Jeg er så bitter på alt og alle....

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor.. Men jeg føler meg så bitter. Jeg har problemer med å innrømme feil, jeg sliter med å si noe positivt til folk, jeg sliter med å skryte av folk, .. Har noen der ute noen råd og tips å komme med ? slik at jeg kan bli et bedre og positivt menneske.. jeg er liksom så negativ til alt også! Vil ikke være slik.. Jeg vil være glad!! Jeg vil skryte av hvor flinke og fine folk er i div situasjoner... osv.....

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen... Er så teit spes mot sambo iblandt, orker ikke så mye kos og klem, men babyen får jo så mye kos atte... Er så rart... Er ikke noe jeg tenker så mye over til daglig... Men jeg vet at jeg blir sånn, men vil jo ikke være sånn!!! Hmm... Og er så vanskelig å forandre det... Men lettere sagt enn gjort... Blir veldig lett sur og grinete, spes mot sambo (ikke sint PÅ han, men jeg blir sur for ett eller anna, også går det utover han...)

 

Dytter litt for deg,

 

Jeg vil også gjerne ha noen råd...??

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er meg.. ja det går spess utover sambo. Han som bare er sååå flink , hjelpsom og snill mot meg og mini og huset og ALT! Men så klarer jeg og trekke frem alt det negative og klage på det, som bare er bagateller.. Isteden for å skryte og rose, det er jo myye viktigere! For det er så myyye mer og skryte over enn å klage over.. Hadde jeg bare klart det, så hadde alt vært myye bedre! Jeg hadde hatt bedre følelse inni meg, i stedenfor dårligsamvhet osv...

 

hjelp hjelp... trenger tips <3

[cecilie25]

Kan det være fødselsdepresjon? Du fortalte ikke om du er sånn til vanlig, eller etter svangerskap/fødsel. Da er det iallefall normalt å ha slike svingninger pgr av hormoner. Men det er selvfølgelig ingen "unnskyldning" til å oppføre seg dårlig.

Jeg hadde det slik du beskriver i de første to mnd etter fødselen, selv om sambo var verdens beste og hjalp meg hele tiden, klarte jeg ikke gjøre noe annet enn å klikke for småting. Men jeg så det heldigvis selv tilslutt og tok en prat med sambo og fortalte det som det var. Jeg fikk mye forståelse og det hjalp begge to.

Nå er den tiden heldigvis over og vi lever i harmoni.

 

Mitt råd til deg er å fortelle kjærsten hvorfor du er sur og grinete, da kan han takle det bedre, og hjelpe deg bedre når du trenger ro. Du ser heldivis problemet selv, og det er første steget til en løsning, det.

 

En annen ting er at det er vanskelig å rose andre, hvis man ikke er positiv til seg selv først. Ros deg selv litt, Vi har tross alt blitt kastet ut i en livsviktig jobb, med hormon helvete, en kropp som er forandret, søvnløse netter og barneskrik på kjøpet, det er ikke bare bare. Jeg er sikker på at du er kjempeflink, og gir barnet ditt masse av deg selv, gi deg selv kredit for det!

 

Dette ble kanskje litt langt, men håper du får noe ut av det.

Ønsker deg og sambo masse lykke til:)

[fanta]

Synes du er kommet veldig langt når du selv ser hvordan du er! Selvinnsikt er jo første skritt på veien, ingen kan forbedre seg hvis de ikke ser at det er noe å forbedre :-)

 

(Forutsatt at det du sier stemmer da, og at du ikke tenker mer negatit om deg selv enn det er grunnlag for.)

 

Når det gjelder å bli flinkere til å skryte av andre og si noe positivt, så tror jeg det handler mye om å øve og øve og øve. Bestem deg for at du skal si noe fint til den neste personen du treffer. Finn noe å skryte av - så fin du var på håret i dag, så stilig bukse du har, så flink du er til å lage mat etc. etc. Det kjekke med det er at det ofte smitter, du får et smil eller en hyggelig kommentar i retur, og så føler du deg bedre.

 

Og skryt litt av deg selv også! Se deg i speilet og fortell deg selv at du er en flott person. Smil!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd Jeg kal gjøre det jeg kan for å følge dem . Men en del av problemt ligger der.. at jeg klarer ikke rose meg selv, elske meg selv.. jeg ser bare den sure slemme grinete personen. Som kun er blid og hyggelig mot barnet sitt og de hun ikke kjenner så godt.. Jeg vil ikke vil IKKE være sånn! Er ikke lett å rose meg selv,når jeg ser og merker på meg selv at jeg ikke mener det... Og vet at jeg ikke fortjener ros..

Er jo blid tider mot sambo og de andre nermeste også seff.. men er mye sær..

 

Åååååååååååååååååååååååå :,-( buhuu

[Anonym bruker]

dytter

[teila]

Jeg har sjøl vært mye grinete og sur i høst men jeg vet i alle fall at mangel på søvn, og mangel på sosial kontakt gjør at humøret faller til bunns. Så de dagene hvor jeg har sovet dårlig på natta og i tillegg har vært hjemme med Bo hele dagen uten å treffe noen tåler jeg ikke mye når mannen min kommer hjem.

Men etter at jeg har skjønt det har jeg tenkt på å klare å sove litt når Bo sover, og prøve å treffe noen i løpet av dagen hvis det går. Da kjenner jeg at litt av overskuddet kommer tilbake, og man må ha overskudd for å klare å rose eller glede andre, for ikke å snakke om å ha det gøy sjøl.

Man har det jo ikke særlig gøy som bitter.

[Mandragora]

Huff, slitsomt å gå rundt å ha det sånn.... Men enig med innlegg over her, du har kommet langt så lenge du vet om at du er sånn selv...

Mitt råd er; prøv å tenk hvordan du vil andre skal være mot deg -man blir jo glad for å ha positive mennesker rundt seg -som gir kompliment og roser deg. Jeg blir iallefall kjempelei meg hvis noen ikke roser meg hvis jeg gjør noe bra, og prøver derfor å tenke på at da må jeg iallefall være sånn selv før jeg blir irritert for at andre ikke er sånn...

Men det kan jo helt klart ha mye med at du er sliten, har hatt perioder selv i permisjonen hvor jeg var mye sliten, trøtt og sur, men det går over

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn som deg... Klikker så fort som bare det!! Ikke bare på samboer, men det går naturligvis hardest utover han... Kjempeirritabel!! Har alltid blitt lett irritert, men etter fødselen er det mye verre!!! Kjipt altså....

[Anonym bruker]

Ta en tur på bokhandelen, eller biblioteket, det finnes flere bøker om alt dette med selvtillit, positivitet, kommunikasjon, sinnemestring osv.