Tvangstanker - mannen min tror meg ikke.

[mamma-til-2-jenter]

Jeg har en periode slitt mye psykisk - spesielt med tvangstanker og angst. I dag sliter jeg med dårlig hukommelse, og jeg tror at tvangstankene delvis er skylden i det. Mannen min har aldri hatt noen form for psykiske lidelser, og forstår meg ikke. Han tror rett og slett ikke på meg.

 

Hva mener dere?

- Jeg gikk maange ganger hjem igjen for å sjekke komfyr, om døra var låst, om kraner var avskrudd osv osv.

 

- Jeg unngikk i størst mulig grad å skrive noenting (f.eks brev, skoleoppgaver osv) fordi jeg i ettertid fikk det for meg at jeg hadde skrevet noe galt (f.eks perverst).

 

- Jeg fikk ofte panikk, f.eks etter et besøk på butikken. Hvis jeg ikke husket hvilke sko jeg hadde brukt, trodde jeg at jeg hadde gått uten sko.

 

- Det samme kunne skje hvis jeg tenkte på jobben for 3 uker siden. Hvis jeg ikke kunne huske hvilke klær jeg hadde, trodde jeg at jeg hadde vært naken.

 

- Jeg sluttet omtrent å kjøre bil, fordi jeg til stadighet trodde jeg hadde kjørt over noen.

 

- Sov nesten ikke om natta. Fikk det for meg at jeg hørte stemmer (selv om jeg nok bare holdt på å sovne). Jeg har nok aldri virkelig hørt stemmer.

 

I flere år gikk jeg rundt med bekymringer døgnet rundt, jeg var rett og slett et nervevrak. Men jeg skjulte det godt. Mine nærmeste ante nok at noe ikke var helt riktig, men jeg har aldri hatt noen hjelp for det. Alle mine tanker gikk bort på unødvendige bekymringer.

Jeg har fortsatt noen tullete tanker i hodet, men i dag fungerer jeg bra.

 

Noen som har noen erfaringer med dette? Kan jeg gjøre noe for å "trene opp" hukommelsen?

[solastråler]

Finnes mange måter og trene hukommelsen på, men jeg ville gått til fastlegen min og fortalt han/henne hvordan jeg hadde det og bedt om hjelp. Da vil du få bedre hjelp til og trene hukomelsen din på og du vil møte noen som tror på det du sier og som hjelpe deg gjennom dette du strever med

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Vet du, jeg syns du skal slippe å slite med disse tingene alene! Selv om du er bedre nå, så kan det hjelpe deg å få snakket med noen som har ekspertise på området og som kan hjelpe deg til å komme over de tingene som har vært og inn på et godt spor..

[Gjest]

Veldig bra at du ikke sliter så fælt lenger. Det er anstrengende å ha det sånn og konsentrasjon og hukommelse kan lide fælt under det. Nå er jeg ingen lege eller forsker men tror det kan ha sammenheng med at sånne ting går ut over hvile og søvn som er veldig viktig for hjernen. Du sliter fortsatt med noen tanker, kanskje du anstrenger deg fælt for at alt skal virke så normalt? Du kan bli mye bedre om du bare får slappet av nok, tror jeg. (psykisk altså. Å sitte i en stol vil nok ikke gjøre stort:) ) Hva mannen din tror eller ikke tror på dette tidspunktet er ikke så fryktelig viktig. Det som er viktig er at du får hjelp for det som plager deg før det blir værre igjen. Det trenger jo ikke å bli det, men i stressperioder o.l. kan det bli et prblem. Jeg ville nok ha gått til fastlegen og fått en henvisning.