engasjert far?

[Anonym bruker]

Hei!!

Jeg lurer på en ting....

Hvor engasjert skal en egentlig kunne forvente at blivende pappa skal være?

Jeg og typen venter barn,jeg er 6 mnd på veg,men han hverken snakker om det,eller er videre engasjert i min helse eller annet som handler om denne graviditeten...

Han har et barn på 11 ifra før,og han klarer ikke å snakke om det når gutten er i nærheten...

Føler at dette er tungt og vondt,da jeg bestandig har trodd at dette skulle være en staselig tid for begge blivende foreldre..

Noen innspill?

[Anonym bruker]

Synes ikke du kan forvente et voldsomt engasjement - selv om det er det man ønsker. Vi går og ruger - og lever med graviditeten hele tiden. Når vi ventet vårt første barn var jeg i samme situasjon - vi var to som hadde planlagt å få barn ; men når jeg ble gravid hadde han null interesse for den voksende magen og alt som følger med. Han hadde ingen interesse av å være med på fødselen heller - men ble med pga press fra meg.. Når babyen ble født kom noe av farsfølelsen, men fortsatte med sitt "eget" liv fra til barnet lærte å si pappa. Fra det øyeblikket av var han "solgt".. Venter nå nr. tre og heller ikke denne gangen er han interessert.. Jeg vet at dette er noe som går over når barnet kommer til verden... Og gleder meg til det - for det er selvfølgelig litt kjipt å gå her med stor mage uten at han en eneste gang lurer på hvordan det går osv...

 

 

[Anonym bruker]

Her er det nok like store forskjeller ute og går som det er ulike menn!

Kjæresten min er veldig interessert, og er med til jordmor annehver gang.

Jeg synes det er kjempekoselig. Han er ikke overvettes interessert i alt som skal kjøpes inn etc, men veldig oppmerksom på formen min, og er opptatt av magen.

Menn er jo like ulike som vi damer er:-)

Noen damer går helt opp i graviditeten sin, mens andre lever litt som før.

Noen menn er vel litt mer interesserte enn andre.

Har du prøvd å snakke litt med kjæresten din om hvordan du føler det?

[Anonym bruker]

Hei,og takk for svar!!

Joda,jeg har snakket med han,og han sier han er intr,men det merker ikke jeg....

Jeg mener ikke at han skal dele mitt egasjement angående det som gjelder innkjøp og slike ting,men jeg savner interessen på det som har med med pappa-rollen å gjøre..

At han viser at han gleder seg osv.

Jeg føler en ensomhet med det å gå gravid, og slik trodde jeg ikke at et svangerskap skulle være..

Man er jo to om å lage et barn,og han sa det første dagen at han ønsket flere barn,men det kan forandre seg den dagen bebbisen blir født..

Men jeg har en følelse av at han har litt dårlig samvittighet ovenfor sin sønn,for han er nok sjalu på det som skal skje,noe jeg synes er veldig synd:-(

 

[Anonym bruker]

Akkurat dette med ensomheten kjenner jeg meg igjen i selv om jeg har en veldig oppmerksom og interessert kjæreste.

Vet ikke helt hva det kommer av, men det har vel med det ansvaret jeg bærer å gjøre. At dette faktisk er noe jeg gjør alene.

 

Du får ta det med deg at han sier han er interessert:) er jo litt fint at han tar hensyn til sønnen sin også, selv om det sikkert hadde vært bedre å snakke med han (sønnen altså) slik at han kanskje ikke følte seg "trua". Sikkert redd for å få mindre av pappaen sin.

 

Er vel bare sånn at de gutta ikke alltid er helt slik vi hadde håpet/trodd.

Men en ting har jeg lært av kjæresten min: - jeg må si fra!

Og jeg må være mye tydeligere enn jeg egentlig har lyst til. Han er en veldig oppegående fyr, så jeg tror jo han får med seg alle hint etc... men det gjør han ikke.

Etter jeg begynte å si ting akkurat som de er, og hva jeg forventer har vi fått en utrolig bra forhold. Litt vanskelig for meg i starten å kommunisere så direkte, men veldig veldig bra for forholdet rett og slett.

[Anonym bruker]

Mannen min var ikke veldig engasjert i innkjøp og forberedelser under graviditeten, og jeg husker jeg skulle ønske han snakket mer om babyen som skulle komme osv. Nå som datteren vår er født er han verdens beste pappa og engasjert til tusen, og de har det veldig moro sammen (hun er nesten 1 år nå).

 

Jeg tror det stemmer som mange sier, at vi kvinnerer så mye nærmere babyen under graviditeten og at det er litt vanskelig for noen menn å relatere seg til barnet da. Mannen min sier ofte nå at jeg var så utrolig pen under graviditeten, noe han ALDRI sa mens jeg faktisk var gravid (da jeg faktisk trengte å hære det hehe).

 

Gi han litt tid, men husk å si klart i fra hva du tenker og føler. Tror ikke man kan forvente at så mange menn skal være kjempeengasjerte i å være med rundt å titte på babyklær, da tror jeg i så fall man som regel risikerer å bli skuffet.