min fødselshistorie :)

[loveanime fikk jente 19/12]

MIN FØDSELSHISTORIE

 

Lite visste jeg at jeg skulle bli mamma så fort som jeg ble, og at jeg skulle sitte å skrive min fødselshistorie FØR termin, men jeg var visst ei heldig ei!

Terminen min var 28ende eller 29ende desember (småusikker på hva det var etter ultralyden, da det står begge datoene på papirene), så jeg hadde slått meg til ro med at kommer ho ikke før den 14ende, i min uke 38, så kan ho komme i januar. Og jeg hadde heller ingen tegn til at noen fødsel var rundt hjørnet. Fredag 14ende var jeg hos jordmor, som fortalte meg at hodet bare var delvis festa, og magen fortsatt var høyt oppe. Så jeg tenkte at da blir det jul med en stor mage, og var tilfreds med det.

 

Den 18ende desember dro jeg til oslo for å spise pizza med ei venninne. Vi satt på jobben til kjæresten min i mange timer, og jeg var stadig plaget med vondt i ryggen, og smerter oppunder ribbeina. De smertene i ryggen trodde jeg kom av de litt småvonde setene jeg satt i, og at jeg satt i så mange timer, så de tenkte jeg ikke noe over, men de smertene oppunder ribbeina plaget meg, så når jeg kom hjem ble jeg litt urolig, og bestemte meg for å ringe føden dagen etter om de ikke hadde gitt seg. Jeg hadde vært i litt uggen form hele dagen, og hadde hatt en del mer utflod denne dagen, så jeg bestemte meg for å legge meg for å slappe av. Men det ble sent, og ikke før klokka 02.00 hadde jeg kommet i seng.

 

klokka 03.50, (19ende desember) våknet jeg av at jeg trodde at jeg hadde tisset på meg. Jeg vekket kjæresten min og ba han hente et håndkle. Halvtrøtt gikk han inn på badet, og da skjedde det. Vannet bare FOSSET ut. Han kom tilbake og spurte "hva skjer..?" i halvkoma, og jeg svarte at "vannet mitt gikk". Hadde jeg hatt et kamera der og da så hadde jeg jaggu meg tatt et bilde for det uttrykket han fikk der var priceless. Det første han sa var "er du sikker?" og da jeg løfta vekk dyna var det ingen tvil Så jeg gikk ut på stua og ringte mamma først. Og mamma var supertrøtt stakkar, men fortalte at jeg måtte legge meg ned og ringe føden. Så jeg la meg ned og ringte. Og jeg lakk mer vann hele tiden, men heldigvis bare bittelitt av gangen. Føden spurte om jeg hadde kjent liv og fargen på vannet, og om jeg ikke hadde kjent liv på en time eller riene hadde begynt så måtte jeg komme inn en tur til de. Mens jeg pratet med de hadde typen stått opp, kledd på seg, og styrte med barnesetet for full guffe. Nå måtte de siste tingene ordnes!! Stakkar gutten var stressa som pokker og LYS våken. sååååå søtt!! Så reiste jeg meg opp for å gå på do, og da gikk vannet enda mer! Og for en foss som kom! Jeg ble litt stressa, men mest stressa fordi det ble vått overalt. Men jeg kom meg på do, og tilbake, og la meg ned og venta på at en time skulle gå. Rundt 04.30 begynte riene mine, og de kom rimelig tett allerede da. Jeg prøvde å ta tiden på de, men de var litt uregelmessige, men alikevel kom de med rundt 3-7 minutters mellomrom. Så jeg ringte føden igjen 04.45 og fortalte at jeg hadde fått rier, ikke kjent liv, så de ba meg om å komme opp. Den bilturen var den lengste bilturen jeg har hatt noen gang. Det tar vanligvis 40 minutter å kjøre, men med rier var dette vondt! Vi var fremme på sykehuset rundt 6.30. Da jeg kom ble jeg først tatt imot av en fantastisk barnepleier som var så utrolig koselig som satte meg inn på et rom og fortalte at ei jordmor skulle komme å se på meg straks. Og inn kom ei jordmor, som var så sur og grinete, og spurte om hvorfor jeg var der. Jeg kunne jo bare blitt hjemme. Men de kunne ta en ctg og kontrolere barnet, siden jeg ikke hadde kjent liv siden vannet gikk. Og jeg la meg ned, og hadde rier som ble tettere og tettere, men denne klønete jordmora satte på ctg-måleren slik at den ikke målte en eneste en!! den var ikke inntill magen min engang! Og jeg ble bare surere og surere. Så kom ho inn for å ta blodtrykket, og da satte ho på båndet bak fram! Altså, på vranga! herregud, jeg ble frustrert. Det var sekundet før jeg ba hele dritt-kjærringa om å gå derfra, og la meg få ei som visste hva ho drev med. Men ho henta en skjorte og en sånn nettingtruse til meg, som var ALT for trang(!!), og fortalte at jeg skulle inn til observasjon, på et firemannsrom. Joa, akkurat det jeg hadde lyst til.. men rommet var heldigvis tomt, og til min ekstremt store glede, så var det vakt-skifte, og jeg fikk ei jordmor og ei barnepleier som var helt fantastiske! De var SÅ koselige, og hjelpsomme, og når ho endelig sjekka åpningen, så var den 4 cm! klokka var vel rundt 10.30 da ho sjekka det, og riene mine ble sterkere og sterkere. Mamma var på vei til sykehuset, for ho skulle være med på fødselen. Fikk melding om at ho var i en drosje på vei. Jeg ble trillet inn på ei fødestue, for nå gikk jeg inn i fase to. AU!!! For en grusom fase av fødselen!! Dette var VONDT!! Mamma kom, og jeg skrek som en liten unge. Dette ville jeg ikke være med på mer! Så jeg fikk epidural, og drypp, og en sonde i barnets hode for å kontrolere at ho hadde det bra. Da epiduralen ble satt hadde jeg 3 rier mens den ble satt! Og fy så vondt å sitte rolig! Og riene kom tettere og tettere. Men plutselig sank verdiene til babyen, og en lege måtte komme for å kontrolere. Jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte å bry meg, men legen, barnepleieren og jordmora var så sykt flinke, så jeg klarte ikke å bli bekymra. Etter ei lita stundt ble verdiene hennes fine igjen, og jeg venta på at epiduralen skulle begynne å fungere. Riene hadde mindre enn 2 minutter imellom, og dryppet gjorde riene bare sterkere og sterkere. Men så fikk jeg vite at dosen jeg hadde fått ikke var nok, og at nå var det for mye åpning for at jeg kunne få påskudd, så jeg fikk altså en epidural som ikke fungerte!! AU!! Alle de smertene ved å sette den, uten å få noe utbytte for den! Jeg var så lei meg, og så skuffa! Jeg ville egentlig ikke ha smertestillende, og det å få noe da som ikke fungerte var helt forferdelig.

Jeg ble stående på en prekestol, og dette var godt. Syns det lindret litt å stå. Men fy søren så sliten jeg ble. Men nå begynte pressetrangen, og jeg fikk lov til å presse så mye jeg ville. Underveis i pressinga måtte jeg på do, så de satte et sånt metall-pussbekken på fødekrakken, for at jeg skulle få gå. Men jeg klarte ikke tisse forran mammaen min og typen min, så de måtte snu seg. For en latterlig situasjon! haha! Føde forran de gikk greit, men å tisse, no way! LITT verdighet skulle jeg jo ha igjen! Etter en stund med pressing på prekestolen ba de meg om å gå på alle fire i fødesenga, og lene meg over rygglenet. Dette var også veldig vondt, og jeg var fortsatt koblet til epiduralen som ikke fungerte, så jeg var full av ledninger og stress. Og jeg skrek videre. For dette var så utrolig vondt. Og jeg spurte jordmora om babyen var på vei i det hele tatt, hvorav jordmora svarte "milimeter for milimeter". Og dette ga meg krefter til å fortsette. Men stakkars jordmora sa dette bare for at jeg ikke skulle gi opp. for hodet til vesla mi satt fast. Så dette var en lang, vond prosess. Men så ba de meg om å legge meg på ryggen, og de justerte opp beinstøttene og håndtak, og nå skulle jeg få presse skikkelig. Nå klarte jeg ikke skrike mer, nå var det pressing for alle penga. Og jordmora ropte ut at vesla hadde masse mørkt hår. Dette var utroli spennende, og ga meg desto mer krefter til å fortsette. Men dette presset mye nedentil! Men det var ikke samme smerten som i del to, så det gikk greit. Og jeg presset og presset, og plutselig sa jordmora at det var mulig ho måtte be meg om å stoppe opp en liten periode, for vesla kunne plutselig komme for fort! Jeg fikk masse skryt for den effektive jobbinga mi, og dette gjorde meg bare enda mer klar for å få vesla ut. Så jeg klarte å presse 3-4 ganger pr rie, og hadde bare ett til to minutter pause for pressinga var igang igjen. Det presset mer og mer nedentil, og nå begynte presset å gjøre vondt! Og jeg ropte at jeg kom til å bæsje på meg, men heldigvis så var det så minimalt, og jordmora var ufattelig profesjonell og bare tørket bort det som kom. Men jeg var veldig flau, men har lært at det er helt normalt å ha sånne uhell. Men litt flaut er det alikevel.. Men jeg fortsatte å presse. Og jordmora ba meg om å stoppe litt, men ikke pokker, nå var jeg lei og ville ha vesla ut. Så jeg presset på som pokker, og jeg kjente at presset ble for stort. Så jeg skrek "jeg revneeeeeer" og da kom ho ut. Hele vesla på ei ri. Ho skrek øyeblikkelig og ble lagt på magen min. Og jeg hadde revnet, men det var minimalt. kun litt på siden av leppa, og fikk dermed bare noen få pyntesting. Vesla kom ut klokken 13.59, 10 timer etter vannet mitt hadde gått. Så jeg hadde en forholdsvis rask og fin fødsel. Og det øyeblikket vesla mi kom på magen så var alle smertene verdt det. Jeg ble ufattelig glad og lykkelig, og mammaen min og typen min begynte å gråte. Ho ble vasket i håret og fikk en rød sløyfe i håret. Vekta målte til 3860gram, og var 50 cm lang. Hodetomkretsen var 36cm. Og vesla mi er helt perfekt!!

Jeg var på barselavdelingen 3 netter, 4 dager. Og det holdt. 22. desember dro vi hjem til mammaen min, og var der til 23.des. Og nå er vi hjemme hos oss og bare nyter livet. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg går nok igjennom den igjen ved en senere annledning. Men for nå klarer jeg meg med melkespreng, såre sting og trøtthet Men det var så utrolig verdt det!

 

Så der har dere det Min fødselshistorie!

[Gjest]

Gratulerer så masse med veslejenta )

 

Vil bare si at når det gjelder amming - gjør øvelse mester. Det gjelder både for babyen og deg. Vil bare ikke at du skal trekke noen konklusjoner etter så kort tid

Jeg synes det to en 2-3 uker jeg, før vi fikk dreis på det. Men lite melk og 9 mnds hodebry om hvordan få mer - kommer jeg ikke til å gjøre denne gangen. Håper ammingen går greiere med lillesøster.

 

Masse lykke til videre. Det er utrolig verdt det. Vi har en 2 åring som vi nærmest er blindt forelsket i. Det beste som har hendt oss. Og kan ikke vente på lillesøster som ventes hvilken som helst dag. Ja nok en gang var det en førstegangsfødenede som snek i fødekøen ;o) (Har termin 27).

 

Fortsatt god jul og godt nyttår )

[Suss@ med 3 gutter]

Grattis til dere:)

Kjente meg såååå igjen i historien din, bare att min fødsel tok 26 timer fra vannet gikk til han var ute!(og ikke noe epudrual på meg da)

 

Men lykke til til dere, og godt nytt år:)

[Tony Soprano]

Gratulerer så masse!

Vet ikke om du husker meg fra første desember-mamma treffet? Vi snakka sammen etterpå.

Har tenkt på deg flere ganger og sjekka inn på sidene her i blandt!

Jeg fikk jo så tidlig jeg. Så jeg er på november sidene.

Da fikk vi jente begge to!

Godt å høre at alt er vel! Kos dere!

[loveanime fikk jente 19/12]

hei du!! jo selvfølgelig husker jeg deg! har tenkt på deg også!

så koselig at du også fikk jente! :D leste at du fikk ei 5 uker før terminen! Så artig! gikk det greit? kanskje vi kan treffes på barseltreff eller lignende? godt nyttår!!

[Tony Soprano]

Godt nytt år ja!

Alt gikk flott! Hun har dobbla fødselsvekten sin nå, ved 8 uker

Tror jeg har fløte i puppene... hi hi

Vi kan sikkert treffes. Bare send meg en mld!

Hva heter jenta di?