Trenger noen råd/synspunkter

[Blir alenemamma]

Jeg blir alenemamma i mars,til en liten jente. Gleder meg kjempe mye til hun kommer.Er utrolig glad i henne allerede.

 

Men det jeg trenger litt råd til er hva jeg ska gjøre med faren.Er snart et år siden vi forlovet oss.Da bestemte jeg meg for å slutte på p pillen. Dette var noe jeg tok opp med han, han var enig.Og fire mnd seinere var jeg gravid.Da jeg fikk vite det ble jeg kjempe glad, trodde også han skulle bli det.Men da jeg sa det til han, virket han likegyldig,Slik har han virket hele tiden.Og for litt over to mnd siden brøt jeg med han.Ikke pga ungen, men endel andre ting.Ble sendt en del mld frem, pga han reiste til nord, og tilbake den helgen det ble slutt, og han nevnte ikke unge med et ord.Jeg prøvde å få han til å nevne henne.

 

For en stund siden sendte jeg en mail til han, der jeg skrev om han overhode brydde seg om datteren sin, som ikke var født enda.Fikk ikke svar.

 

Så sendte jeg en mld, der jeg sa at vi måtte prate og om han brydde seg om datteren sin i det hele tatt.Det han spurte om var om det gikk bra med magen, og det var alt. Da var det gått over to mnd siden jeg hadde hørt noe fra han.

 

Bør også nevne at han har to unger fra før.Så det jeg trenger litt råd på er hva ska jeg gjøre? Skal jeg fortsette å terpe på dette med han, eller ska jeg bare la han få leve sitt liv, og vi lever vårt.Ønsker ikke å ha noe kontakt med han, men tenker også på datteren min.Og hun bør få hilse på sin far.Men det jeg er redd for er at hvis han finner en ny, så ønsker han å få igang en samværsavtale.At det ganske sikkert kommer til å skje, er noe jeg VET. fordi det skjedd da vi ble sammen. Dette er noe jeg virkelig ikke ønsker.Av den grunn at jeg ikke stoler på han.Tviler sterkt på at han kommer til å holde den,Han kommer til å komme med unnskyldninger.Og at ting ska gå på hans premiser.

 

Noen som har noe råd/synspunkter om hva jeg bør gjøre? Trenger virkelig litt hjelp.

 

[Anonym bruker]

Heisann. Å få bar er en meget stort ansvar. det er slik mannfolk tenker. noen tar ansvaret uansett hendelse noen ikke. går bare sin vei. og det er letteste vei.

vi mennesker lever med våres samvitighet.

Det spørs hva du vil. Vær realistisk. Ikke prøve å lure deg selv.

1 )Enten du er ferdig med ham heller ei. Hvis ja da må du rydde opp alt allerede nå. Hvis ikke gjør ingenting og vent på ham. Kanskje han trenger rom til å tenke på og ta en besluttning.

2 ) Du må være sikker på det at han er helt ferdig med deg. snakk med foreldre hans. mor eller far. De kjenner ham godt og kan hjelpe deg.

3) snakk med familiekontoret for mekling og sette samværsavtale allerede nå. Hvis han ikke vil være med på dette da må du gå frem på en juridisk måte. Skaff deg en advokat til å skrive samværsavtale. Hvis han ikke vill være med på dette da er hans skyld. Dette forbygger kaose i fremtiden. Du må planlegge på sikt og derfor må du se hvor du står i livet. og dette krever stabilitet.

Jeg har gått gjennom dette selv. Har 2 barn selv og faren deres ville se barna når han ville. Jeg sat stopp på den og gjorde det samme med ham. Nå er jeg fornøyd og barna ser ham regelmessig.

 

Du må ikke betrakte den som en resept. Det er ditt liv og bare deg selv kan styre den. Dette var min egen erfaring.

Lykke til.

[Blir alenemamma]

tusen takk for svaret=) Det hjalp kjempe mye. Nå er jeg mye mer sikker på hva jeg ska gjøre.

[Anonym bruker]

Oh har helt glem å si ;; Gratulerer med den lille tassen som kommer snart til verden.

Ønsker deg beste.

Vær tolmodig.

Det var en ting til. Jeg vet ikke hva du vil gjøre men jeg vil gjerne dele min egen erfaring med deg.

1)Bruk i hvertfall god tid på dit barn. Du får ikke den tiden tilbake. Kos deg med henne.

2) Hvis du vil treff andre og danne en ny familie, gjør mens hun er liten. Da vokser hun opp med henne. Utrolig vanskelig når de blir eldre.

3) Aldri i livet si at han er faren hans. Si at han er hennes venn. slik hjepler du henne til å danne en selvbilde i livet og skaper du stor tillit til seg selv.