Anonym bruker Skrevet 27. desember 2007 #1 Skrevet 27. desember 2007 hei jenter! noen som kan gi meg et råd/innspill? sitter her å grubler meg grå snart. jeg har i lang lang tid vært sammen med en mann som er mye eldre enn meg. vi er veldig glad i hverandre og har opplevd mye sammen. vi har likevel valgt å prøve å bryte, noe vi har gjort 1000 ganger, pga den store aldersforskjellen. jeg har jo også drømt om å få en ung mann, en å skape et hjem med, få barn med osv... i høst prøvde vi å gjøre alvor av å bryte. jeg fikk mer og mer kontakt med en ung mann på min egen alder. vi har datet litt, og jeg trodde et øyeblikk jeg kunne vært litt forelsket. det jeg EGENTLIG tror det var, var at jeg var forelsket i situasjonen. "forelsket" i å kunne få et ukomplisert forhold med en ung mann, et forhold som alle andre rundt meg ville akseptert. problemet er at jeg ikke føler meg forelsket i denne mannen nå... selv om jeg liker han osv... jeg bare tenker på min eldre mann som jeg har vært sammen med i mange år. han jeg en gang var såååå inderlig forelsket i. har dårlig samvittighet. føler meg utro. savner han og tenker på han hele tiden. vet ikke hva dette er? hva skal jeg gjøre? elsker jeg han ? ...gresset er vist ikke grønner på den andre siden... og det som til syvende og sist betyr noe er vel hva man føler for hverandre? sukk... håper noen kan komme med noen råd til meg! klem fra frustrerte lille meg.....
Anonym bruker Skrevet 27. desember 2007 #2 Skrevet 27. desember 2007 HI her. spørsmålet er vel: Skal jeg bli med den unge mannen, elller skal jeg bli sammen med den gamle mannen igjen? fornuften sier at jeg BØR slå meg sammen med han som er ung. en jeg kan starte livet med. få barn med og bli gammel med osv... men følelsene mine er hos den eldre mannen. det er han jeg er glad i, og han jeg innerst inne vil være sammen med. hadde det bare ikke vært for den store aldersforskjellen.......
Anonym bruker Skrevet 27. desember 2007 #3 Skrevet 27. desember 2007 Hei!! Hmmm,ikke sikkert jeg kan hjelpe,men jeg har vært borti det samme selv... Jeg var sammen med en som var 17 år eldre enn meg,og jeg har aldri vært så glad i noen før! Men vi kranglet mye,og det slet oss ut,så vi klarte ikke å fortsette forholdet.. Noe mine foreldre og venner var veeeeldig glade for. Alle mente a jeg skulle finne meg en på min egen alder,men det er kun " fornuften" som sier det... Hadde det kjempevondt i flere mnd,men det ble bedre da jeg fikk det på avstand. Husk at ting blir spesielle når dere blir eldre.¨ Kan jeg få spørre hvor gammel du er,og han? Når jeg fyller 60 år,ville han være 77... Hadde vi fått barn sammen,ville han vært 60 når ungen var 12... Ikke spesielt oppløftende.... Det er mye som taler imot,men følelsene er jo der allikavel... Klarer du ikke å distansere deg ra han litt da?
Anonym bruker Skrevet 27. desember 2007 #4 Skrevet 27. desember 2007 Dette er det jo bare du som kan svare på:-) Men jeg har også vært der. Var sammen med en som var 17 år eldre enn meg. Jeg valgte å bryte - mye pga aldersforskjell, men også fordi jeg traff en på min egen alder jeg falt pladask for. Når jeg ser tilbake var det et lykketreff for meg. Jeg har et helt annet liv nå enn da jeg var sammen med x`en. Kjenner ei som nå har fått en pleietrengende mann, og hun er ikke fylt 60 enda. Tror det er 15 år mellom dem. Det setter ting i perspektiv... Samtidig vet en aldri hva livet vil bringe, en har ingen garantier. Men utifra min egen erfaring, så hadde jeg ikke satsa på den eldre mannen. Jeg er veldig glad for at jeg klarte å komme meg bort. Høres litt teit ut, men det var en egen trygghet i det forholdet som var veldig vanskelig å bryte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå