min lange fødselshistorie

[MortilMaiken]

Ja da var det min tur til å skrive inn her! Tirsdagskveld den 18 des så hadde jeg kjempe vondt i ryggen, klarte nesten ikke å ligge på sofan og se på tv. Sambo sa at kanskje det var noe på gang. Men det ville jeg ikke tro på, i og med at jeg hadde en falsk alarm natt det 5 des og ble sendt hjem fra føden med 3 cm åpning. Tok meg to paracet og la meg. Onsdag morgen våknet jeg uten noen plager. Tenkte ikke noe mere på det. Satte i gang med å lage litt konfekt kuler til jul etter at sambo hadde reist på jobb. Måtte på jobben i ett par timer. Når han kom tilbake så skulle vi til mormora hans og lage marsipanfigurer og litt sånt. Så etter vært kom også mora hans hjem fra jobben. (det er en genersasjonsbolig) Når hun kom hjem så spiste vi grøt og koste oss veldig. Så plutselig begynner jeg og kjenne litt murringer i ryggen igjen. Ja ja tenkte jeg. Så jeg sa det at jeg begynte å kjenner noe. Da sa svigermor at jeg måtte få mere murringer. Og jeg bare lo, vi får se hva som skjer nå da sa jeg. Etter at vi hadde spist så skulle vi eller sambo og svigerina mi pynte pepperkakehuset. Jeg satt og så på for jeg orka ikke det da. Så ca kl 16.15 så skulle jeg på do. Og reiser meg opp og går ett skritt og sier bare: OJ!!! Så sier sambo: har du tissa på deg! Svigermor: Nei, vannet gikk! Svigerinna mi hoppa opp og ned sa: jeg skal bli tante, jeg skal bli tante. Mormora sa: ring sykehuset. Ja jeg må vel det da sa jeg. Må bare komme meg på do. Og svigermor løper ned for å hente noen tørre klær til meg. Og det rant og det rant. Gud som jeg skalv. Sambo sto sammens med meg på do og var ganske så oppspillt han også. Fikk omsider ringt føden og forklart meg. De spurte om jeg hadde rier men det hadde jeg ikke. Men fikk beskje om å komme fordet i og med at jeg hadde åpning osv. Så var det bare å reise hjem for å hente bagen og pakke ned dem siste tingene. Så kl 17.10 så reiste vi hjemme fra, (bor 10 min fra svigers). Så hadde vi ikke kommet mere enn ca 1 km hjemme fra så kjente jeg den første rien. Og sambo: du kjenner vel ikke noe så fort vel?! Jooooo sa jeg. Så om sider kom det en til. Så sier sambo at nå må begynne og ta tiden. Hvorfor det da sa jeg, vi er jo på vei til sykehuset nå jo. Men det kom en til og da tok vi tiden. 9 min mellom hver. Ja ja sier jeg. Detta kommer til og ta sin tid. Og før jeg viste ord av det så var det 4 min mellom hver. Og når vi hadde parkert på sykehuset ca kl 17.45 så var jeg nedi 2,5 min mellom hver. Jeg klarte og stabbe meg ut av bilen. Da kom det mere vann. Så var det bare prøve og stabbe seg av gåre, det var ikke lett med våt bukse og håndkle og rier. Litt av ett syn. Når jeg kom opp på føden så ble jeg lagt til CTG, alt sto bare bra til med den lille. Den viste ikke så veldig mye til riene mine. Så skulle dem sjekke åpningen min. Var ca 4 cm. Sambo fortalte jordmorda at jeg veldig gjerne vill ha vannfødesel. Og da sa hun at der må jeg nok skuffe deg. Det er ikke alle førstegangsfødene som får oppleve det. Er vist endel kriterier som man må oppnå fikk jeg til svar. Så spurte hun meg om jeg ville ha noen annen form for smertelindring. Hvis det blir verre enn detta så vill jeg ha epudural. Åja det blir verre sa henne. Jippi tenkte jeg! Men jeg får ikke bestillt føre du er inne på føden og alt er klart. Så kom deg i dusjen nå sa hun. Fikk jo stablet meg inn der. Sambo sier nå i etter tid at han trodde jeg skulle rive ned den veggen, huff ja det gikk hardt for seg, hehe. Kl 19.00 var jeg inne på fødestua. Så skulle dem sette sånn kanyle på meg. Og det var lettere sakt en gjort. For dem rulla sa jordmora. Så kl 19.30 først var jeg klar. Så da sjekke hun åpningen igjen og da var det 6 cm. Så kom hun tilbake etter noen min og sa at anestesilegen kom om ca 30 min for han var opptatt. Så da han kom ca kl 20.00 så hadde jeg allerede att ett par pressrier. Fikk beskje om å ikke presse, men dæven det er vanskelig sa jeg. Så skulle hun sjekke åpningen for en siste gang. Da fikk anestesilegen beskje om å bare gå igjen. For detta går ikke. Å jeg bare lå der og var helt forsjamset, skulle jeg ikke få noe liksom. Så sier jordmor at hun kunne sette enn annen form for bedøvesle. (husker ikke av det var). Hun måtte iallefall lagt oppi åpnngen. Så skulle hun sette dette og sier bare at nei dette går ikke for hode er for langt ned. Og da skal jeg si dere at da ble det fart på sakene. Da kom det benholdere senga ble satt opp i ryggen. Og ja nå få lov til å presse på, sa jordmora. Og det jeg synes var så merkelig var at all smerte var borte. Så ca kl 20.15 begynte jeg og presse. Sambo sto bak meg med klade kluter som han la på panna mi. Det var godt, for kroppen jobba ganske så hardt nå må jeg si. Plutselig kjenner jeg at jeg må nr 2. Og jeg sier det. Jordmora sa at det er helt normalt. Jeg tissa og nr 2 på meg. Og jeg gråt over det. For dæven så flaut det var!! Men det er helt normalt sa dem. Så kl 21.05 var den peneste jenta født! Hun gråt føre hun ble lagt på magen min sa sambo. Og jeg gråt, mens den lille lå på magen og ble tørka litt, mens sambo klippa stolt over navlestrengen. Ja nå var hun endelig fri fra meg!! Så skulle morkaka ut. Jordmora klemte på magen min samtidig som jeg pressa så varden ute. Vi spurte om vi kunne se på den. Det så rett og slett ut som en lever klump. Syntes ikke det var ekkelt å se på, det samme sa sambo. Så sier jordmora at hun måtte sy noen få sting. Mest for å pynte det opp igjen. Ett bitte litte rift opp og ett lite ned. Det er vist det minste som går ann og revne fikk jeg vite den dagen jeg skulle reise hjem. Takk gud for det! Så skulle den lille jenta vår veies. 3270 gram og 48 cm lang og 35 cm om hode. Ikke store jenta detta nei! Men gud så nydelig hun er. Veldig lik sin far må jeg og andre si. Han får ikke juge i fra seg den sier dem, hehe! Jeg skulle så gjerne ha lagt ut bilde. Men får desverre ikke det til.

Dette var min lannnnnge historie om å få den lille jenta som skal hete Maiken!