Burde jeg prate med biomor....??

[freebird]

Tenkte jeg bare skulle høre litt med dere her inne, dere har jo mange forskjellige erfaringer og meninger.

 

Saken er som følger; Vi har to stebarn boende her 50 % av tiden. Eldstemann er 11 og har over flere år nå ymtet frampå at hun ønsker å bo litt mer her. Biomor har vinglet mellom å være positiv og negativ til forslaget. Mannen min og jeg har laget en samværsavtale som detaljert beskriver samværet, nå i dag går det meste muntlig og biomor har en tendens til å ombestemme seg om hun blir sur. Dette gjør det veldig vanskelig å lage avtaler med henne og det skaper unødvendige gnissninger som bare går utover barna.

 

Nå sist før jul ringte biomor og spurte om ikke barna ville komme en dag før til henne siden hun ikke skulle ha dem på juleaften. Minstebarnet ville gjerne dette, men ikke eldste, hun ble her til det planlagte byttet. Biomor ga klart uttrykk for at hun var veldig lei seg for dette, foran faren og det yngste barnet... Hun har maaange ganger snakket helt usensurert foran barna og det gir barna skyldfølelse, gudene vet hvordan hun snakker med barna når vi ikke er tilstede...

 

Ståa nå er den at vi gjerne vil få spikret denne avtalen en gang for alle, men mannen min kvier seg for å ta opp tråden for hun går rett i strupen på han og tror at han er ute etter å lure ham for penger. Og det er her min lille hjerne begynner å kverne, biomor og jeg har pratet sammen flere ganger før, jeg har vel et slags "megler-gen" eller noe sånt. Jeg er flink til å holde meg til saken og å holde andre til saken. Hun og jeg har heller ingen store krangler bak oss, hun føler vel et større behov for å oppføre seg rundt meg enn mot mannen min.

 

Mitt oppriktige ønske er å gjøre hverdagen bedre for barnet, jeg er ikke ute etter å "ta" biomor. Hva mener dere, burde jeg ta en prat med henne uten mannen min? Mannen min har ikke bedt meg om det, men han vet at jeg er fornuftig og har på et vis sagt at det er ok for ham. Jeg vil ikke at dere skal se på mannen min som en pingle, men han kjenner henne godt og vet at om biomor blir sint på ham så går det direkte ut over barna, det har vi vært gjennom før. I skrivende stund har biomor en kjæreste som virker ok og stemningen mellom oss virker ok, så jeg har et håp om at vi skal kunne få til en god dialog...

 

Hva tror dere?

[1stor1liten =)]

Så lenge det er ok for han så hadde jeg bare snakket med henne.. Det er sant som du sier at dere har jo ikke noe "bagasje" som ligger og har sikkert lettere for å ordne med ting. gi det er forsøk, det kan ikke skade =)

[freebird]

I dag har biomor virkelig vist hvor dårlig mor hun er, herreminhatt... Jeg skal ikke gå i detaljer om saken, men eldstebarnet har et ønske som både mannen min og jeg mener er berettiget, men mor vil ikke la henne. Datteren sendte sms og sa at hun ville komme til oss, dro til moren sin igår... Mannen min ringte opp og ville snakke med moren for å finne ut av det, da bare la hun på. Like etter fikk mannen min tak i datteren og hun gråt og sa at hun ville til ham, men moren sa at om hun dro til faren så ville hun aldri få se moren igjen. Mannen min forsøkte igjen å snakke fornuft til moren, men hun la på igjen.

 

Arrrgh, jeg blir så sint på den dama, hun gir datteren sin så mye smerte og bekymring!! Men nå er i alle fall ikke mannen min i tvil om han skal kjøre hardt på å endre samværet, dette var dråpen. Av alle ting fikk han en sms fra morens ex idag, hun har anmeldt ham til politiet flere ganger for vold/fyll osv, mens han maser om å få se det ene stebarnet... Mannen min ba ham bare om å trekke seg langt unna, jøje meg for en suppe!!!