Forelsket i sjefen, please jeg trenger noen gode råd!!!

[mamman til nyttårsbarn]

Jeg og sambo har vært sammen i hele 13 år, vi har to flotte unger, ordnet økonomi og bra jobber, men....Det har vel aldri vært den helt store lidenskapen mellom oss, vi er veldig ulike av natur. Han er den trygge og rolige, mens jeg er den impulsive og energiske. Han er heller ikke særlig opptatt av sex (før nå i det siste), det kan gå måneder mellom hver gang vi har det....Jeg kan gjerne ha det flere ganger i uka!

 

Vi er likevel verdens beste venner og nærheten den dekkes noe av at vi tar mye på hverandre - koser med håret etc.

 

Jeg er 32 år, og har begynt å lure - er det sånn jeg vil ha det resten av livet? Ok, jeg har det trygt og godt, men det er så forbanna kjedelig!!!! Utad fremstår vi nok som det perfekte par, med godt utseende og fint hus. Det betyr jo ingenting.

 

Vel nå er det sånn at sjefen min (13 år eldre...) og jeg har sendt en del sms (sambo vet det) og jeg har faktisk blitt veldig betatt av han. Han er helt motsatt av sambo og selv om vi aldri har kysset eller noe så sier han at han vil gifte seg med meg (....!) og han vil ha meg for enhver pris (han er singel). Han har til og med sett seg ut et hus, så han mener det alvorlig. Sjefen er spennende, farlig kjekk og intens. Huff, jeg forstår at jeg bør holde meg unna, men det er jammen ikke lett!

 

Sambo og jeg har snakket mye i det siste og vi er begge enige om at slik forholdet er nå så er det ikke holdbart. Selv om han sier at han elsker meg og aldri vil gå fra meg så kan jeg ikke si det samme til han...vi gjør iallefall et forsøk nå og det har faktisk blitt mer sex i det siste men jeg tenker: hvor lenge vil det vare?

 

Det blir som Andre Bjerke skrev: Er du tro når du ikke bedrar den du ikke elsker?

 

Nei, dette ble langt, klønete skrevet, men jeg håper noen av dere kan lufte tankene deres med meg!

[Pysa]

Ta kontakt med familievernkontoret, og få en time der. At forholdet er blitt kjedelig og rutinepreget er noe av det enkleste man kan ordne opp i. En familieterapeut vil kunne hjelpe dere.

 

Og bytt jobb. Du leker med ild.

[LizzyG]

Har ingen gode råd til deg, men bare husk at livet er kort og det er synd hvis du finner ut at du har brukt 20 år på en fyr som bare var "grei" og snill når du kan få det bedre et annet sted.

[lengter daler ned i skjul...]

ja en sånn liten forelskelse går sikkert over.... det er oftest ikke verdt det. gresset er sjelden grønnere på andre siden.

 

jeg synes man skal jobbe for å redde et forhold. og det høres ut som at deres forhold er noe man fint kan jobbe litt med.

 

lykke til!

 

klem...

[mamman til nyttårsbarn]

Leker med ild - ja det er vel det rette ordet!

 

Det er vel ikke bare at forholdet er kjedelig, det er sambo som er kjedelig. Han er mest opptatt av å lese avisen og se på nyheter, da er han fornøyd. Det er det han liker. Hvordan blir det om 10 år tenker jeg???

[Espoir]

Jeg tror du er i ferd med å gå en felle veldig mange går i, nemlig den med gresset som er grønnere på den andre siden.'

 

Livet ER mest hverdager og ALLE forhold mister den kjempegnisten de kanskje hadde i starten.

Fordi om du og mannen din ikke er så stormforelsket lenger, så må du huske på at dånt går i bølger, og det du har med ham: er det noe du ville ha gitt avkall på hvis det ikke hadde vært for han sjefen din, altså hvis du ikke hadde fått øye noe gress som så ganske grønt ut utenfor gjerdet?

Hvis dere kjeder dere får dere kanskje røve å finne på noe sammen. men jeg tror det er farlig å tenke at hverdagen skal være så fantastisk festlig hele tiden.

 

Ikke at jeg skjønner at du fascineres av sjefen og at blodet bruser...da er det fryktelig vanskelig å holde hodet kaldt, men det bør du prøve å gjøre, for du kan komme til å angre fryktelig på at du gjøre en masse mennesker du er glad i ulykkelige bare fordi du synes det er litt spennende.

[Stor_smil]

Før du gjør noe dratisk - har du mange spørsmål du må finne svar på:

 

Elsker du samboeren din?

Tror du - at dersom dere ble mer impulsive sammen - at forholdet deres ville vare?

Ønsker du ikke å være sammen med samboeren din?

 

Som nevnt her kan det være lurt å få en time hos familievernkontoret, de kan hjelpe dere å få sortert litt tanker i frorhold til hva du ønsker for fremtiden og hva han ønsker...

