Makka Pakka Skrevet 26. desember 2007 #1 Skrevet 26. desember 2007 Samboeren min har en datter på snart 18 år. Hun er her 12-14 dagr i måneden fast, dvs hun har vært her slik moren ag faren hennes har avtalt seg i mellom. Samboeren min betaler bidrag fordi moren har hovedsomsorgen for henne. Nå har det seg slik at min stedatter er i stadig konflikt med moren sin og trives ikke hjemme der. Hun er her mer og mer og jeg hørte henne si (til noen andre) at hun holder på å flytte hit, sånn gradvis liksom. Samboeren min sa for en tid tilbake at hun godt kunne flytte til oss. Han hadde ikke snakket med meg om det først. Må jeg godta det sånn uten videre at hun bare flytter hit? Hun har en forestiling om at hun flytter til faren sin, men jeg og barna (samboeren min og jeg har to barn sammen der den eldste er 2 år) bor jo også her. Derfor må jeg sette opp noen rimelige betingelser hvertfall.. Hvis det skulle bli slik at hun flytter hit, hva kan jeg "kreve"?. Jeg tenker på hvor mye hjelp til husarbeidet (nå gjør hun ca ingenting), hjelp til småsøskenene ) evt andre ting? Må hun holde seg 100% med lommepenger selv i alt fra godterier, kinobilletter til hygieneartikler? Hun har akkurat fått 18 000 kr i stipend + at faren hennes har gitt hennen 45 000 kr han har spart til henne i løpet av en del år, så hun har en god del penger til rådighet.
Makka Pakka Skrevet 26. desember 2007 Forfatter #2 Skrevet 26. desember 2007 En liten ting til. Hun sier at hun ikke har lyst å flytte for seg selv og gruer seg veldig til å bli selvstendig og klare seg selv. Kan jeg si at det er greit hun bor her til hun er ferdig med vg.skole men så må hun ut eller blir det alt for hjerterått??? Der jeg kommer i fra flyttet alle hjemmefra når vi var 17 år for å gå på skole, men vi bor i en by nå eg skjønner at det ikke er så vanlig her. Men når hun er ferdig på skolen er hun 19 1/2 år og må vel begynne å stå på egne bein? Sånn litt hvertfall?
ana baroma Skrevet 26. desember 2007 #3 Skrevet 26. desember 2007 En jente på nesten 18 år bør man kunne stille krav til. Både med plikter hjemme, og i forhold til å tjene noen lommepenger. Er det ingen klausul på de pengene far har gitt henne? Kan de bare brukes til det daglige forbruket hennes? Og jeg ville nok som far gitt henne klar beskjed om at å flytte til han ikke er en feriekoloni, og at dere er en familie på fire+henne som skal fungere sammen. Det er altså far som må stille kravene. Hvorfor har hun konflikter med moren? Er det fordi hun kanskje stiller krav? Hva hun må holde seg med og ikke er jo opp til dere:) Og det er bare dere som kan stille krav og bli enige om hvordan dere vil ha det. Forøvrig synes jeg at far burde snakke med deg FØR han sier sånt er greit:)
liten og lettmett Skrevet 26. desember 2007 #4 Skrevet 26. desember 2007 Dette blir vel som å stille krav til egne barn. Og jeg som mamma kommer til å stille krav til mine egne barn når de blir så store. Først og fremst synes jeg dere skal snakke med datteren om hva som er vanskelig hos mamma. Det er ganske vanlig med konflikter i slutten av tenårene, ikke bare lett alder. Snakk også med mor om det er mulig Krav du kan stille er jo selvfølgelig at hun deltar i familielivet på samme måte som andre. At hun tar sin del av husarbeidet, at hun deltar. Still krav om at alt annet enn nødvendige klær og busskort dekkes av henne selv. Dvs. sminke, godteri, byturer etc, får hun tjene til selv. Skolebøker er det normalt at hun dekker av stipendet. Men jeg synes det er horribelt at du mener hun skal ut den dagen hun er ferdig med vgs. Selv flyttet jeg tidlig, men mange av mine venner bodde hjemme de første par årene som studenter. Det er dyrt å flytte på egenhånd i større byer, og ikke minst er det også skummelt. Det er veldig vanlig at mange bor hjemme til de er noen og tyve. Og hva er vitsen med å ta dette på forhånd? Kanskje treffer hun en gutt hun vil flytte sammen med, hun velger å studere på andre kanten av landet, el. Jenter (og gutter) på 18 er ikke voksne. De er barn med voksnes rettigheter, og de har en bratt lærekurve. Det er en vanskelig tid der det stilles krav til at du skal være voksen samtidig som du kanskje fortsatt har lyst til å krype opp i foreldrenes fang
ana baroma Skrevet 26. desember 2007 #5 Skrevet 26. desember 2007 Ja, det glemte jeg å skrive. Å planlegge å kaste henne ut (høres jo litt sånn ut) når hun er ferdig med vgs er jo lite trivelig. Liten og lettmett har veldig rett i mye av det hun skriver:)
Makka Pakka Skrevet 26. desember 2007 Forfatter #6 Skrevet 26. desember 2007 Dere har rett. Jeg ville ikke kastet henne ut etter skolen altså, et litt desperat forslag fra min side bare. Hun har mange ganger sagt at hun ikke vil bli voksen, ikke vil flytte for seg selv, ikke vil jobbe og vil helst bo hjemme til hun er 30, minst. Jeg er bare engstelig for at om hun flytter hit blir hun boende her, boende her og boende her..... Men den tid den sorg kanskje. Mye forandrer seg jo i den alderen hun er i nå.
freebird Skrevet 26. desember 2007 #7 Skrevet 26. desember 2007 Jeg tror ikke du skal være så engstelig for at hun blir boende til hun er 30. Jeg husker jeg forandret meninger og hårfarge og klesstil ganske hyppig da jeg var 18... Og det er helt naturlig at hun er engstelig for å bli selvstendig, det er jo ganske skummelt å måtte stå på egne ben og ta selvstendige beslutninger hele tiden. Jeg husker at pappa snakket mye om at han ikke ville ha meg boende hjemme til jeg ble "gammel", han klarte virkelig å få meg til å føle meg uvelkommen hos ham og stemor. Som om jeg noen gang hadde planlagt å bo der for alltid, jeg ville bare vite at om jeg noen gang fikk problemer så ville han holde døren åpen for meg. Heldigvis har mamma alltid hatt døren åpen, resultatet er at hun får masse hjelp og positive tilbakemeldinger fra meg, for jeg føler meg så velkommen der. Men jeg har da aldri flyttet hjem igjen og det kunne ikke falle meg inn å gjøre det! (flyttet hjemmefra da jeg var 19 1/2) Du får mye mer igjen for å åpne litt opp istedet for å lukke igjen, husk det! Og det er heeeelt akseptabelt at det stilles krav til jenta om hun skal bo der full tid, det er jo ikke et hotell. Jeg måtte betale husleie til mamma da jeg begynte å jobbe og fortsatt bodde hjemme, det fikk jeg bare godta. Hun trengte også pengene til å betale husleie, så selv om jeg ikke syntes det var stas så skjønte jeg det jo. Anbefaler deg å ta en grundig prat med mannen din sånn at dere er enige om hvordan dette skal gjennomføres, hvilke regler som gjelder osv. Så får dere informere jenta om hva hun kan forvente seg av både goder og krav før hun bestemmer seg for å flytte. Lykke til, håper det ordner seg til det beste for dere alle!
scoobidoo Skrevet 26. desember 2007 #8 Skrevet 26. desember 2007 Du skal selvfølgelig kreve at hun hjelper til. Det krever jeg av mine stedøtre, og de er ikke så gamle engang. Når det gjelder utflytting, så synes jeg dere bør oppmuntre henne til å bo for seg selv. Jeg flytta langt hjemmefra da jeg var ferdig med vgs, å herregud så godt det var! Det burde slett ikke være et problem å flytte for seg selv. Jeg mener, folk som ikke kommer fra en by med universitet/høgskole klarer da å bo for seg selv, og da burde de som bor i en slik by også klare det... Det er nå min mening.
EinFrosk Skrevet 29. desember 2007 #9 Skrevet 29. desember 2007 Du kan kreve at hun hejlper til, men ikke mer enn du ville gjort av ditt eget barn. Det høres litt ut for meg som om du ser på dette som et leieforhold, og det er det ikke. Det er snakk om en jente som vil bo sammen med faren sin, noe som burde være et hjem for henne på nøyaktig samme måte som det er for dine barn. Synes ikke du kan kaste henne ut, dette er noe en må regne med når en blir sammen med noen som har barn.
SusieQ Skrevet 10. januar 2008 #10 Skrevet 10. januar 2008 Stesønnen min flyttet til oss for et halvt år siden. Han blir 18 nå i januar. Han får også stipend som din stedatter. Her har vi gjort det sånn at vi betaler mat og nødvendige klær, han betaler alt ekstra han vil ha og skoleting. Han betaler også for lappen selv. (Hadde noe konfirmasjonspenger i tillegg som var satt av til det). Han lager middag en gang i uka og skal etter hvert begynne å ta ut av oppvaskemaskinen en gang i uka. Han passer også lillebror når jeg spør om det (som regel bare kortere perioder så jeg får ta meg en rolig dusj, eller hvis jeg er kjempesliten så kan han ta han 15 min så jeg får litt fred) Og er flink til å gå å handle hvis vi ikke orker eller har glemt noe. Siden han er så positiv og behjelpelig når vi spør om ting så blir det ikke så mye faste ting han må gjøre. Ang det å flytte ut, så har vi sakt at så lenge han studerer så betaler vi mat ol. som vi gjør nå, men skulle han slutte med det så må han finne seg en jobb og betale sin del av husutgiftene (strøm, mat, husleie ol.). Jeg ønsker ikke å ha en voksen gutt sittende hjemme hele dagen foran dataen, noe må han gjøre.
ostekaka Skrevet 12. januar 2008 #11 Skrevet 12. januar 2008 Skal en liksom ha åpen retur til barnerommet for evig og alltid, etter en er blitt voksen. Jeg flyttet ut etter gym, og fra den tid har jeg ikke hatt noe rom hjemme hos mamma og pappa. Den som var på besøk var på gjesterommet og var vi der samtidig delte vi. Nå har foreldrene mine leilighet med bare et soverom. Men nok om det, en skal jo hjelpe hverandre, og jeg kan ikke klage på at foreldrene mine ikke stiller opp, for det er jo mange andre måter å hjelpe til på enn å stille soverom til rådighet. Det er jo ikke slik at sengeplass er målet på omsorg, selv om en kan få det inntrykk av og til. En skal jo vokse opp å bli uavhengig. Forøvrig synest jeg at du selvsagt skal ha noe du skulle ha sagt i dette her. Jeg skulle nå absolutt ha ville ha noe å si om stebarna mine flyttet inn, og de er barn. Hadde de vært vosken skulle det nå ikke vært noe annerledes.
Travelmor Skrevet 14. januar 2008 #12 Skrevet 14. januar 2008 Mannen din burde informert det først. Men jeg en stemor eller stefar bør kan ikke si at jeg ikke ønsker at ungdommen skal bo hos oss. Foreldrene har plikt på seg til å ta seg av barnet sitt til det er voksent. Det å bo hos far bør være like nærliggende som det å bo hos mor. Så kan man diskutere når en ungdom er voksen. Jeg tror at det i dag er etter myndighetsalder og faller mer sammen når man er ferdig i videregående skole. Da vil det også for mange være naturlig å flytte ut, men ikke alle har samme behov og føler seg like voksne. Jeg tror mange har bostedsadresse hjemme hos en av foreldrene til inn i 20-årene, men de kan være studenter et annet sted, flytte litt til og fra. Det er vel en selvfølge at en nesten voksen person hjelper til, men det er klokt å diskutere med henne hva hun kan bidra med. Må hun bruke mye tid på skolearbeid? Har hun jobb ved siden av? Mitt inntrykk er at ungdom får det travlere etter at de begynner på videregående. Kanskje er det verre å ta helgevasken, men lettere å være barnevakt om kvelden. Med så stort stipend vil jeg jo si at din stedatter har til lommepenger. Jeg vil nok ikke krevd for husholdningsartikler, mat ++, men at de heller sparer penger med tanke på bolig senere. Her har din stedatter et pent utgangspunkt i de pengene din samboer har spart opp til henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå