Er min jobb å sørge for samvær? ang bf

[Anonym bruker]

Bf bor på en annen kant av landet og røyker hasj daglig( bruker andre ting av og til). Derfor har han ikke vanlig samvær dvs annen hver helg med sønnen sin. Det ha jeg bestemt av hensyn til sønnen min. Bf nekter å møte på familievernskontoret, men ønsker å se sønnen sin. Hittil har vi ordna det slik at han treffer oss når han er her- et par timer i parken eller noe.

Denne ordninga har delvis funka greit, men det er veldig varrierende hvordan form han er i. Jeg må høre på hvor dritt han har det, dessuten syns jeg han viser lite intiativ overfor sønnen sin på snart 2 år. De gangene han spør etter sønnen virker det som fylla har skylda( sender mail om hvor jævlig han har det som ikke ser sønnen sin osv). Sist vi traff han ble det direkte ukoselig stemning pga klaginga hans. Jeg føler faktisk at jeg kommer han bra imøte ved å la han treffe oss overhodet, ellers hadde han sannsynligvis måttet ha samvær under tilsyn.Syns han også må komme meg i møte også for at jeg skal orke å treffe han. Helt enkelt: Hvor langt skal jeg gå i å tilrettelegge samvær på den måten?

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Det er begge sin jobb å avtale samvær og følge opp. Det er ikke noe bra for barnet når det er utrivelig rundt seg, og du skal jo ikke måtte tåle å være med bf hvis du ikke liker det. Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, men et alternativ er jo å nekte bf samvær helt til han blir med på fvk. Uansett tror jeg det beste at hvis han skal treffe sønnen sin så gjør han dette under tilsyn fra andre enn deg. Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

Takk for svar, Riga! Tror du virkelig samvær under tilsyn til det beste for sønnen min? Må innrømme at jeg er svært skeptisk til barnevernet. Har hørt en del om samvær under tilsyn - at det ofte ender med at faren får samvær alene uten å egentlig være klar for det. Noen som vet noe om dette?HI