem har slitt med det så vidt jeg vet, og begge er harmoniske mennesker synes jeg... . Så lykke til med adopsjonen hvis dere vil!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå