Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 28. desember 2007 #1 Skrevet 28. desember 2007 Når jeg ser på gullet mitt som jeg elsker så høyt, klarer jeg ikke la være å tenke på min egen mor..... Jeg lurer på hvordan hun har klart å såre meg så mage ganger og skuffet meg gang på gang...? Hvis hun elsker meg like høyst som jeg elsker sønnen min skulle det vært umulig å gjøre meg så trist.... Jeg vet at hun ikke alltid har hatt det like lett i livet sitt før hun fikk meg, men det har vel ingen av oss? Man kan ikke drive å skylde på andre hele tiden ting ikke gikk som du hadde tenkt. Jeg er sint på mammaen min fordi hun ikke lot meg være barn imenst jeg kunne, jeg er sint for alt ansvar hun gav meg, sint fordi hun fikk meg til å slutte skolen, sint for alle gangene hun ikke kom hjem, sint for de gangene hun var så ruset at hun ikke kunne snakke rent og noen ganger ikke kjente oss igjen, sint for alle gangene jeg har ventet på henne og hun aldri dukket opp. Jeg er sint for at hun kan hvis hun vil, men ikke gidder å prøve!!! Jeg er sint på hele resten av familein min som hel tiden visste, men som aldri strakk ut hånden. Skolen som tydelig så hva som skjedde, men ikke gjorde noe. Mammaen min er ei utadvent, gavmild, snill, pen dame som er så nydelig når hun er seg selv. Hun ser ikke ut som hun har problemer i det heletatt. Hun kan være både kjærlig å snill, men bak dett ligger det mye rart... En hevgjerrig, utspekulert, ufølsom, eisesyk og ond person. Når noe ikke går hennes vei tenner alle plugger og hun blir en annen person. Fra jeg var liten har hun prøvd å sette meg oppimot min far som bare er god og snill. Ennå sier hun mye stygt om han, finner på historier og sier at hun hørte det da hun var på byen osv... Jeg er så lei........ Er så lei meg for at mammaen min er sånn, er så lei meg for at bestemoren til lillegutt er på den måten. Hun vil gjærne være bestemor for lillegutt og jenta i magen men det er ikke så lett for meg når hun har han på fanget og snakker stygt om bestefaren til guttungen. Hun kan si de styggeste ting også le rått etterpå. Hadde det ikke vert for brødrene mine hadde jeg sluttet å ta kontakt men jeg er så glad i dem og de elsker lille victor. Er glad i mammen min også. Når jeg har vert sammen med henne på en dag der hun er i fin form kjenner jeg at jeg blir så glad,... Noen syntes sikkert jeg er dum som skriver dette her, men dette er ingen hemmelighet, folk som kjenner min mor ser henne når hun sjangler rundt i byen osv... Måtte bare få luftet mine tanker litt....
mamma til 2 små:=) Skrevet 28. desember 2007 #2 Skrevet 28. desember 2007 Så flink du er til å sette ord på følelsene dine.Jeg har også kjent på bitterheten etter jeg selv ble mor...hadde en veldig vanskelig barndom jeg også. Jeg har alltid beskyttet min mor og aldri hvert bitter tidligere men som sagt er det ganske vanlig å bli det etter vi selv har fått barn.Jeg kunne ikke gjort en av dem feilene min mamma har gjort med meg! Har hvert mye trist pga det når jeg ser på min datter
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå