Sitter her og gråter er sur og lei meg! litt lang

[mammaen til Martine og Julie]

Har feiret jul med min familie i år som bor 45 mil unna hadde det kjempe koselig og da vi skulle reise tilbake 3 juledag lurte søsteren min på om hun kunne bli med oss tilbake og det var greit så lenge vi fikk plass til henne og det gjorde vi! Vi reiste tilbkae tidlig siden vi driver å pusser opp og sambo ville gjøre det mens han hadde fri. Så etter 3 juledag har han vært SUR nesten ikke pratet til meg. Spurte om hva det var, trudde vi skulle kose oss i romjulen jeg være en familie, jo sa jeg du insisterte på å pusse opp å da tenkte jeg det var greit med litt selskap. Igår var vi bedtpå nabo fest og vi skulle dra alle 3 helt til barnevakten ble syk. Så han sa at jeg og søs kunne dra! Gjorde det og kom hjem kl 2 inatt da lå han i sengen og var pottesur,hva er det spurte jeg gidder ikke prate med deg sa han! Skikkelig hyggelig. Han ene naboen kom over til han igår å tilbydde å låne babysitteren slik at han kunne ta en tur,(så det er sikkert meg han er sur på pga av det) Kjenner jeg får nok nå! Har vurdert å reise fra han før, han står aldri opp med barna tar ikke intiativ til å finne på noe med de på egenhånd. Begge mine er skikkelig mamma dalter og tåler ikke at han steller dem og div.Den uken jeg jobber sent så er alltid moren hans her virker som han ikke klarer å være alene med de! Kjenner at jeg er dritt lei får ingenting tilbake!!! Er ikke bare han som skal sove til kl 10 hver dag og jeg må opp tidlig. Jeg steller alltid barna om morgenen om jeg begynner tidlig eller sent. Ingenting av det jeg gjør er bra nok han retter alltid på ting når jeg har ryddet og det ber ikke moro å føle at ingenting er bra nok! Hadde en episode i høst da han hadde vært på fest og eldste datteren vår lå i sengen vår og han spydde i sengen i håret hennes og jeg måtte opp å dusje henne midt på natten,da skjønte han ikke hvorfor jeg overdramatiserte han ble jo bare dårlig! Er det noen plass jeg kan ringe få råd eller prate med noen?? Trur jeg har det bedre alene. Han kommer til å si at jeg får dra uten barna men det kommer jeg aldr til å gjøre!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!1

[Gjest Sekretøsa]

Uffa, det der er ikke noen god følelse, been there, done that.

Det kom til et punkt hvor jeg fikk nok, og flyttet.

 

Men, har du prøvd og foreslå terapi? Rådgivning, diverse?

 

Sender deg en god klem, og masse medfølelse!

[Gjest]

Kanskje du/dere kan få hjelp på kommunens familivernkontor? Uansett - høres riktig ut å gjøre noe ja. Trøsteklem:-)

[mumimammaen]

uff, så leit:-( kanskje du burde få barnevakt til ungene og si til han at dere MÅ prate ut om dette. men vet, det er ikke alle mannfolk som er så pratsomme av seg. men det er vel bedre å ha pratet og prøve å ordne opp for alle sin del.. men du burde IKKE godta at du skal gjøre alt.