Trenger noen råd/synspunkter

[Blir alenemamma]

Jeg blir alenemamma i mars,til en liten jente. Gleder meg kjempe mye til hun kommer.Er utrolig glad i henne allerede.

 

Men det jeg trenger litt råd til er hva jeg ska gjøre med faren.Er snart et år siden vi forlovet oss.Da bestemte jeg meg for å slutte på p pillen. Dette var noe jeg tok opp med han, han var enig.Og fire mnd seinere var jeg gravid.Da jeg fikk vite det ble jeg kjempe glad, trodde også han skulle bli det.Men da jeg sa det til han, virket han likegyldig,Slik har han virket hele tiden.Og for litt over to mnd siden brøt jeg med han.Ikke pga ungen, men endel andre ting.Ble sendt en del mld frem, pga han reiste til nord, og tilbake den helgen det ble slutt, og han nevnte ikke unge med et ord.Jeg prøvde å få han til å nevne henne.

 

For en stund siden sendte jeg en mail til han, der jeg skrev om han overhode brydde seg om datteren sin, som ikke var født enda.Fikk ikke svar.

 

Så sendte jeg en mld, der jeg sa at vi måtte prate og om han brydde seg om datteren sin i det hele tatt.Det han spurte om var om det gikk bra med magen, og det var alt. Da var det gått over to mnd siden jeg hadde hørt noe fra han.

 

Bør også nevne at han har to unger fra før.Så det jeg trenger litt råd på er hva ska jeg gjøre? Skal jeg fortsette å terpe på dette med han, eller ska jeg bare la han få leve sitt liv, og vi lever vårt.Ønsker ikke å ha noe kontakt med han, men tenker også på datteren min.Og hun bør få hilse på sin far.Men det jeg er redd for er at hvis han finner en ny, så ønsker han å få igang en samværsavtale.At det ganske sikkert kommer til å skje, er noe jeg VET. fordi det skjedd da vi ble sammen. Dette er noe jeg virkelig ikke ønsker.Av den grunn at jeg ikke stoler på han.Tviler sterkt på at han kommer til å holde den,Han kommer til å komme med unnskyldninger.Og at ting ska gå på hans premiser.

 

Noen som har noe råd/synspunkter om hva jeg bør gjøre? Trenger virkelig litt hjelp.

 

[Anonym bruker]

jeg er litt usikker på om du har bestemt deg selv for hva du vil. på den ene siden sende du mld til ham, på den annen side ønsker du ikke en samværsavtale.

 

ført må du bestemme deg for hva du vil, tror jeg. hvis du ikke har tenkt til at dere skal ha kontakt, ser jeg ingen grunn til å presse ham heller.

 

forøvrig er det veldig vanlig at menn ikke er så engasjert i graviditeten. HAN går jo ikke gjennom det du gjør, han kjenner ikke hvordan kropen vokser og forandrer seg. Så det kan man ikke vente heller. I tillegg har han barn fra før, og nr 2 og 3 er man mer avslappet i forhold til... også som mor.. he-he..

 

bare la ham være, du. så kan du sende en liten oppdatering til jul og sånn, med et bilde hvis du vil. også av hensyn til barnets halvsøsken og besteforeldre. . ikke be om svar el.l., la det være opp til ham.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en lignende greie med min barnefar..

 

Derimot var vårt forhold helt ferskt og vi var unge og brukte ikke prevensjon. Jeg ble gravid og når jeg fortalte han det ble det fort slutt for å si det på den måten.. Så ville han absolutt ikke ha noe med dette barnet å gjøre. Vi snakket aldri sammen, og jeg sendte et par mailer for å få han involvert i barnets liv. Jeg har alltid ment at det ikke er opp til meg å ødelegge forholdet mellom far og datter dersom det er en mulighet for at det skal fungere på en eller annen måte.. jeg maste , igjennom hele svangerskapet sendte jeg har ultralydbilder og virkelig sa ifra om at han ikke hadde noe valg, han fortalte det heller aldri til sine foreldre og jeg kjente at det provoserte meg veldig.. Tilslutt etter min datter var født, tvang jeg han til å involvere både seg selv og familien.. og i dag fungerer det kjempebra mellom far og datter

 

men igjen, dette er min historie, du må selv finne ut av hvordan du vil at han skal involvere seg i ditt barn .. Jeg ville nok ha forsøkt å opprette en kontakt, men vært forberedt på at han kanskje ikke ville holde den vedlike så veldig lenge.. men et forsøk syntes jeg det er verdt for din datters skyld burde du i hvertfall ha forsøkt men dette er noe du må finne ut av selv, slik som hun skriver over her..

[trillemamma]

Sist gang jeg fødte, for 7 år siden, måtte jeg skrive under på et papir, ang. det om jeg og barnefar skulle ha delt eller felles foreldrerett.

Lurer på om det er sånn fremdeles. Da kan du jo krysse av på delt foreldrerett, også er ungen helt og holdent din, tror jeg.

 

Alternativt, hadde jeg ventet til ungen hadde blitt født, også hadde jeg sett an interessen til faren da, også krevd av han at han skal si fra seg alle rettigheter hvis han ikke viser interesse i begynnelsen.

Dette for at han ikke skal kunne lage bråk når ungen blir større.

 

Ikke press på faren et samvær, min erfaring er at det gjør bare vondt verre, både for mor og barn.