Adalis Skrevet 28. desember 2007 #1 Skrevet 28. desember 2007 Jeg har skrevet om temaet her inne før, en gang under nicket mitt tror jeg, og så har jeg rbukt anonym-nisk noen ganger. Dette er noe som har plaget meg i mange, mange år... Jeg har alltid visst at det var en mann som var "den store kjærligheten". Jeg fikk han ikke, giftet meg og fikk barn med en annen. Drømte alltid om han andre.. Vi ble separert og jeg møtte igjen "den store kjærligheten". Plutselig hørte jeg ikke mer, men jeg klarte enda ikke glemme han... Jeg og mannen ble sammen igjen, men det var noe som manglet.. Jeg tenkte mye "hvis, hvis" om han andre, og jeg følte jeg brukte han for å drømme meg bort. Så en dag i høst, etter jeg lenge hadde vurdert å gå fra mannen min, sendte jeg melding til han andre, og sa ting rett ut. Han fortalte meg at det aldri hadde kommet til å bli oss uansett. Jeg hadde jo regnet med det svaret på forhånd (han har dame), og trodde da også at jeg skulle klare å glemme, og da kunne virkelig prøve med mannen min igjen. Men nei, det som skjedde var at jeg ble enda sikrere på at jeg ville skilles. Utrolig, ja.. Jeg skjønte da at det ikke var han andre som hadde gjort meg usikker, det var ikke han som gjorde at jeg ikke klarte å elske mannen min, det var bare slik ting var. Så for meg var det positivt å virkelig blottlegge meg... Mulig gresset ikke er grønnere på andre siden, men er det ikke grønt der du er heller, så kan det jo ikke bli værre...) Jeg fant ut at jeg heller vil leve alene resten av livet om jeg gmå det, istedet for å leve med min eksmann. Jeg drømmer fortsatt om han andre, og vet at de følelsene aldri vil gå bort, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke gikk fra mannen min pga en annen. Det synes jeg var veldig godt å få visshet om selv! Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men det var nå min historie. Takk til alle som har svart meg ang dette dilemmaet flere ganger i løpet av ett par år, selv om dere ikke har visst det har vært meg. Og ett tips, vurderer dere å gå fra mannen, så forestill dere alternativet å være alene, eller å være med mannen/samboeren deres. Det gav meg siste dyttet i ryggen, når jeg skjønte at jeg hadde det bedre selv, og at det IKKE var drømmen om en annen som gjorde at jeg ville gå.
Skravlemamman Skrevet 28. desember 2007 #2 Skrevet 28. desember 2007 Så fint skrevet:-) Håper du har det godt nå da, og at kjærtligheten ligger på lur i det nye året;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå