mamman til nyttårsbarn Skrevet 28. desember 2007 Forfatter #26 Skrevet 28. desember 2007 Ja, har jo kjent han i noen år... Jeg vet at han virkelig ha meg, det er ikke det som er problemet... Jeg må nok bare fikse forholdet mellom sambo og meg
Gjest Skrevet 28. desember 2007 #27 Skrevet 28. desember 2007 Ja, skjønner. Men ditt nåværende forhold er kanskje best og satse på uansett, som noen over her sa, kjedelige forhold er de letteste og fikse. Hva med å skaffe dere noen felles interesser? En kveld barnefri i mnd? 13 år er ganske lenge hvis du er 32 år, og det er nok ikke verdt å bare kaste bort til fordel for en flørt. Men, masse lykke til videre!;-) Og,- husk og oppdatere oss om hvordan det går!;-)
Gjest Skrevet 28. desember 2007 #28 Skrevet 28. desember 2007 Jeg har ingen planer om å fortelle deg hva du bør eller ikke bør gjøre, for det finner du ut av selv. Men jeg vil fortelle litt fra mitt liv:) Jeg var sammen med Mr Boring himself, forholdet hadde skrantet over lengre tid og var bare dritt egentlig. Vi var møkklei hverandre begge to, han fordi jeg ville ut i verden, ut på byen, leve og ha det moro. Jeg fordi han foretrakk stille hjemmekvelder med fotball på tv (zzzz) Jeg traff igjen en gammel flamme og tok opp tråden litt med ham, ting utviklet seg og han er meget intens, spesiell og sjarmerende. Men etter litt tid kom jeg faktisk frem til at han var for intens for meg og presset mine grenser utover hva jeg ønsket. Jeg ble på en måte overstyrt litt fordi han hadde en egen måte å snakke til meg på som jeg ble opphengt i. Den var en del av hans intensitet og sjarm så den kunne jo ikke fjernes. Og mens ting var på sitt aller mest intense med denne mannen, ting var på sitt aller verste hjemme med samboeren (for forholdet var ennå ikke over, samtidig som det ikke faktisk var innledet noe med den andre heller, vi var på "cafestadiet". Og der stod han en dag (eller satt egentlig) mannen eg er gift med i dag. Han var en salig blanding av de to andre. Med lidenskap for litt liv og action, samtidig som ei flaske rødvin og hjemmekos var noe han satt pris på. Vi satt faktisk bryllupsdatoen helgen etter min daværende samboer flyttet ut! Det var ikke tvil, jeg tvilte ikke et eneste sekund. Nå ble dette langt og usammendhengene, og det var ingen barn i bildet, men jeg er lykkelig med med mine valg. Jeg vet ennå at samboeren og jeg sikkert kunne jobbet med ting og vært miserabe i felleskap, jeg og den intense kunne hatt et stormfullt og intenst forhold, men som ville tatt fra meg en del av det som er "meg" og jeg fant midt oppi det hele, drømmeprinsen:)
Espoir Skrevet 28. desember 2007 #29 Skrevet 28. desember 2007 Og hvem sier at mannen din hadde gitt fra seg barna/barnet deres sånn uten videre. Når noen sier at de kan ha godt av å se deg stormforelsket i en annen mann, så tror jeg det er grusomt feil. De har bare vondt av å se at du ikke lenger er glad i pappan deres og bare bryr deg om det som for dem er en totalt fremmed mann. Du vet vel heller ikke om han har gode hensikter denne sjefen? kanskje han vil ha deg, men hvordan er han å bo og leve sammen med. Hvordan blir det med ham om ti år? tror du ikke du blir lei ham også? Tror du han er like sjarmerende når han først har fått deg på kroken og hverdagen begynner igjen? For som sagt, det er hverdager det er flest av og sjefen din mister nok litt av glansen når dagliglivet setter inn for dere dersom dere velger å satse på hverandre og la mann og barn seile sin egen sjø.
Solitude Skrevet 28. desember 2007 #30 Skrevet 28. desember 2007 Vet du at jeg reagerer litt sånn.. Hva, snakker han om å gifte seg med deg når du fortsatt er i et forhold med barn.... og dere ikke har hatt sex ???? Og han har til og med sett på HUS og du ikke er singel engang... ehemm... Advarselslamper blinker her.. Høres som han ikke er så veldig fornuftig akkurat.. men,men.. dette var bare en følelse jeg fik når jeg leste igjennom de få linjene du skrev. Syns du skal ta ting veldig med ro og ikke bli helt overivrig av forelskelse, her må du bruke hodet og la hjertet avvente litt. Bruk i det minste god ting på å finne ut om det er all håp ute i ditt nåværende forhold før du lar deg blende av rosenrøde løfter om et fantastiskt liv
Mom2Two Skrevet 28. desember 2007 #31 Skrevet 28. desember 2007 Tankevekkende ord og et klokt innlegg, tillab.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå