Er det mulig?!!!!

[Anonym bruker]

Vi feriet jul med stebarna på lille jualften. Og de storkoste segmed gaver, mat, godis, brus osv. Og da vi begynte klokka 17.00 med gaver, så fikk vi også lagt dem til vanlig tid. Da var de opplagte til den ordentlige julaften med mamman sin.

 

I forkant hadde vi avtalt med biomor at hun skulle komme å se på rommene til barna og de nye lekene. Forholdet mellom oss og biomor er heller betent da hun er psykisk sjuk. Masse greier. Men i allefall....... Pappan får ikke komme innenfor døren hos biomor (fordi det er så rotete og skittent der tror vi, og sier stebarna). Så vi skulle nå vise oss voksne og la henne få se hvordan vi har det. Vi liker heller ikke at hun er inne hos oss, for hun snoker sånn. Leser sms på tlf, snoker i skuffer ol. Men nå skulle vi la barna få gleden av å i hvertfall kunne vise mamma noe. Og de gledet seg SÅ!!!!!!!!!! Egentlig skulle min samboer levere barna julaften klokka 12.00. Så vi spurte henne om hun ville komme da. Men det passet ikke. HUN skulle se Tre nøtter til Askepott. Vi reagert litt på dette. Det er første gangen barna skal vise henne rommene sine, det er julaften og hun blir for første gang BEDT til oss. Men vi måtte da vente til 13.00. Da kunne hun komme............

 

Så da gjorde vi det da. Klokka 13.30 ringte min samboer. Vi skulle bort, og måtte SENEST dra 15.00 (ville helst innom et sted før julemiddagen 17.00 også), så det begynte å haste litt om de skulle få kost seg litt sammen på rommene til barna hos oss. Men da SOV hun. Hun hadde sovet til da. VI fikk helt sjokk! Der hadde vi og barna gått og ventet. De gledet seg SÅ!!!!!!!!! Hun hadde ikke sett på TV heller.

 

Vi syns dette var veldig frekt gjort. Hun visste vi skulle bort, hun burde ha forstått hvor viktig dette var for barna, og hun burde selv ha hatt lyst til å se hvordan barna hennes hadde det hos pappa. I stedet måtte vi vente, si til de vi var bedt bort til på julaften at vi kom for sent, og vi rakk ikke innom graven til min kusine! Det verste var at hun kanpt sa unnskyld. Det virket på henne som om det var helt OK for en alenemor at hun kunne sove hvor lenge som helst. Hun skulle ikke ha julaften en gang, det var det mora hennes som skulle ha.

 

Det skal sies at det er sykdommen som gjør ar hun er slik. Og at hun har sine egne forklaringer og sin egen virkelighet. Men jammen var vi flinke da vi ikke viste NOEN tegn til irritasjon. Selv om vi var VELDIG irriterte. Koselig julaften..........

 

Heldigvis så skal min samboer gå for omsorgen nå. Dette blir bare ett av bevisene vi vil ha. For det å skulle ha omsorgen betyr ikke bare hvem som er best egnet til å ta seg av barna, men også hvem som samarberider best. Og du kan tro min samboer hadde fått høre det om HAN hadde vært bare 15 min for sen. Da hadde han fått beksjed om at om han ikke skjerpet seg, så fikk han ikke ha samvær. Og hun hadde bare tatt barna med seg dit hun skulle om han ikke hadde kommet innen 15 over tiden. Vi har mange sms der hun er forbanna, tar med seg barna andre steder for henting der, og da er han 5 min for sent. Han har vært sen TO ganger. Den ene gangen var det ulykke på veien, og hjan var 35 min for sent ute. Men da sendte han sms 15 min før han skulle vært der. Den andre gangen var han 7 min for sent ute (sendte ikke sms da, for han var like ved), men da fikk han sms da han var 5 min for sent ute at hun hadde tatt med seg barna til dit hun skulle så han kunne komme dit (hun satt i bilen med dem da hun sendte sms, og hun skulle handle mat!!!!!!!!!)

 

Så vi fikk en dårlig start på julaften, men så gikk det over til ren lykke. For nok en gang hadde biomor vist sitt sanne jeg. Valgte å sove og ikke ha på vekkerklokke i stedet for barna sine......... Jeg hadde ikke lagt meg til å sove en gang, jeg.........

 

Og hun snakker å å ofre seg for barna?!!!!!

[Anonym bruker]

Jepp, det er mulig! For slik er biomor her også. Men hun er ikke påvist psykisk syk, hun bar bare tendensene. Stå på og gå for omsorgen! Barnevernet var satt i gang granskning av mor, helt til mor forstod alvoret og flyttet ut av fylket. Etter det har ikke barnevernet gjort noe som helst.. Vi er nok mange som deg, det er for lett å få barn rett og slett.....

[lilleanna]

Hei!! Ja, det er det visst! Og det er sååå irriterende når man er midt oppi det. Jeg har selv en samboer som har barn med en dame som, ikke diagnostisert, men som jeg er 100 % sikker på er patologisk lystløgner og meget ustabil. Min samboer og jeg har vært sammen i fire år, og hun har vært en skikkelig verkebyll, utenom det vanlige. Hun startet med å si til min samboer at forholdet vårt aldri ville vare, dette fordi jeg ikke orket at hun ringte til alle tider, når det passet for henne.

 

Hun hadde sagt til ham at hun hadde ordnet med skilsmissepapirene, men da jeg krevde at han skulle skjekke dette to år etter separasjon, var de fortsatt ikke skilt. Ingen papirer var sendt inn, noen gang. Jeg ble så sinna.

Så flyttet vi sammen og fikk ett barn sammen, som gjorde den gale damen ennå verre. Hun skulle kontrollere alt som skjedde hos oss når sønnen var her, og når sønnen på da 7 år, ikke fikk det som han ville, ringte moren til oss og kjefta. Min samboer og eksen krangla mye.

Men når jeg snakket med henne smisket hun enormt med meg, og snakket dritt om min samboer. Men også motsatt, hun snakket dritt om meg til sønnen og til min samboer.

Tilslutt ble hun gravid, selvom hun hadde fortalt min samboer, den gang hennes mann, at hun hadde eggstokkreft og hadde operert bort eggstokker og livmor. Hun sa også til meg at hun ikke kunne få flere barn, derfor var det så bra at jeg kunne gi sønnen et søsken.

Hun klikket da hun ble gravid, løy om alt og sønnen ville ikke komme til oss noe mer. Jeg var den slemme, som ertet, mobbet og var ekkel mot sønnen hennes.

Min samboer tok ut stevning om å få vanlig samvær igjen. De var i retten og moren sa at hun og sønnen hadde gått til en meget anerkjent (navngitt) psykolog i Oslo, og tingrettsdommeren satt opp et forlik, som begge parter godtok. Denne psykologen fikk i oppgave å løse konflikten og få den vanlige samværsordningen i orden igjen.

Ukene gikk, og jeg ringte til denne psykologen, hun sa at hun hadde aldri verken møtt eller pratet med moren til sønnen eller sønnen til min samboer. Hun hadde fått en telefon fra "henne" hvor hun påsto at retten hadde oppnevnt psykologen (som jeg pratet med) for å løse konflikten, men hun hadde fortalt denne moren at hun ikke hadde kapasitet til å ta et slikt oppdrag.

Alt var basert på en ny løgn, hele rettsmøtet og forliket. Nå står vi like langt. Den gale moren har omsorgen, advokaten kostet 30.000,- og ingen psykolog er satt på saken.

Julen skulle vært vår jul, istedenfor ordnet denne gale eks-heksen at sønnen (nå 9 år) skulle oppover til min samboers foreldre i julen.

Uff, jeg blir så oppgitt, og drikker litt mer vin:-)