En tråd for meg :)

[brummemamma-]

Jeg er førstegangsmamma i en alder av 36 - burde være vel forberedt og godt voksen med andre ord. Gutten vår er nå 9 dager gammel - og aldri før i mitt liv har jeg følt meg så usikker!! Lurer på om dette er typisk for voksne foreldre - vi er kanskje mer vant til å ha kontroll på det meste, og mestre hverdagen vår, og plutselig er vi stilt overfor helt nye utfordringer (søvn, i mitt tilfelle kombimating med pupp og flaske....)

 

Det er fantastisk å være mamma, både mye bedre og mye tyngre enn jeg hadde drømt om på forhånd - altoppslukende!! Har måtte innse mine begrensninger på andre områder akkurat nå ja.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hei du! Det var en helt ny liten baby :-) Gratulerer!

Det har vi faktisk snakket en del om, at vi over 30 nok har litt høyere forventninger til oss selv, og fallet er stort når vi innser at vi ikke takler alt.

 

Jeg var drit deppa rett etter fødselen, syntes ikke jeg fiksa noe og at alt jeg prøvde gikk feil (ikke funka amminga, og så fikk hun kolikk og var våken hele natta) og det var skikkelig overraskende at jeg fikk en depresjon. Jeg som alltid har kontroll! Skjønte ikke helt alvoret i det mens det sto på, alt gikk på autopilot og jeg hadde ikke noe forhold til vesla, jeg ville faktisk bare stikke av. En helt forferdelig tid, det tøffeste jeg har vært med på. Men jeg leste meg frem til at det var en vanlig reaksjon, og spesielt for oss som er litt eldre og vant til å ha kontroll som du sier.

 

Om du føler deg overveldet så er det greit å ha noen å snakke med. Husk at HS er der for at du skal kunne spørre om hjelp. Det er også vanlig å være sliten og nedfor, og det er lov til å si det. Husk at ingen forventer at du er supermamma, unntatt kanskje du selv. Trenger du hjelp, så ber du om det. Folk rundt deg kommer bare til å bli glade over å bli spurt (om det er hjelp til å passe et par timer så du får sove...det skulle jeg ha gjort!)

Ønsker deg lykke til! :-) Det blir bedre!

[Millapril]

Gratulerer så mye som mamma! Tilværelsen blir helt forandret, det er helt sikkert.

 

Må bare signere Sanasol sitt innlegg om at det blir bedre. Jeg synes også det var tungt og vanskelig i starten. Mye slit med matingen og rutiner som aldri ble helt som de skulle. Synes alt var rot og vanskelig, og skjønte ikke hvordan jeg skulle få til alt. Må nesten smile når jeg tenker tilbake på det, for nå er det noe helt annet!

 

Min datter er nå 9 mnd og det er virkelig en herlig tid. Plutselig innser du at babyen har personlighet og at dere har begynt å bli kjent med hverandre. Det er så herlig å høre henne le og se henne smile.

 

Tenk at du er verdens beste mamma for din gutt, og at dere kommer til å stor kose dere sammen i tiden fremover.

[Bellen^2]

Gratulerer med et herlig lite nurk! Det er utrolig å tenke på at det snart er 1 år siden min lille pode var så liten:)

 

Jeg tror de fleste av oss her inne kan relatere seg til hvordan du har det nå Men trøst deg med at det går seg til. Det kommer stadig nye utfordringer, men etterhvert så blir man mer sikker på seg selv og lærer babyen å kjenne, og det hjelper mye. Vi er vant til ha stålkontroll på hverdagen vår og plutselig er det en liten krabat som snur opp ned på alt, ikke rart man kan begynne å lure på seg selv av og til:)

 

Da Sebastian var nyfødt fikk jeg stadig høre at jeg måtte ta vare på tiden for den gikk så fort, og det er helt sant! Timene, dagene, ukene og månedene bare flyr av gårde. Nesten sånn at jeg har begynt å grue meg til han skal flytte hjemmefra:)

 

En god klapp på skulderen til deg, dette fikser du helt fint:)

[Samsyn, Camilla og Therese]

Gratulerer så mye med gutten din :-)

 

Husker kjempegodt når jeg kom hjem med min lille snuppe....ante jo ingenting om hvordan man skulle ta seg av den lille hehe, kunne absolutt alt om graviditet og fødsel men hadde glemt å lese en del om selve babyen jeg :-)

Men jaggu går det seg så innmari bra til :-)

HS er alltid der for å hjelpe om du har spørsmål, og jeg har også fått masse råd og vink her inne på Dib og spesielt her på dette forumet :-)

 

Kos deg masse! Husk at dere skal jo lære hverandre å kjenne, det kan jo ta litt tid men det blir bare bedre og bedre :-)

 

Og underskriver de andre kloke damene som har svart før meg :-)

 

Lykke til!!

 

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei,

 

Ja vi ønsker masse lykke til og bare å ta dagene og ikke minst nettene som de kommer. Her i gården fikk vi tulla vår nesten seks uker før termin. Det ble en tøff start med over to uker på sykehus og ammingen som ikke fungerte. I ettertid har jeg nok innsett at det var ett sjokk å bli mamma og en god dose blanding av både usikkerhet og glede. Jeg synes tida frem til hun ble rundt ni måneder har vært tøff og til tider har jeg vært både deprimert og enormt sliten og trøtt. En venninne av meg trøstet meg og sa så fint at jeg måtte huske at jeg ikke er supermamma men en super mamma. Det kommer jeg til å bringe med meg videre.

Først nå synes jeg dagene er herlige og så deilig å våkne til en herlig jente som sier mamma og som er totalt avhengig av en. Ville ikke vært det foruten. Så "Hang in there". Dette blir bare mer fantastisk med tiden.

Stooor klem fra en førstegangs mamma...

[brummemamma-]

Tusen takk for koselige svar ) godt det finnes mange der ute som har vært i samme situasjon. Jeg tror de fleste foreldre kjenner seg igjen, og de som ikke har barn skjønner ikke helt hva vi snakker om

 

Småen er veldig veldig lett å ha med å gjøre, men uerfarenheten er vanskelig å takle. Heldigivs er sambo verdens beste og har fått tre uker fri, så har han hjemme ti dager til sammen med oss ) Gruer meg litt til han begynner å jobbe igjen...

 

 

[tina_mor]

Gratulerer såååå mye med det nye familiemedlemmet.

Ja tror det er mange av oss i samme situasjon...

Jeg er også "voksen" og førstegangs. MEN det er bare helt herlig.

Synes de første dagene hjemme var tunge, men det var på grunn av et komplisert svangerskap og hele 3 uker på sykehuset. Så man får en litt brå overgang...Nå er snuppa 5 måneder og jeg sier bare: NYT DET ....går sååå fort

 

Noter ned små milepæler, så fort du kommer over noen....er så mange av de når de er så små....Godt og høre du har en hjemme som stiller opp.....deilig det!

Men du skal se at dagene går, selv når han starter og jobbe igjen...Er han mye våken om natten, så prøv og ta litt vare på deg selv om dagene....det vil du fort merke at er viktig ja..hehe...

Klemmer fra Tina_mor

[Gjest]

Hei brummemamma. Gratulerer med den lille nykommeren.

 

Kan bare skrive under det de andre sier, Det er tøfft i starten, noen får en tøffere start enn andre, og det som er viktig er å være åpen og ærlig om den tøffe tiden, og bruke den støtten du kan få! Det er gull verd!

 

Også er det viktig at du husker å ta vare på deg selv. Du er en fantastisk mamma for ditt lille gull!

 

Ønsker dere masse lykke til, og gleder meg til å høre hvordan dere har det i fremtiden!