Takknemmelig

[Nebulae]

Jeg har begynt å ta lett til tårene i det siste.

Ting rører meg lett.

Jeg leste denne artikkelen i går: http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/24/521833.html

Han er født samme dag, samme år, som samboeren min.

 

Jovisst er jeg lykkelig for livet jeg har.

Jeg er uføretrygded, samboeren jobber mye å vi bor trangt, men jeg er så fordømmt takknemmelig!

 

Vi kan begge gå selv, ved egen hjelp.

Vi kan spise uten hjelp, vi klarer å dusje å kle oss selv.

Om kvelden kryper jeg inntill han å sitter å lukter på han.

Lukten av typen min gjør meg så lykkelig, kjenne varmen fra han å kunne ta på han.

 

For noen år siden var samboeren min i bilulykke, han brakk ryggen ganske høyt oppe, men ødela ingen nerver.

Han har brukt lang tid på å komme seg, men nå i dag kan han tilogmed spille fotball.

Jeg har leddgikt, mye av barneårene satt jeg i rullestol.

I dag kan jeg altså gå igjen.

Noen dager med litt besvær, noen dager danser jeg bortover gulvet.

Jeg har vanskelig for å holde en penn, kaffe koppen kan lett skvulpe over eller bli "kastet" ut av hånden min pga. skjelvinger i hånden.

Litt spenning i hverdagen må man jo ha

Jeg har aldri kommet meg ut i arbeid, for etter noen uker med jobbing blir kroppen min så utmattet at jeg blir dårlig.

Jeg går hjemme, rydder, pusler, ser litt til venner.

Noen dager sover jege igjennom tvert.

 

Sosialkontoret betaler halve leia, halve leia betaler typen.

så får jeg attførings bidrag, akkurat nok til å få det til å gå rundt.

Ikke noe å bli rik av.

"det holder oss i live, men lar oss ikke "leve" "

Hvis leve betyr råd til bussen inn til by'n, råd til ferie turer og jevnlig innkjøp av nye klær.

Likevel ender jeg opp med mer penger enn typen i slutten av mnden.

 

Jeg er ikke bekymret, ting ordner seg altid.

Nå skal vi bli foreldre å vi er fast bestemt på at dette skal vi klare.

Det går bra, det gjør det.

Jeg er faens så heldig som får oppleve dette.

Jeg vil hyle høyt av glede, jeg får ikke rost foreldrene mine nok, kjæresten min, foreldrene hans, søsknene våre, jordmor.

Dette skal gå bra og sønnen vår skal få et minst like flott liv.

[Myrini]

Tusen, tusen takk for innlegget ditt.

Det var så rørende og godt å lese - en tankevekker i hverdagen, vil jeg si, en hverdag det er så alt for lett å ta for gitt...

 

Nå i disse juletider, er det så mye fokus på gaver, "riktige" gaver, mange gaver, harde pakker, skuffelse når man ikke får de riktige gavene osv...

Synes at vi alle kan ta et aldri så lite pust i bakken og tenke over livssituasjonen.

Skriv en liste over hva man er takknemlig for.

 

Eldstejenta på 8 ble ikke like fornøyd over alle gavene på julaften, mens hun på 4 strålte og koste seg både med gaver og selskap.

Da må jeg virkelig gå i meg selv - dette er mitt ansvar - å lære barna de virkelige verdiene...

Jeg har nyttårsforsettet klart - startet NÅ!

 

Nebulae - det står virkelig respekt av deg. Ønsker deg lykke til videre.

 

 

Stor klæm

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Takk for et inspirerende innlegg - jeg er så enig! Det kan være tungt noen ganger, men jeg er så takknemlig for det flotte livet jeg har. Veldig godt å lese et så fint og sterkt innlegg. Ønsker deg og familien din alt godt!! Klemmer fra Grete

[Veronica,Victor&Adelina<3]

For et hærlig innlegg!

Kan hende jeg er litt hormonell, men dette var veldig rørende!

 

Hadde alle bare vert like takknemmelige som deg hadde verden vært lettere å leve i.

 

Tusen takk for at du delete dette med oss,!!

 

Klem:-)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Dette var et fint innlegg.

 

Og en fantastisk artikkel om Henning og Elvis.

[Glad-mamma:)]

Jeg sitter på gråten og med en klump i halsen etter å ha lest innlegget dit. For en takknemlighet og glede du viser!

Jeg blir flau på vegne av meg selv, for jeg vet at jeg ikke er på langt nær så takknemlig som du, og skulle absolutt ha vist litt mer glede i hverdagen. Det var en tankevekker for meg, og jeg skal skjerpe meg.