Min Mamma.. Min Samboer... *langt*

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er meg eller hormonene mine men....

 

Jeg har denne julen hatt besøk av min mamma , pappa , og min søster.

Foreldrene mine skilte seg for 2 år siden , pappa sitter igjen med hus , osv.. mamma kom ikke noe godt ut av skilsmissen.

 

I 2006 fikk mammaen min en alvorlig sykdom, Hjernehinneblødning.

Vi holdt på ¨å miste henne , men det gikk veldig bra.

Hun er i dag 50% uføre , og trives med den nye livsstilen sin.

 

Hun har få & ingen mèn av sykdommen som rammet henne i 2006 , annet enn at hun gjentar seg litt , glemmer noen små ting, med andre ord bare bagateller.

Men dette er veldig sårt for henne , for hun er klar over det selv.

 

 

Mammaen min "tatler" endel , skravler om kreti og pleti , noe jeg er veldig vant med.

Hun er enormt hjelpsom, har handlet og ordnet masse til babyen , som kommer nå om 10 dager.

Når vi er på butikken for å handle , betaler hun alt.

 

Hun elsker barna sine ( meg og min søster) , kattepusen sin , det kommende barnebarnet , og svigersønnen.

 

Hun er rett igjennom hjertegod , og den beste mamma , og bestemor noen sinne. Jeg er så takknemmelig for å ha henne.

 

Jeg ser henne 2- 3 ganger i året , maks.

Hun bor i nord , og jeg bor i sør.

 

 

Men samboeren min har en dårlig oppførsel ovenfor henne , syns jeg.

Jeg ser han reagerer på at hun snakker masse , at hun legger seg i hva som blir gjort , at hun snakker masse om baby , og hennes erfaring med sine egene barn.

Hun lager all middag her i huset , står på hodet og vasker klær , lager middag , steller og styrer. Å samboeren min sier ikke noe annet , enn at : Hun gjentar seg selv veldig masse. Hun er ganske glemsk blitt etter blødningen. Hun må ikke tro at hun skal være med på fødselen. Hun må ikke komme å plapre om sin erfaring , for dette kan jeg selv ( han har to barn fra før av)

 

Han er smilende og hyggelig mot henne , men jeg ser han gleder seg til hun skal dra. Når hun forteller han noe , kan han finne på å gå midt i samtalen, jeg ser tydelig at han lukker ørene å ikke gidder høre på engang.

 

Hun er oppriktig hjertevarm mot han , HELE tiden!

Men han gir ikke noe tilbake.

 

 

mammaen min er i en sårbar situasjon , hvor hun ikke kom ne godt utav skilsmissen , og som 50% uføretrygdet sitter hun heller ikke noe godt i det økonomisk. Hun har hele livet latt Pappaen min ta seg av alt papir arbeid, som selvangivelse, forsikring , etc. Nå må hun lære seg alt dette selv, å jobber hardt med saken.

Hun må LEIE bolig , for hun har ikke egenkapital , for å klare å kjøpe seg noe eget enda. Hun ønsker å flytte hit , til byen vi bor i , siden min søster også er på flytte fot ned hit.

Jeg håper selvsagt hun kommer , for min mamma er kjempe verdiful for meg , spesielt i dise babystunder.

 

 

I natt .feks.

 

Samboeren min og jeg var på middag hos et vennepar i går kveld.

jeg ba samboeren min ikke drikke seg drita , siden vi er 10 dager unna termin. Han drakk 8 cognacer , og endel vin. Dvs GODT brisen.

På middagen , begynte han og den andre mannen i det andre paret å mase om å dra ut på pub for å høre på en trubadus som spilte. Jeg sa at jeg helst ville hjem og at jeg ville ha han med siden formen min var dårlig , med tanke på forkjølelse og verk i ryggen. Var litt bekymret for fødsel faktisk...

Han ble heldigvis med hjem !

Da vi kom hjem var mamma enda våken , kl va ca 01.00 , han satte på en eagels dvd , å henta seg entil cognac ... Så sendte han en diskre melding til meg : Kan jeg få lov til å dra ut på Pub nå ?

 

Jeg trodde jeg leste feil.

 

Svarte ikke på meldingen.. Mamma gikk å la seg. Å han kom etter meg på badet . Jeg sa han bare måtte dra om han ønsket det så sterkt.

Han skjønte da at det ikke var greit. Å sa Neivel , skal være hjemme da..... Å ble irritert.

Jeg ble slappere og slappere utover natta .. Lå på sofaen , med masse kynnere , og verk i ryggen. Da han sa : Når skal du legge deg egentlig????? Da skjønte jeg hva som var greia.. Han skulle ha meg i seng , slik at han kunne sitte brisen , å runke etter filmer , og bilder , og chat på nett.. Av MEGET unge damer.

Der lå jeg i senga , å gråt...

Han kom å la seg kl 03.15 , å da stod jeg opp etter litt pga verk i bena , og smerter i ryggen... Han sovnet momentant , etter all cognacen.

 

05.00 la jeg meg......

 

 

 

Idag kunne han ikke være med meg og mammaen min til byen , f.eks. Han måtte ta bilen først , for å gjøre det han skulle , for så igjen komme hjem med bilen slik at vi kunne kjøre til byen å gjøre det vi skulle... kom hjem , laget middag til oss alle.. han konverserer litt med oss... Å det er alt....

 

Jeg blir såå lei meg , frustrert , jeg skjemmes av han.

Å mest av alt skulle jeg i skrivende stund ønske han STAKK å aldri kom tilbake.

at jeg kunne ha mammaen min med på fødselen , å ikke han.

 

 

Er det jeg og de helvettes hormonene , eller oppfører han seg dårlig i disse dager?

Hvordan skal jeg gripe dette an?

 

Han har barn fra før om jeg har tatt til meg som mine. Oppvartet , og dullet med. Han drikker f.eks ikke når dem er tilstede, men å drikke 10 dager før termin , det gjør han...

Han vil faktisk at hans egen sønn på 10 år , skal være med på fødselen , å har antydet dette mange ganger , f.eks i går sa han : Om lillegutt er hos oss når fødselen er i gang , må han bare være med på sykehuset.. Kan jo ikke la han være alene , eller alene med søstra på 18 år!

Mora bor 5 min kjøring unna oss.....Jeg er overhodet ikke intr i å ha ungene hans hverken på fødestua , eller på gangen mens jeg føder.

 

 

Mora mi har ikke sagt noe om oppførselen hans , men jeg tror hun innerst inne tenker sitt.... vil ikke at hun skal merke noe til dette , for i mine øyne er han PROBLEMET , ikke hun.

 

 

Ble sikkert mye rot her , håper dere skjønner hva jeg har prøvd å formulere....

[Queen_of_the_road*2_gull]

Syns han oppfører seg veldig dårlig jeg.

Og bare det å drikke så nærme termin... Skjønner ikke at han vil jeg... Ting kan jo skje når som helst.. Huff..

Har ikke noen gode råd til deg dessverre.. Men sender deg en stor varm klem. Og håper at han skjønner alvoret.

[Marit & de 3 knøttene]

Jeg hadde tatt en alvorsprat med han hvis jeg var deg! Sagt at dette aksepterer du rett og slett ikke!

[Anonym bruker]

Hei!

Dette var trist å lese...

.Klart vi gravide er "fulle" av hormoner,men syns ik dette skal være din skyld.....

menn har alltid vanskelig for å takle svigermor og den hjelpen hun bidrar med, de ser det lissom ikke på samme måte som oss.

Men verre er det med drikking og det syns nå da jeg.....

Jeg vet akkuratt hvordan du har det, for det var akkuratt sånn jeg hadde det i mitt tidligere forhold. jeg maktet ikke mer til slutt, det ble alt for stor påkjenning for kroppen min. Det er helt ok å ta seg en fest i ny og ne og kose seg med en øl til Julematen,men der stopper det syns jeg..... i hvertfall når man nærmer seg termin.

Jeg håper det løser seg, og at dere kansje får pratet sammen, selv om jeg selv valgte å bryte ut....

Nå venter jeg mitt første barn med en mann jeg endelig føler forstår meg, han er delaktig i svangerskapet, og vi ble enige om at 1 des var hans siste festedag......men jeg har unnet han øl til julematen og julebord når vi har vært ute sammen. Dette fordi jeg vet at det blir med en elr to øl.....

 

Ønsker deg i hvertfall masse lykke til ,håpe du finner ut av det.

Husk at du og barnet skal ha det trygt og godt:-)

 

Stor og varm klem

[Anonym bruker]

HI her..

 

jeg sa til han i går .feks at han godt kunne drikke litt. Litt vin , litt øl , litt Cognac... Men bare LITT.

 

Det endte med at han maset om å dra ut på byen... selv om jeg var slapp.... Han ble jo hjemme , men.......

[Anonym bruker]

Ja, han oppfører seg utrolig barnslig og tåpelig, men det lyyyyser jo at han er lei av å ha moren din på besøk!!

Moren din er like hyggelig som min svigermor. Hun er bare snill og grei, og vil gjerne bo her og "dulle" med oss. Lage middag, vaske hus, passe barna etc. Kommer med maaange råd, hun vet jo tross alt mye etter å ha levd ganske lenge. Det finnes ingenting vondt i min svigermor, heller ikke i din mor, MEN det betyr ikke at vi som er svigerdøttre/sønner vil ha de boende med oss,....

 

Jeg blir f.eks kjempeirritert av alll godskapen, pga jeg liker ikke å bli "dullet" med, og jeg haaater å få velmenende råd jeg ikke har bedt om. Din sambo har det kanskje litt på samme måten? (han er drittlei pratingen til moren din feks)

Tenk over hvor irriterende du synes det er at han vil ha med sønnen på fødselen, han irriterer seg sikkert like mye over at du vil ha med din mor! (noe du gir utrykk for at du vil)...

