Æsj, var jeg dum som spurte han om dette?

[aprilbaby_2011]

 

Jeg har datet en fyr en stund nå, og liker han veldig godt. Saken er at ting går så i bølgedaler. Den ene uka er han veldig interessert, og uka etter hører jeg ingenting fra han i det hele tatt. Han har ymtet frempå at han synes det er litt komplisert at jeg har en sønn, så han er litt usikker siden han blir mer og mer betatt av meg. I går var jeg lei av å vente på hva han kom fram til, så jeg spurte han om hva han egentlig var ute etter mht meg. Jeg sa at jeg ikke mente å presse han til noe, ,men at jeg ikke ville gå rundt å tenke på noe som kanskje ikke var liv laga i det hele tatt siden jeg har en sønn.. (noe jeg synes er veldig dårlig) Han svarte da at han ikke kunne gi meg noe svar på stående fot..

 

Vi har dated nå i ca 2 mnd.. Så tenker jeg at jeg kanskje var litt for pushy?? Var det dumt av meg å ta det opp kanskje? Ville bare få tingene litt på bordet så jeg vet hvordan tingene ligger ann.. Hva synes dere?

 

Litt sytete dette, men takker for svar..

[Gjest]

Nei, snes det var helt på sin plass at du spurte. Er han interessert så lar han seg ikke skremme av det. Personlig så synes jeg det ikke høres ut som om han er særlig interessert.

[Gjest]

Du hadde helt rett i å spørre, og han virker som typen som kommer til å feige ut til slutt. Kanskje like greit at du vet det nå. Du finner nok noen bedre!

[velger nick en annen dag]

Hei.

 

Her kommer svar fra ei som var i dine sko for snart 7 år siden:

 

Det var nok ikke så dumt å ta det opp med ham nå,dere må jo ha denne samtalen en eller annen dag.

 

Det som kanskje ville vært en god ide er å sette seg ned sammen og ta samtalen i helt rolige former, istedenfor at spørsmålet skal dukke opp i en litt mer opphetet situasjon (slik jeg fikk inntrykk av skjedde?)

 

Kan dele min erfaringer rundt det samme.

 

Jeg datet en mann for snart 7 år siden som også var litt tilbakeholden og av og til litt vanskelig å forstå. Han var veldig usikker på forholdet da jeg hadde en datter på ca 4 år.

Slik jeg ser det i dag så er jeg veldig glad han brukte god tid,og tenkte seg godt om.Det var ikke så lett å komme inn i en fiks ferdig liten familie for han,og jeg ville at han skulle være HELT sikker på at det var det han ønsket før vi gikk videre med forholdet.

Ikke noe ville vært verre enn å bryte opp etter bare noen måneder fordi han hadde funnet ut at det ikke var dette kan ønsket allikevel...

 

Så han brukte lang tid,vi tok det hele veldig med ro og er i dag gift på 3 året..:-)

En liten solstråle er også kommet til familien.

 

Så det er kanskje ikke så dumt om han bruker litt tid,og ikke kan svare deg ennå.

Det kan faktisk bare bety at han ønsker å være HELT sikker på seg selv og forholdet.Og det synes jeg er en god egenskap.Det kan hende han tenker på barnet ditt,og er redd for at det vil gjøre sønnen din vondt om det skulle komme til at forholdet ikke er liv laga allikevel?

 

Håper det ordner seg for dere,og forsøk å være tålmodig.Det kan være lurt.

Jeg vet at om jeg hadde satt hardt mot hardt med mannen min den gangen så hadde nok ikke vi vært gift i dag......