Anonym bruker Skrevet 26. desember 2007 #1 Skrevet 26. desember 2007 Er så sinnsykt sliten om dagen!! Har ei lita jente på 20 mnd fra før.Ho krever ganske mye om dagen, men dette er jo ganske naturlig, å ikke minst koselig:) Men de siste to uker har ho holdt et helsikke hver kveld når ho skal legge seg og våkner igjen i tre fire tida å vræler helt til hun blir hentet..Da skal hun kun sove i mammas seng,ellers forsetter ho dette bråket.. Kan godt la ho ligge der på rommet sitt å furte,men orker ikke høre på ho når ho skal hyle i en time uten stans helt til hun sovner av umattelse.... Å får bare dårlig samvittighet, sjøl om jeg vet at ho egentlig bare gjør det på trass... Jeg får jo ikke sove uansett når ho hyler,å sambo hører jo ikke et kvekk,så han sover jo like godt...(til min frustrasjon) Å om jeg tar ho inn til meg å lar ho sove på sida meg,så får jeg ikke sove ordentlig..Våkner av hver minste bevegelse eller lyd fra ho... Så er det denne jula da... Tradisjon meg her å tradisjon meg der... Ene dagen MÅ vi dit å dagen etter SKAL vi dit..For sånn har det bare alltid vært.. Å når min kropp er sliten etter å aldri få hvilt no særlig,så blir ikke dette noen positive opplevelser i mine øyne..(selv om noe av det koseligste jeg vet er familiesammenkomster) Julaften ble feiret hos oss med mine foreldre og søsken..Stakkars mamma, ho fikk seg en liten overhaling av meg..Får så dårlig samvittighet..Men er så fort å la det gå utover noen av de nærmeste ofte...Men mener det jo ikke..Sa hadde en lang prat med ho seinere... For er jo ingen som er bedre enn mamma:) Ho spør å hjelper jo bare fordi ho vil være snill.... Så har jeg en del smerter om dagen..Vet ikke hva det er, men har pågått i 5-6 dager.. Er veldig øm i magen(vondt hvis jenta mi dulter borti), å disse smertene fortsetter egentlig opp halvveis i ryggen og ned til lårene...Noen idè på hva det kan være???? er i uke 29 forresten:) Så er det sambo da.... Her vises ingen forståelse for at jeg er sliten...Å det syns jeg er så skrekkelig vondt..... Er blitt sykemeldt et par dager i uka nå,å har bedt han være så snill å levere snuppa i barnehagen de dagene jeg endelig har en mulighet til å sove litt...Men neida...Det er ikke snakk om... Å nå sånn som det har vært i det siste, så er det meg som står opp med henne hver morgen..Også helger når begge har fri.. Han er jo trøtt...Hallo??Er ikke jeg trøtt??? Men i går fikk jeg sove litt lenge... I dag var det opp igjen... Han skulle jo sove lenge siden jeg hadde sovet lenger i går...Å i morra da??? Å alle de andre dager tidligere i jula?? Når han er fyllesyk etter byen 2-juledag...hvem skal stå opp m snuppa da?? Hmm.....Det er jo en selvfølge at det er meg.. Men i hans øyne er jeg jo bare sinna å amper hele tiden..Men det kan jo være han ser det sånn...Men er vel fordi jeg er så sliten å lei.. Å da blir man(iallefall jeg) fortere sinna å mer på "hugget"... Selv om jeg ikke mener det.... Å når alt dette står på, så gruer jeg meg bare tilå få en krabat til i hus... Men prøver å trøste meg selv med at kanskje formen er blitt bedre,sambo mer forståelsesfull å snuppa enda litt eldre.. Men hvem vet.... Huff...Ble mye klaging dette..Men var så skrekkelig godt å få ut litt... Å kanskje noen av dere har noen råd??? Spesielt når det gjelder denne sovingen til dattera mi... Er så skrekkelig tungt... Å disse smertene jeg går med hele tiden?? Noen idè på hva det kan være`??
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2007 #2 Skrevet 26. desember 2007 skjønner veldig godt at du er sliten... å være utmattet og uten god søvn lenge er ikke bra for noen.. du får be om barnevakt om mulig en kveld, og ha en skikkelig prat me samboeren din om hvordan du føler dagene er. Kanskje han får bedre forståelse da. så får du også fri for hylingen fra hun som ikke vil legge seg på rommet sitt. Jeg har ikke barn fra før, men vet med tantebarna mine at det ikke er morsomt å sette ned foten. jeg ser den dårlige samvittigheten din ang leggingen selv om jeg ikke har barn selv. Men som barnevernspedagog så gjør du hele familien din en stor tjeneste med å svelge den dårlige samvittigheten når hun skal legge seg. Gå på et rom hvor du ikke hører det? Vær hard mot henne, hun vet du elsker henne over alt på jord uansett! Hun kommer til å fortsette med det leeeeeenge hvis hun ikke skjønner kanskje på denharde måten at hun ikke kan holde på sånn... Men jeg vet ikke, er et ordtak som sier, ingenting er så lett som å oppdra andres unger... det er så sant så sant Ta en prat med samboer og fortell han skikkelgi hvor sliten du faktisk er. dere må ha ny energi når den lille kommer Det er ikke bekkenløsning du har da? har lest at man kan få slike symptomer da... Masse lykke til!!
Maigullet Skrevet 26. desember 2007 #3 Skrevet 26. desember 2007 Heisann! Angående den sovinga til dattera di... Jeg vil anbefale deg å sette foten ned, og la være å ta henne med inn i senga di! Ja, det er et helvete mens det står på,- men så utrolig verdt det etterpå!! Jeg klarer heller ikke å sove med ungene oppi senga mi, og har vært igjennom det samme. Vi har fulgt barna tilbake til sengen sin igjen, og igjen og igjen, og det tar faktisk ikke så mange nettene før de skjønner det. Sier at de kan heller få komme og ligge litt ved siden av meg når det er morgen Som du sier så vræler hun jo på trass, det er jo ingenting som feiler henne... Vil anbefale veldig å ta tak i det med en gang, slik at du slipper dette når du får en baby i tillegg! Lykke til
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2007 #4 Skrevet 26. desember 2007 Takker for svar:) Godt med disse sidene av og til !!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå