Hjelp, skeptisk til farmor og olemor (farmors mor)

[Anonym bruker]

Sønnen min på 6 mnd er frykelig skeptisk til farmoren sin og hennes mor. De har skikkelig røykestemme (noe jeg tror han reagerer på,) og med en gang de prater til han hyler han rett ut og gir seg ikke før jeg løfter han opp og ta han på avstand. Da kan han smile til dem og alt er greit. Men så fort de tar han igjen er det igang igjen. Vært slik siden han var 3-4 mnd. Han ser dem begge flere ganger i uka, men er samme greia. Farmor har hatt han på besøk og passet han uten at jeg har vært der. Skreket seg i søvn og søvet flere timer (noe som er fryktelig uvanlig for han) Våknet da, og begynner å skrike igjen til han sovner. Når jeg henter han er han helt desperat i øya sine og helt utslitt. Prøvd å si de må bruke annen stemme osv. Og at jeg vil være der til han roer seg, men jeg blir bare sendt ut døra og får beskjed om at det er normalt. (men er kunn de han reagerer på, fremmede folk er stort sett greit å, som han aldri har sett eller hørt før.)

Kunn de to han er skeptisk til. Får helt vondt inni meg da jeg drar og er ikke akkurat den som er frykelig frampå og tørr si fra om alt. Litt sjefete farmor som tror a vet best. og skal klare sjøl. Vil så gjerne at han ikke skal være så skeptisk til farmor. Men er han langt unna uten han jeg holder i han å hu prater til han begynner han å hyle rett ut. Er jeg tilstede og han vet jeg er der så blir farmor godkjent etter 2-3 timer og han kan sitte på fanget og leke og klype i ansiktet og alt er bra. Men så fort jeg eller pappan drar blir han helt på gråten og hyler i timesvis.

Andre som har det sånn?

Hva gjør jeg?!

Vondt å la a passe gutten da jeg vet han ikke har det bra. Bare skriker. Farmor blir lei seg selv, men mener han enten er sulten eller trøtt, men han er jo ikke det hele dagen mener nå jeg.

[trillemamma]

Vent et halvt år eller et år, så skal du se at det går seg til.

Når han tydelig ikke trives hos den delen av familien, tror ikke jeg at jeg hadde latt han være alene der, det må de bare godta.

[kjapttrygtogbilliigKIWIKIWI]

Stakkar liten! ikke la farmor sine behov gå forran barnet ditt sine behov. i sånn skeptisk alder er det kjempe viktig å la de føle masse masse masse trygghet, han er jo så liten endå!!

[Anonym bruker]

Lettere sagt enn gjort. Hu kommer å tar han ut av arma mine og gjør akkurat som a vil. Detta må'n bare vende seg til hører jeg. Liker det absolutt ikke i det hele tatt jeg. Bruker jeg lys og høy stemme som hu gjør blir han helt på gråten til meg å, så det må jo være stemma han reagerer på??! Men ser ikke ut som a vil forandre på det samme hvor mange ganger jeg har sagt ifra. Så fort a demper seg slutter han nesten å hyle, men hu skylder på att'n er trøtt ell sulten som sagt. Pappan vet ikke helt hva han skal si eller gjøre. Han synes det er litt vanskelig. Sier seg nesten selv da han hyler til hu hver gang, men så fort noen andre tar over slutter han. Så begynner'n igjen da a tar'n tilbake. Hu synes jo ikke det er artig selv, tror innerst inne at a vet det selv at han ikke er trøtt eller sulten, men hu er av den typen som skal ha rett. Hu vil å at han skal komme å ligge over, men det blir ikke aktuelt. Det er ikke godt å være så redd.

Men siden a ikke vil forandre på hvordan a prater til gutten er det ikke lett. Får prøve å bli tøffere selv å si at jeg vil være der til han roer seg kanskje. Redd for hva jeg får høre igjen da. For hu vet liksom best og hva som er normalt for unger og ikke. Men er jeg som er mamman ikke hu. Hvis hu er vandt med at all unger skriker og hyler til a må det jo være noe galt?! Om det kun er til hu liksom.. hehe.

Får vel bare prøve oss frem litt fremover og håpe det går over etterhvert.

[Anonym bruker]

stakkars!

Håper virkelig ikke du lar han være igjen der og skrike i flere timer til han sovner?! det hørtes jo helt forferdelig ut.

[Anonym bruker]

nei det skjer ikke en gang til. forrige gang ble jeg omtrent dytta ut døra og beskjed om å dra for detta var normalt og sånn gikk over, men det har enda ikke gått over og det er 4 mnd siden a sa. like mye hyl hver gang, var i selskap for litt sida uten farmor. Han var baare bid og fornøyd.