Fra krangle! BØR leses!

[!Prøver igjen!]

På at det er så forbanna mange hyklere der ute!! Det er så typisk! Det slår aldri feil!!!! Når noen dør (da gjerne en ung person) så dukker det opp folk fra høye og venstre som alle kjente denne personen KJEEEEMPE godt og bare er SÅÅÅÅ lei seg!! å bæljer å messer om hvor trist det er å hvor fantastisk gode venner de var!!! å har sånne "R.I.P. Ola/Kari" etter nicket sitt på MSN! å disse menneskene setter livet sitt på "vent" mens de luller og gnir seg inn i sorgen over en person de ikke har hatt kontakt med på flere år! Å det er gjerne denne "han gikk i paralellklassen min et år på vidregående"!

 

Hvorfor gjør folk dette!?!?!?

 

JA! selvsagt er det trist når noen dør! Men det må da gå ann å klare å se forskjell på en hund og en hest lell da! Selv om personen er død så var jo ikke nødvendig vis dette bestevennen din gjennom flere år!!!

 

Jeg veit at hvis jeg hadde dødd i dag hadde jeg hatt så sinnsykt masse venner plutselig! Som hadde hærja og styra og grått i kirka og fått masse oppmerksomhet av SINE venner igjen som også ville ha en bit av "det er synd på meg" kaka! Å dette ville da vært personer som ikke en gang har gidda og gratulert meg som mor!!

 

jeg bare kjenner jeg blir så utrolig provosert av dette fenomenet!!

[Gjest -<<-]

Høres ut som en superviktig problemstilling. I hvert fall om man er seksten år og har en unge som heter Remy-André, går på trygdepenger og bor i kjeller'n hos mamma.

 

[!Prøver igjen!]

HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!!!!!!!!!!

[(S)TinkerBelle <3]

det er i grunnen ikke så viktig, men jeg er enig med HI fra et voksent standpunt. Det skjer faktisk i den "voksene" verden også, der ofte ukjente tanter og onkler dukker opp når noen dør.. spesielt da, om de har penger. Hehe. Så er det så vanvittig synd på de, og man føler at man ikke får plassert sorgen sin eller trøsten til de som trenger det mest der det hører hjemme fordi noen bare rett og slett tar over hele "festen"!

[Tante Blås Squaw]

Ok, så dersom ei venninne jeg lekte med på barneskolen døde, skulle jeg ikke ha rett til å sørge, ettersom vi ikke har hatt kontakt siden?

 

For et latterlig innlegg.

[Gjest]

-<<-:

 

Jeg lo i hvertfall! Men med humoren min er jeg jo ikke til å regne med.

[moota m storebror&lillebror]

Kan jo kanskje komme litt av dårlig samvittighet!?

Det er jo ganske stort at noen dør. Det er en virkelighetsbuffer! Kanskje de som reagerer sånn ikke har mistet så mange nære og vet hvordan det føles.

[!Prøver igjen!]

Ja nei dette var jo et fantastisk latterlig innlegg! Heeelt enig! Men det innlegget om whencke knutson synger fint?? Det er innlegget sittd det ja!!! SUUuUuuuuUUPer spennende!!!

 

 

:) :) :)

[Gjest Sekretøsa]

Jeg er til dels enig i at inlegget er "latterlig", for mennesker må få sørge på sin egen måte.

MEN, jeg har også sett dette rundt om, da mest på nettby, profiler som står prenta opp og ned med "RIP N.N", som de da har treft EN gang gjennom en felles venn....

Da blir det noget søkt og skulle sitte og sørge over denne personen de ikke har noe forhold til.

Jeg ville sikkert gjort det samme når jeg var 16, men ikke nå

[Tommage♀♂]

Hei, ikke mobb innlegget mitt!

( og ja, jeg vet det var lite spennende)

Hehe=)

[Gjest]

Innlegget nærmet seg ikke topp ti av latterlige innlegg idag en gang. ;o) Men kommentaren fra pil var brå og morsom uansett.

[Tommage♀♂]

Hvorfor er det ikke lov å søge over gamle venner som man har mistet kontakten med da?

Selv mistet jeg 2 av de gamle vennene mine i selvmord et par år etter at jeg flyttet fra hjemplassen min. De var ikke nære venner, men omgangsvenner, og jeg hadde ikke sett dem siden jeg flytta. Selvsagt sørget jeg! Tanken på at jeg aldri mer skulle slå av en vits med dem var helt absurd...

 

Her inne sørges det og tennes lys for gud og hvermann som man aldri har møtt, bare hørt om. Hvor mange her har ikke hatt gråten i halsen over lille Madeleins skjebne?

 

Medfølelse kalles det.

 

Men å overta hele "showet" og gjøre sorgen om til sin og til å handle om bare seg er jo litt teit da... Men noen trenger kanskje oppmerksomhet, og da er jo et dødsfall en ypperlig måte å få det på, for da er det "lov" å sørge og å søke felles trøst.