Jeg HATER babyspråk!!

[Mullemor]

Mulig jeg tråkker en del på tærne her, og jeg skal ikke skryte av egen erfaring. Førstemann kommer i mai.

 

MEN! Jeg hater at folk hele tiden skal snakke babyspråk med ungene!! Da tenker jeg på typen vridning av eksisterende ord for å gjøre dem lettere å uttale. F.eks. At hund gjerne blir vovva og ku blir til møa osv. Ungen skal ikke legge seg, den skal lalle eller busse lulle eller noe sånn. Eksemplene her kan bli mange.

 

Unger klarer ofte ikke å uttale ord ordentlig i begynnelsen, og kommer med noe som ligner. Eks, bolle blir til bajje. Og plutselig begynner foreldrene å bruke dette nye ordet for bolle?? Jeg skjønner ingenting..

 

All logikk sier at det må være mye vanskeligere for en unge å måtte lære to språk - først babyspråk og så etter hvert få kjeft for dette og så bli tvunget til å snakke reint. Hvorfor utsetter dere foreldre ungene deres for det? Er det ikke mye bedre at ungen snakker nogenlunde reint når den er tre-fire år enn at den nesten må nå tenåra før alle ord uttales riktig (satt på spissen)????

[Gjest mphs]

Blir gjerne slik når man får unger selv og da jeg leste en artikel om at unger som har foreldre som snakker babyspråk med dem lærer seg bedre og fortere å snakke er det jo ok. Prøver at det ikke skal bli for mye.

Men nå har jeg en jente på litt over to år med et veldig godt utviklet språk, så så galt kan det ikke være:o)

[to prinsesser og spire på vei]

Uff da, dette var da voldsomt! Jeg jobber med barn og deres tilegnelse av språk. Da barn som sliter med dette. Kan på mange måter være enig at det er lurt å bruke de riktige begrepene og ikke barnebegreper, men dette henger også sammen med en biologisk språkutvilkingen barn har :-) Man kan ikke forvente helt ren uttale før barn er 6-7 år. Selvsagt store forskjeller her, men tenk på at de lydene vi lager fremst i munnen (m, b, p) kommer først, for så å utvikles videre bakover i munnen til g og k f.eks.

S, L, og R er vanskelige lyder som kommer etterhvert. Men det jeg synes er viktig at man gjentar det barnet sier feil, riktig. Slik at det etterhvert kan sammenligne det en selv sier kontra det en hører. Og barns hjerne og to-språklighet er bare fantastisk, dette går som regel veldig bra! Så lenge man er konsekvent på når man bruker de språkene, og ikke blander de i en og sammen setting.

 

Håper du ikke blir enda mer irr nå ;-)

[mine små alver...]

Hei er helt enig med Hi her.

Vi har aldri snakket baby språk med vår datter!! Hun sa mamma og pappa før (helt utrolig) fyllte 5 mnd!! Hun snakket når hun var ett år,når hun var to snakket hun helt rent og skrev navnet sitt! Hun er nå 4 år er godt utviklet språkmessig og både leser og skriver. Mulig hun er tidlig ute ja,ingen tvil om det.Men tror også det er like viktig å ikke snakke over hodene på barna,heller snakke med/til dem fra tidlig alder.De forstår ting lenge før de kan snakke selv.

[Mullemor]

Ja, det er jo helt fantastisk at barn kan klare å lære to språk når de er små!! Og at de selvfølgelig uttaler ordene feil i begynnelsen er jo helt naturlig. Som du sier utvikles lydene fremst i munnen først. Sånn er det jo bare.

 

Mitt irritasjonsmoment er foreldre som da "hermer" etter barnet og bruker deres nye ord for ting. Åssen skal barnet da lære det riktige ordet? Trekker man paralleller med dyr her, skjønner man raskt hvor frustrerende det må være.. Skal hunden først lære at "bysse" betyr ligg, og så etter et halvt år må det omprogrameres til "ligg".. Må jo bli forvirrende i lengda!!

[Afrodite´71]

Hei

Jeg brukte aldri babyspråk til min datter, og hun snakket mye allerede ved ettårsalder. Da hun var to, så hun uforstående på en bekjent vi traff i butikken som instisterte på å snakke baby med henne, og sa "Mamma, hvorfor snakker den dama så rart?". He, he. Var litt morsomt. Nei, en hund er en hund og en gris en gris. Ikke vovve og nøffnøff.

[Hera83]

Hva med når voksne folk snakker babyspråk til andre voksne da? Det er ekstremt irriterende!!! Var vel ikke det som var tema her, men jeg kom på det da jeg så overskrifta. Svigermor gjør det til andre folk. Argh...

[Gjest]

Mine foreldre snakket aldri babyspråk til meg, og jeg snakket klokkerent fra jeg var to...

[Gjest]

Jeg har en toåring og skjønner jo godt hva du snakker om.

 

Vi snakker helt vanlig til toåringen, og har egentlig gjort det hele tiden. Han har likevel i stor grad sitt eget språk, med egen logikk. For eksempel var "vann" "ai" den første tiden, og nå har det blitt "jam". Vi sier konsekvent vann. Men det som er fascinerende å se er jo at han bruker disse ordene helt gjennomført, og lager sammensatte ord med dem og bruker dem sånn sett helt "riktig". Språkforståelsen er helt fantastisk på disse små!

 

Ett sett besteforeldre synes dette er morsomt (og har typisk 1000 historier om hva den og den i slekta kalte det og det da de var små), og bruker ordene hans tilbake til ham. Da retter jeg på dem, jeg altså.

 

Men noen ord blir jo bare værende. Saue-bamsen hans heter nå "bæ", og nattasangen vi synger heter "barnenatta". Sånt er vanskelig å unngå, tror jeg.