 

Så tenk litt på hvordan han har det med moren din hengende over dere, like før fødselen. Han hadde sikkert satt pris på å ha deg for seg selv, de siste dagene før babyen kommer,....

[Anonym bruker]

Det var et konstruktivt godt innlegg.... :-)

 

Men at min mamma skulle komme har vært planlagt LENGE....

 

Så har var forberedt da...

 

 

Uff.. jeg bare gråter og gråter...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner at du blir lei deg på vegne av din mor, hun fortjener bedre. Er også enig i at han bør la være å drikke mye så nære termin, og ta hensyn til hva du føler og formen din. Og skjønner i alle fall at du ikke vil ha med sønnen hans på fødselen!!

Men jeg kan kanskje forstå ham litt også, har selv en veldig engasjert svigermor som prater mye. Hun handler og styrer og har masse meninger, og jeg vet at alt er av et godt hjerte, likevel så føler jeg meg invadert til tider. Og de bor langt unna, så jeg kan ikke skylde på at de renner ned dørene heller... Er evig takknemlig for hjelpen, men må lukke ørene iblant, kjenner at irritasjonen bygger seg opp. Og ja, det er urettferdig mot svigermor.

Men han bør forstå at hun er viktig for deg, og han bør også lære å leve med at gjentakelsene hennes er noe hun ikke kan noe for. Familie er uvurdelig, og han bør vite å sette pris på at hun stiller opp. Kanskje dere kan avtale at han får noen "pauser" når hun er på besøk, så han får puste ut før ting går ham på nervene? Da får han jo litt forståelse for sine følelser, og har kanskje ikke behov for å "markere" på den måten han gjør. Det må jo bli lettere for din mor også, at hun slipper å få det i fleisen når han har fått nok.

 

Jeg kan virkelig forstå et dette er sårt for både deg og din mor. men du bør kanskje finne ut hva din samboer virkelig føler om situasjonen før du avgjør om det er et problem...

Lykke til, både til dere og til din mor, som høres ut som en engel!!

[Anonym bruker]

anonym 18.32 her.

 

Moren din kan ikke bo hos noen andre en stund? Så dere får litt tid for dere selv? Evt. ta mannen med på kino/ut og spise?

Dere burde hvertfall fått en kveld for dere selv, hvor dere prater om forventninger fremover, og hvordan dere har det.

 

Skal hun bo hos dere lenge etter at babyen er født også? Isåfall tror jeg det er veeeeldig lurt å la mannen få "alenetid" med babyen, uten innblanding og råd fra både deg og din mor. La pappaen få være pappa, og ikke "barnevakt".

 

Jeg vet nesten hvordan du har det, jeg gikk igjennom det samme, men fra din manns side. Jeg gråt og gråt, og var trist i dagevis, fordi det ble "for mye". Besøket var også her planlagt (men, det ble ikke tatt hensyn til meg og mitt behov). Jeg følte meg som verdens ondeste person, da jeg måtte be mannen sende besøket hjem, fordi jeg ikke orket å stå opp og være glad lenger.

Nå nyter vi alenetid før babyen ankommer, bare vi to. Har "date" hver kveld, lager god mat, ser film, snakker til babyen og diskuterer planene fremover og bare nyter hverandre.

 

Jeg håper det ordner seg for dere også.

[Mitzy]

Så vondt og lese. Skjønner deg godt jeg. Syns også det er erglig at ikke din egen mamma skal få være med på fødselen, men en 10 åring som ikke er din engang skal få være med(selv om du tar godt vare på han)

Håper det ordner seg. Har ikke så gode råd og gi, men skjønner du er lei deg for dette hadde ikke jeg klart og godta.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange fine ord :-)

 

 

 

Mamma reiser den 3 januar , og jeg har termin den 8 januar. Så det går nok bra :-)

Er bare så veldig godt å trygt for meg å ha henne her nå...

 

Men hun skal komme på besøk igjen i begynnelsen av februar , for å se sitt vidunder , å det ser vi alle frem til :-) Inkludert min mann.

 

BIM er en deeeeeeilig plass å få pøse ut hormonene sine på.

 

 

[melkekua™]

Huff huff huff......

 

Synes så synd på moren din! Hun vil jo alt godt for deg ) Ta godt vare på henne ;o)

 

Og den samboeren din bør ta seg sammen....ta en alvorsprat med han! Jeg ville ikke hatt en 10åring med på fødselen min. Sett ned krav, og be han slutte å syte og klage. Han må voksne opp! Selv om han har barn fra før så betyr det ikke at han kan kalles voksen! Jeg er kanskje krass, men visse ting kreves forståelse og sunn fornuft!