Ser ut som jeg blir singel igjen... Er så LEI!

[3 blå]

Ikke vært sammen i mange ukene, snart 2 mnd... Men vi har kjent hverandre halve livet og alltid vært gode venner. Men nå irriterer vi hverandre mer enn vi er glade i hverandre, og det er vel igrunnen litt tidlig etter så kort tid.

Han er så flott å se på, har alt jeg ønsker meg, er snill og god, det vet jeg jo... Har jo kjent han i mange, mange år.

 

Men han mener jeg er så passiv og kald, kanskje jeg er det... Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er slik. Kanskje jeg ikke er forelska?

Åh...skal vel bli singel igjen nå, rett før nyttår og greier.

[Espoir]

Ja, da er du nok ikke forelsket nok, så da er det vel best at dere skiller lag jo før jo heller.

 

Ikke tenk sånn på at du skal ha en kjæreste.

Kos deg med gutten din og gled deg over det. Du er så ung ennå, så Mr. Right trenger ikke å dukke opp sånn med det aller første.

vent til du er sikker på at du finner en du virkelig vil ha.

[3 blå]

Det er ikke det at jeg må ha kjæreste, men jeg hadde håpet og trodd at det skulle bli oss. Men det er ikke noe kjekt med brudd...

Jeg har en kronisk sykdom der jeg trenger mye søvn og hvile, så det kan nok hende det spiller litt inn i følelseslivet også.

 

Men jeg hater tanken på å se han sammen med andre, så jeg må jo ha følelser for mannen min også. Herregud, hvorfor skal det være så vanskelig?

[~Snublefot~]

Bare en kommentar. Vet han hvordan sykdommen din virker inn på deg, da? Min mann sliter enda med å forstå meg, selv om vi har vært sammen i ti år nå... Ikke lett for en som "aldri" er syk å forstå og ta hensyn alltid... Kommunikasjon er nøkkelen uansett. Håper det går bra med deg, hvordan det nå blir med kjæresteriet... Masse lykke til:-)

[3 blå]

Der var du ja, du vet jo hvilken sykdom det er, så du forstår vel... Men ja, han vet om det, men om han forstår er en annen ting. Jeg får slengt til meg at jeg er så sur og trøtt. Men det er jo noen av symptomene av denne sykdommen og lite eller ingenting jeg kan gjøre med så lenge jeg ikke er frisk.

 

Men allikevel føler jeg det er en enkel utvei å hele tiden skylde på sykdommen...

[LizzyG]

Kan jeg spørre hva slags sykdom det er da, siden den har så mye å si det i det daglige livet?

[3 blå]

Jeg har stoffskifte, for høyt i utgangspunktet, men nå er det plutselig blitt lavt. Er veldig trøtt og sliten, i tillegg til at jeg blir fort irritert. Sover mye iløpet av en dag, og hvis ikke jeg får mine x antall timer med søvn er jeg helt kaputt når kvelden kommer.

 

Jeg har gått på medisiner i 1,5 år, men det er lite eller ingen virkning i det. Ser heldigvis ut så jeg får operasjon i nærmeste fremtid nå, så da håper jeg på en ny og bedre hverdag.