Adoptere..??

[Starchild]

Vet noen om det finnes noen mulighet i fremtiden, om når jeg får meg en type/ektemann om han kan adoptere barnet mitt? Eller slette farskapet?

Jeg har desverre skrevet under på papiret hvem bio far er, men han har hatt nesten ingen kontakt og han driter i oss...Han betaler ingenting for henne, og vi får barnetrygd igjennom nav. Han er narkoman, (eller ex i følge han nå) og sliter med psykiske problemer. Jeg har foreldre ansvaret alene, Men jeg vet at han aldri vil skrive henne fra seg, bare for å gjøre livet mitt enda surere, og pga egoismen hannes...

 

Jeg er nå lei av alt drite fra han og hans familie, og synest jeg burde skåne datteren min fra å bli såret og overlatt til en uansvarsfull mann.

Jeg har alltid vært den forståelses fulle og ansvarlige, men rennen min er toppet..

 

Om jeg går til rettsak mot han, har jeg da muligheter til å vinne?

 

 

[Anonym bruker]

Tror han kan det hvis bf godtar det. Står han først på papiret er det vanskelig å få ham bort, selvom du har foreldreansvaret. Min situasjon ligner en del på din og jeg har erfart følgende: Dersom du har foreldreansvaret kan du i praksis nekte han å se barnet - ikke svar, ikke møt opp osv. Han kan ikke kreve samvær så sant det ikke blir fastsatt av retten. For at han skal nå fram i retten, må han følge opp( sånne saker kan pågå i årevis). Det har han nok ikke krefter eller omløp til hvis situasjonen er slik du sier.

Foreslår du dropper saken i første omgang, men bare ligger lavt i forhold til han og familien en stund. Ringer han så passer det ikke. Her har vi kontakt med bfs familie utenom bf, funker greit. Men sønnen min reiser ikke til dem uten meg, fordi familien hans har vanskelig for å sette grenser i forhold tul bf her.

[Anonym bruker]

Du vil aldri i retten få dømt farskapet fra en biologisk far.

Det sier seg selv.

Men skjønner tankene dine. Men ha litt is i magen nå.... datteren din har krav på å vite hjem faren er når hun blir voksen, derfor er det godt at de står på papiret.

Lev livet ditt du nå, nyt hverdagen med datteren din, og skap en god oppvekst for henne.

Når du evnt får deg en mann en gang, så vil han være en fin mannsfigur for henne i hverdagen.

Ikke vær så bitter, jeg skjønner du hater han, men ikke la det ødelegge for datteren din.

En vakker dag vil hun vite hjem pappan sin er, enten han er narkoman eller eksnarkoman når den tid kommer.

 

Jeg er selv oppvokst uten en far, kun stått på papiret. Men mamma har alltid vært ærlig overfor meg og sagt hvem han er, navn og yrke, ett par opplysninger jeg som barnehage jente kan holde fast til liksom.

Så når andre spør hvorfor jeg ikke hadde noen pappa, så kunne jeg svare så stolt jeg kunne at jo jeg har en pappa som heter "" og som er flykaptein.

 

Ha det litt i bakhodet, men skjønner det er vondt.

Jeg har selv en barnefar som gjør alt han kan for å gjøre livet mitt surt. Jeg ønsker han død annenhver dag, men er jo veldig takknemmelig over at han ikke er det da, FOR sønnen min sin del. Og KUN derfor....

[Starchild]

Takk fro brae svar..

Skjønner hva du mener, og synest du har rett...

Men synest det er så vanskelig for jeg har virkelig prøvd også..Er bare så utolig trøtt og lei.

det er så ironisk å tenke på hva faren hannes ropte til han da han fortalte at jeg var gravid...

 

"You have ruined her life..."

Og det kom fra en som kjente han..

 

Men synest litt synn på småen som må si i barneh. min pappa heter ... og han er arbeidsledig.

Men sant, alt kan skje...Krysser jo fingrene vær dag for at alt skal ordne seg..Men det ser mørkt ut...

[Anonym bruker]

neida!

Da skal du sette deg ned, fortelle hvor om de mørke krøllene hun har arvet fra han, hvor kjekk han var da du traff han, at han var en tøff kar på skolen... etc etc...

finn de positve sidene.

 

Dette kommer til å gå bedre med tiden... jeg lover.

Sender over en stor klem