Katt + baby = sant...?

[Sannali]

Hei!

 

Lurer på om det er noen der ute med erfaring med (krevende) katt og nyankommet baby.

 

Vi har en ni år gammel Bengaljente som er svært knyttet til meg spesielt. Har vært 100% sykemeldt siden august/september så hun er nå mer "mammadalt" enn noensinne.

Hun har ikke vært "utsatt" for babyer før, og de fleste rundt, inkludert oss, lurer på hvordan det skal gå når vi får baby over nyttår.

 

Har tidligere hørt at man bør trappe ned på oppmerksomheten til husdyrene gjennom svangerskapet (sette av en time til kos etc), men det har vist seg å være komplett umulig i dette huset:)

 

Erfaringer, råd og tips mottas med takk:)

 

 

 

 

 

 

 

[Marit82]

Denne dytter jeg...

Har endel overhysteriske rundt meg, så her vil jeg høre hva dere evt skal gjøre.

 

Personlig tror jeg det skal gå bare bra , å kommer til å la katten bli kjent me babyen og få lukte seg ferdig på den.

 

 

men hva mener dere?

[Sannali]

- opplever du også at enkelte har HØRT om katter som har drept babyer?

 

jeg har sagt at hun skal få være med på alt så lenge hun ikke er aggresiv, i beste fall kommer hun til å oppføre seg som om det er hennes baby, i verste fall som om hun er min baby:)

[Anonym bruker]

Jeg har katt.Det jeg ser, er at det går helt fint å ha katt, men en må ikke la dem være alene. Katten reagerer ikke mye. Han er nysgjerrig i starten og vil snuse, men så dabber det av. MEN!!!!! Han har enkelte ganger forsøkt å angripe babyen/ungen når den skriker mye! Så vær obs!!! Angrepet har skremt vettet av meg, for de kommer helt plutselig og den går resolutt mot halsen!! Det hjelper ikke at jeg tar babyen opp. Den har forsøkt å angripe babyen mens den har vært i fanget mitt også. Nå går det ganske automatisk med meg: hvis babyen begynner å skrike lukker jeg døren slik at katten ikke kan komme inn, eller hiver den ut. Senere, når babyen får mer sutregråt har det gått bedre. Det er tydeligvis høye skrik (høye toner) som får den til å reagere. Senere har det ikke vært noe som helst før barnet mitt prøvde begynte å reise seg opp. Det så tydeligvis katten som en trussel!?!?! Angriper barnet bakfra og går mot halsen..... Har bare hendt 2 ganger, men fy f.....så sinna jeg ble!!! Jeg trykte katten mot gulvet og brølte til den!!! Den har ikke gjort det etter at jeg reagerte på samme måte senere en gang.... Du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å avlive katten.....men så har vi også valgt å ha katt, og må ta følgene deretter. Noe jeg også mener innbefatter de utfordringer som kommer.... MEN, hadde den angrepet noen andres barn, så hadde jeg avlivet den.....

[Anonym bruker]

Jeg må tilføye en ting til: katten er verdens herligste katt ellers, og nå når barna er blitt store har vi ikke hatt episoder som har vært skremmende! Katten tolererer faktisk ganske mye fra barna, og viser helt tydelig at den er glad i barna :-)

[ja08]

Da jeg fikk baby for noen år tilbake var min katt et år. Hun hadde fått mye oppmerksomhet og gjorde et par småting som jeg tolket som sjalusi. Bla.rev hun ned rosene jeg hadde fått i barselgave og hun tisset en gang på håndkleet på stellebordet og lagde klorehull i stelleunderlaget. Hun er ellers veldig veloppdragen og snill. Idag er disse to bestevenner. Katten og jenta mi er gjensidig glade i hverandre, faktisk får jenta mi gjøre mer mot katten enn noen annen. Det virker som katten viser en ekstra tålmodighet og lar henne tøye strikken mer enn noen annen. Men, når det skal være sagt så har vi hele tiden fulgt opp jenta vår og lært henne å tolke katten og bla la henne være i fred når hun feks vifter med halen og har ørene bak. Katten kan klore henne, men det er etter å ha visst andre kroppssignaler uten å bli forstått og hun velger å klore henne da på hendene. Fornuftig katt som er gull verdt og et fullverdig familiemedlem. Eneste man må passe på med de bittesmå er at ikke katten sovner oppå dem slik at de ikke får puste. Bruker iallefall alltid myggnett over barnevogn som står ute med baby oppi. Huffda dette ble langt, men lykke til!

[Anonym bruker]

Det er jeg som har skrevet om katten som angrep. Vil skrive under på det som ja08 skriver: en må passe på å lære barna å tolke katten. Hvis katten ligger og gang på gang viser med advarselbitt (åpner munnen og viser med sakte bevegelse at den vil bite) uten at barnet reagerer (og de vet! men terger), så har jeg ikke kjeftet på katten, men på barnet! Barna mine vet nå inderlig godt hva katten mener når den slår med halen og legger ørene bakover, så det går helt fint :-) Barna er nå veldig snille med katten, og leker fint med den. De har helt tydelig glede av vennskapet!

[Anonym bruker]

Ekstremt men:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/03/08/460010.html

[Ella_A♡-Fødeklar-]

Har en super kjælen devon rex her i huset...som helst ligger oppå oss døgnet rundt om han får..men regner med det ska gå bra. Kommer ikke til å la ham være alene med babyen, såklart.. Men tror det skal gå bra ellers..snill som ett lam. Bare passe på å ikke glemme dyra..gi de kos og oppmerksomhet..da tror jeg det stort sett går fint..

[Ella78 m/ A&M]

Vi har en katt som kommer til å være halvannet år når babyen kommer. Det er vårt første barn, så eneste erfaring pus har med små barn er min nevø og niese. Pus springer og gjemmer seg for ettåringen, han er ikke helt trygg på henne men har ikke gjort noe mot henne, bare rømmer unna. Fireåringen får lov til å kose med pus.

 

Jeg har lest at katter er mer tolerante overfor barn de vokser opp med, det vil si at enten katten eller barnet er nyfødt fra første møte. Det innebærer at en kattunge som kommer inn i en barnefamilie vil tolke barnas væremåte på en "menneskelig" måte, ikke slik instinktene ellers ville tilsi (et smil fra et blidt barn, hvor barnet viser alle tennene og stirrer direkte på katten ville jo i naturen vært en trussel, men kattungen klarer å overstyre instinktet når den vokser opp med det). Det gjelder også en voksen katt som plutselig får en baby inn i livet sitt. Katten forstår at dette er et "nytt" menneske og overstyrer instinktene. Babyen får mye mer slingringsmonn. Det er nå det jeg har lest. Jeg kommer til å følge nøye med på pus sin holdning til babyen, håper det går bra. Han er jo så glad i å sove sammen med oss, så det blir nok min største bekymring, at han skal legge seg opp på barnet og hindre det i å få puste. Mye å tenke på, men det går vel stort sett bra, vil jeg tro.

[ja08]

Huff! Ja, det var en ekstrem historie. Lurer på om det var rabies katten hadde. Iallefall er vi trygge i Norge.

[Plopp]

Vi har 2 innekatter och vi har köpt ett kattnät att ha över sprinkelsängen om natten.

Är lite tungvint för man måste knyta upp nätet på vartfall 2 ställen för att få upp det så i början när babyen kommer vakna mycket på natten så blir det nog ganska jobbigt....

Men känner jag vill ha nät iallafall.

 

Annars har vi bara tänkt att låta katterna undersöka babyen på egen hand. ( under övervakning såklart )

När vi haft babyer i huset på bersök har de sprungit och gömt sej och inte kommit fram förrän babyen åkt hem... ;-)

 

Våra katter är världens snällaste, de har aldrig klort oss eller fräst mot oss eller liknande.. Men har ändå i bakhuvudet att det ÄR rovdjur och de kan reagera på ting.

Speciellt som att bli avundsjuka som andra skriver.

 

[Leveringsklar i februar:-)]

Jeg har en katt som ser på meg som mamma'n sin omtrent og vi var veldig bekymret for sjalusi med førstemann. Det gikk over all forventning og ble aldri noe tull:-) Det jeg gjorde var å invitere katten når hun var interessert opp på fanget under amming f.eks, og lot henne legge seg på den delen av fanget som var ledig. Så passet jeg på at jeg også bestemte når hun hun skulle ned og ikke alltid tillot henne å komme på fanget hvis hun hoppet opp. Mao, jeg bestemte! Så sørget jeg for at hun fikk kos alene når babyen sov for å unngå sjalusi. Nå er gutten vår straks to år, og hun legger seg heller under sofaen hvis hun synes han er voldsomt aktivt (løper rundt og leker f.eks) og tolererer veldig mye hard kos fra sønnen min. Men vi har også snakket guttungen til rette og lært han hvordan han skal kose med pus, så her må begge oppdras:-) Lykke til!!!! PS: katten har aldri noensinne lagt seg i sengen til barnet, kanskje fordi hun fikk komme opp i sengen til meg? Selv ikke nå går hun inn til han, men legger seg på min plass i sofaen om natten. Men vi er obs på at situasjonen kan endre seg med nr to, hvis hun f.eks synes det blir for mye barn... Slutter meg til det mange har sagt, husk at det er dyr og barn og dyr skal ikke være alene...