Åpen kiste i begravelse

[Northernlights]

Nå..nå har jeg enda et lite "problem"; hvordan forklare gubben at jeg ikke ønsker å se svigermor ligge i en åpen kiste???

Jeg ønsker heller ikke at barna skal se henne ligge i kista (Og ikke ønsker de det selv heller..)

 

Tenkte rett og slett bare si:"I want to remember her as she was alive..."

 

Jeg går gjerne i begravelsen,men da etter at de lukker kista.

Det skal være tale av presten ved grava, og ikke noe inne i kapellet,annet enn "visningen"..Som jeg ikke vil være med på....og ikke vil utsette barna for.

 

 

 

[brooklyn]

synes det er helt kurant å si det som du har sagt her. Jeg har valgt å ikke se noen av mine døde besteforeldre da jeg vil huske dem slik de var da de var i live.

Har vært med på vaken, men ikke gått frem til kisten. Husker da sykehuspresten prøvde å presse meg til å se min døde farfar. HUn bakket kjapt unna.

 

er veldig glad det ikke er vanlig med åpne kister i begravelse i norge. Men det er en helt kurant ting å ikke ville se den døde.

[Sentralstøvsugeren]

Jeg er vandt med åpen kiste...Da jeg tok utdannelsen min, ble vi anbefalt å la barna velge selv hva de ville. Begge mne ville ved første anledning. Eldste som da var 9 stod bare i døra, minste på 5 ble så lykkelig over å se at det ikke bare var skjelettet som lå der.....

Forklar mannen din at det ikke er rett for deg, men la barna bestemme selv hva de vil.....

[(S)TinkerBelle <3]

.... tror verken du eller barna har vondt av å se en død person.. skjønner ikke hvorfor dagens unger skal beskyttets mot det meste.. det er nå min mening.

 

og ungene dine kan vel få et valg om de vil se farmor eller ikke?!

 

 

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jeg har sett både min bestemor og min bestefar i åpen kiste i minnestunden.. For meg var dette veldig fint og jeg fikk tatt farvel på en måte som jeg aldri hadde fått ellers. Var også med å lukke kisten til min bestemor..

 

Dette var selvfølgelig helt valgfritt og hver og en tok en avgjørelse på om de ønsket en slik "visning".. Derfor syns jeg ikke noen har noen rett til å reagere om du eller barna velger å la være å se den åpne kisten. Man burde ikke måtte "forklare" seg på noen annen måte enn at man ikke ønsker det og ønsker å minnes den døde slik de var i live..

 

Mitt råd er derfor å fortelle mannen din dette akkurat slik, han vil nok forstå, dette er jo et sårt om vanskelig emne..

[Gjest]

Syning sier vi hehehe og ikke visning. Er det ikke bedre med en syning før selve begravelsen og så lukke kisten? Folk må jo få velge om de vil se eller ikke.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jeg forøvrig enig i at det er en avgjørelse barna bør få ta helt på egenhånd, om noen av dem ønsker det, syns jeg de bør få lov til det..

Selv de minste..

[selfangerkjerringa]

Her er vi HELT på linje, Northern! Jeg vil huske folk slik de var i live. Jeg vil se bilder av dem, og skape egne bilder. Ikke se et tomt skall. For face it - det som ligger i kista er et skall, det er ikke personen vi en gang kjente og var glad i. Slik ser jeg det i hvert fall.

 

Si det akkurat som du har foreslått

[olla]

Det må han vel bare godta, selv om han ikke helt forstår det?? Ulike skikker må tolereres og respekteres, synst nå jeg!!

[Darth Vader]

Jeg tror jeg hadde respektert mannen min her. Hvis mannen min vil ha faren sin liggende i åpen kiste så må jeg bare respektere det.

[Odine!]

Også for meg er det rart med åpen kiste i begravelse.

 

Men jeg vil si noe om det å se en død person. Det er egentlig ikke så ille. Det som slår en mest, er fraværet av liv (en "død person" på film/tv ser ikke så død ut som i virkeligheten), og det er rart, men ikke ekkelt.

 

Hvis du ikke vil, synes jeg du ikke du skal se henne, med mindre det kommer i veien for mannens ønske om åpen kiste(det må han få bestemme), og barna må også velge selv.

 

(før i tida var det forresten ikke uvanlig å ta bilder av de døde - ofte hadde man ikke tatt seg tid og råd til å ta bilder før, så dette var eneste bilde av personen...)

[solstråle69]

Jeg ville valgt å se henne. Jeg fødte vår døde datter i uke 31, hun var jo så godt som fullbåren. Vi hadde åpen kiste, og lukket den selv i begravelsen. Noen familiemedlemmer ønsket ikke å se, og det er de som angrer i ettertid. Snuppa vår som da var 20 mnd så også, tror ikke hun har tatt skade av det - tvert i mot.

 

Tror uansett ikke det er noe problem hvis du/dere ikke vil se henne, det er bare å la være. Men uansett vil jeg oppfordre deg til å gjøre det, det gir en fin "ro i sjelen". Og du vil uansett huske henne som hun var. :-)

[Gjest]

Synest det er ein fin måte å si det på eg. Eg har valgt å ikkje gå på "visningen" akkurat fordi eg ønsker å huske personen slik eg såg den for siste gang...

Men storesøster såg farfaren når han døde (var 4,5 da), og det er eg i grunn glad for. Hu hadde mista ein onkel 6 mnd før, og den begravelsen kunne hu ikkje vera med i. Så etter hu såg farfaren og etter begravelsen, snakka hu plutselig masse om onkelen og. Trur det var godt for henne, for hu skjønte nok meir om døden etterpå... At det ikkje er ein skummel ting.

[Mrs. X]

Jeg er glad for at jeg så mine besteforeldre døde, var tenåring da. Da så jeg at de hadde det gått videre for "de" var ikke der, bare legemet. Sjelen hadde gått videre.Høres kanskje rart ut, men sånn var det for meg.

 

Når det er sagt, syns jeg det er opp til hver enkelt om de vil se eller ikke. Barna bør få velge selv.

[Mrs. X]

Forøvrig syns jeg din forklaring er god, at du vil huske henne i live.

[Northernlights]

Jeg respektere mannens ønske om å vise henne frem, men jeg selv ønsker ikke se henne,og det vil ikke barna heller (de som er 9 og 15)

Det er ikke deres farmor,men "stefarmor" om man kan kalle det det.

Vi kan holde oss i bakgrunnen til neste "skritt" i seansen..

 

Jeg har sett lik før. Og vært i åpne kistebegravelser før,og ikke tatt meg "nær" av det. Men akkurat denne gangen føler jeg det er feil for meg, og jeg ønsker det ikke selv.

Men at mannen min ser det helt naturlig,det er OK.

Han skal være der sammen med henne i en time, og da kan alle som vil komme inn i rommet.

 

Men jeg og barna mine vil ikke det, og det bør respekteres like mye som jeg respekterer at han ønsker se henne.