Hva skulle jeg ha gjort uten mine gode venner? =)

[Gjest]

I dag våknet jeg med et kne jeg ikke kan bruke noe særlig. Alene med to barn, mannen er på jobb i en annen del av landet. Bilen min hadde jeg lånt bort, og pga kneet så hadde ikke det så mye å si, kjøre kan jeg ikke nå uansett.

Det er 3 km til butikken, såklart kunne jeg ha gått dit med mine to barn, men ikke når kneet ikke kan belastes (kan ikke strekke det ut og kan ikke bøye det). Var tom for både melk og brød etter julen.

 

Ringte et vennepar og lurte på om de kunne hjelpe meg. Enda det tar en halvtime for dem å kjøre til meg, så var det ikke nei i deres munn. De hentet sin eldste i barnehagen og kjørte ut. Handlet på veien. Vi og ungene koste oss sammen i dag, faktisk så kjørte kompisen min ens ærend til butikken for å kjøpe noe de glemte på veien ut. De ble helt til leggetid før de dro igjen. Jeg takket og bukket og er så takknemlig for at jeg er så heldig som har så snille og gode venner. Hva skulle jeg gjort uten dem? =) Håper vi er venner livet ut, for så snille og gode venner som dem skal man lete lenge etter.

 

De reddet min dag hvertfall!

[Tommage♀♂]

Herlig med gode venner! Hold godt fast på dem!

=)

[3finebarn]

Det kalles gode venner:) Viktig å ta vare på hverandre!!!

[Gjest]

Jeg skal holde fast på dem, ja=) Blir ikke kvitt meg så lett, haha:P

[solemio]

Og for meg som er elendig på å be om hjelp, syns jeg i tillegg til at du har gode venner at du er flink til å be om hjelp. Ikke barebare det heller. Er det sånn at du umiddelbart må gjøre gjengjeld, eller?

[Gjest]

Vi fører ikke regnskap akkurat;- Men jeg sier ikke nei når de ringer meg og lurer på om jeg kan hjelpe dem med noe.

Men i dag hjalp de meg virkelig, det verste var det at jeg kikket inn i brødboksen og fryseboksen og så at det var tomt for brød. Ungene må jo ha mat. Jeg skulle jo dra og handle i dag, men da jeg plutselig sto der med dårlig kne og lånte bort bilen uten å tenke meg om (igjen, om jeg hadde hatt bien, så hadde det ikke betydd noe, kneet er ubrukelig) og da måtte jeg jo be om hjelp. Barna mine må jo spise.

 

Så spiste vi middag sammen, ungene fikk virkelig slite seg ut og vi hadde det kjempekoselig. Og jeg er så takknemlig for at jeg har så gode venner og passet på å fortelle dem det=)