 

Ang sjefen din. Jeg tror ikke på å avslutte ett forhold for å starte ett annet. Dvs. som du beskriver - du kjeder deg - og det er da lett for å tro at noe mer spennende og ikke minst bare den oppmerksomheten du får - kan gi deg tanker og følelser som minner om en forelskelse, men som kanskje bare viser seg å være at du er betatt av sjefen din og det han faktisk kan tilby deg - han virker spennende og det er nettopp det du søker i det forholdet du er i nå, det er dermed ikke sikkert at han kan være en bra erstatter for det forholdet du er i nå, likevel.

 

 

Tenk deg godt igjennom, se hva du har, se hva du selv kan gjøre, søk råd og snakk sammen .. Lykke til

[Pysa]

Hadde du gått fra mannen din hvis ingen andre menn fristet mer?

[Odine!]

Hvis han allerede har funnet hus til dere, synes jeg han virker "ekkelt overivrig". Litt stalker-tendenser, hvis du skjønner. Du har tross alt ikke gått fra samboeren din ennå, og kommer kanskje ikke til å gjøre det, heller.

 

Jeg hadde vært litt skeptisk til å oppmundre sjefen, for når han er så ivrig nå, hva gjør han den dagen han evt blir avvist?

[mamman til nyttårsbarn]

ja, jeg er så enig Moria...Og det er vel det jeg må prøve å tenke på. En liten opplysning, forholdet har jo skrantet før sjefen kom inn i bildet da!

[solstråle69]

He, he... Dette kunne jeg skrevet for 10 år siden! :-) Men en viktig detalj for meg, vi hadde ikke barn.

 

Lang historie kort, jeg er i dag lykkelig sammen med "sjefen" min, og vi har ei lita snuppe på 2 år. Har ikke angret en dag! :-)

 

MEN - selv om min eks og jeg ikke hadde barn, var det en tøff prosess - absolutt ikke en dans på roser. Og jeg tror jeg for alltid vil ha dårlig samvittighet overfor min eks, selv om han i dag også er gift. Når dere i tillegg har barn sammen, kompliserer det absolutt tingene - ihvertfall hvis dere ikke er enige om bruddet.

 

Synes uansett det er viktig å tenke på at vi lever bare en gang. Lykke til! :-)

[Bæremeisen]

Hei!!!

Vil bare ønske deg lykke til, du står overfor et vanskelig valg.

 

Jeg vil ikke komme med noen råd til deg, jeg vil bare at du skal tenke deg godt om før du går til noen drastiske tiltak. Sorter tankene dine godt først. Ikke gjør noe impulsivt, du vet hva du har.... enn så lenge..

 

 

[mamman til nyttårsbarn]

Odine...jeg er så enig! Han er veldig ivrig og utrolig intens, men han vet at jeg aldri har lovet han noe. Hmmm, han fantaserer om at vi skal gifte oss i Roma (haha). Han har meget god økonomi og synes det hadde vært det mest naturlige i verden! Han har hatt et godt øye til meg lenge, men jeg har jo hatt permisjon....

 

 

[Libido-]

Er ikke verdt det! Du kommer til å angre deg ihjel om du går over streken.

[mamman til nyttårsbarn]

solstråle...det er barna som er "problemet" ja! Jeg sa til sambo her om dagen: "hvis det ikke hadde vært for barna, så hadde jo ikke vi vært sammen nå...."

 

Hmm, da lurer jeg litt - elsker jeg han virkelig da? Skal jeg være sammen med han bare pga barna?

[Pysa]

Nei, det skal du ikke. Men pga barna skal du jobbe hardt med forholdet og prøve ALT før du går.

[solstråle69]

Vanskelig spørsmål. Jeg har skilte foreldre, og er "sjeleglad" for at de ikke holdt sammen pga oss barna. Tror det ville vært forferdelig å visst at de hadde "kastet" bort mange år av livet sitt pga meg...

 

Det beste er selvfølgelig at dere ev flytter fra hverandre, og ser hva slags følelser dere får da. Men det krever jo at du holder deg unna sjefen din - og det hadde ikke jeg klart.

 

Lytt til både hodet og hjertet ditt, det er DITT liv også! :-)

[Gjest]

Litt av en historie du har her, men jeg skjønner også problemet, du har all grunn til å være usikker på hva du gjør fremover.

 

Mange sier at nei, gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Og dette har de selvsagt helt rett i. Men som en uteforstående synes jeg det er trist og høre at dere fremstår som det perfekte paret, men alikevel mangler gnisten. Du sier at forholdet har skranglet før sjefen kom inn, om dette bare er noe du innbiller deg spiller for så vidt ingen rolle, fordi det sier litt om at forholdet deres kanskje ikke er akkurat DET du er på jakt etter.

 

Du beskriver dere som to vidt forskjellige personer, og ja, på en måte kan det hende dere utfyller hverandre, men hva om dere ikke passer så godt sammen som "alle skal ha det til". Mange her oppfordrer deg til å ta tak i forholdet, men tro meg, det er lettere sagt en gjort.

 

Jeg vil ikke råde deg til å slutte i jobben, fordi "du leker med ilden". Kanskje denne leken faktisk er din "greie"? Hva om du er "født til å leke med ilden". Høres sikkert dumt ut, men, jeg vil egentlig bare råde deg til å se det litt an videre fremover.

 

Og som en kommentar til folk over/deg: Det kan hende du føler deg trygg og alt med din nåværende kjæreste, og at han gir deg det meste. Jeg ville forhørt meg med denne "sjefen" om han liker barn og er ansvarlig, fordi ingenting er kjedeligere enn å sitte igjen, alene og forlatt.

 

Ønsker deg egentlig bare lykke til, kjenn på magefølelsen, men ikke følg hjertet altfor raskt. Se ann situasjonen, og snakk med din samboer om forholdets fremtid;-)

[Odine!]

Hjelp! Planer for å gifte seg med deg? Og hvor det skal skje? (har ikke tanken slått ham at du kanskje ville gifte deg et annet sted, om giftermål var aktuelt???) Er han en slik som må ha alt etter sitt hode, mon tro?

 

Løøøøøøøøøøp.

 

Gi deg og samboeren din en sjangse til, men om det ikke funker, så ville jeg ikke satset på sjefen. Han virker som han kan være potensielt både det ene og det andre.

 

Jeg håper du og din nåværende finner fram til litt mer Spaning I Kvardagen!

[Gjest]

Dette er svar til deg fra Anonym på Krangle.

 

 

Til Mamman til nyttårsbarn.. NYTT 20:13 28.12.2007

Jeg vet dessverre så altfor godt hvordan du har det...

 

Jeg og samboer har to barn, og vi er egentlig i samme situasjon. Vi er veldig ulike. Han er gift med jobben, liker å lese mange aviser, se nyheter og slappe av, mens jeg er en mer energisk og sosial type som liker at ting skjer rundt meg.

 

Sexlivet er på bånn, og det har det allerede vært i snart 3 år. Jeg har kjempehøy sex drive, mens han sjelden vil eller orker. Jeg har prøvd hardt over flere år, i hvert fall de siste 3, å jobbe med dette. Har gjort romantiske ting, bestilt kjæresteturer, tatt initiativ til voksenmiddager osv. osv. Nå har jeg gitt opp, får aldri noe tilbake..

 

Da har det gått som det måtte gå, jeg har forelsket meg i en annen. Jeg er i en kjempevanskelig situasjon. Han andre bor i en stor by på vestkysten i USA, og jobben (pilot) gjør det vanskelig for ham å flytte. Vi er virkelig soulmates, bestevenner osv. og har det superlidenskapelig.. Begge har kjempehøy sexlyst. Vi har også veldig like verdier, like interesser osv.

 

Men det er utrolig vanskelig å velge en som bor på andre siden av jordkloden (nesten). Det er ikke lett å pendle mellom en tilværelse i USA og en tilværelse i Norge. Han er superseriøs og mener vi skal greie dette. Han har fridd og er superklar for barn etc.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vet jeg står overfor viktige valg..

 

Kan noen kopiere over dette til skravle please?

Anonym

 

 

[mamman til nyttårsbarn]

Joda, forholdet vårt har gått i berg og dalbane over flere år, men likevel så valgte vi å få barn da...trodde vel at det var sånn forhold skulle være.

 

Og ja, sjefen ELSKER barn, så det er iallefall ikke noe problem, Han vil mer enn gjerne ta seg av barna våres - så det er ikke noe problem

[Gjest]

Husk at gresset på den andre siden må også vannes

[Gjest]

Okei, men det er jo bra om han har sagt det, da;-)

 

Folk her sier at dere må jobbe for barnas skyld, men,- tror du ikke barna nesten har godt av å se deg stormforelsket i en annen mann? I steden for å bare være sammen for dems skyld, missforstå meg rett, er jo selvsagt optimalt med foreldre som ikke er skilt, er jo det beste, men jeg har en teori som går mer på at når mamma er glad/lykkelig, blir barna det samme...

 

Og ja, han virker litt desperat, men er det ikke sånn det ofte er når man er nyforelsket?

 

[mamman til nyttårsbarn]

Han er jo veldig intens og lidenskapelig da....De mørke øynene hans kan nesten se tvers igjennom deg, huff.

 

At han sier alt han gjør, er vel fordi han vil vise meg at han er seriøs og at det ikke bare er for å "få meg"

[Gjest]

Ja, akkurat. Jeg tror mange her inne som mener det er altfor "risky" og satse på sjefen er redde for at akkurat dette skjer. At han bare flørtet, virket særiøs, men til slutt drar inn årene og ikke er interessert i deg lenger. Hvis han derimot kan tilby et godt hjem for deg og barna, omsorg, ansvar og hvis dere også får 100% tillit til hverandre, ville jo det vært bra. Men vet kanskje aldri med han? Kjenner du han veldig godt?