uhu...har begynt å grue meg litt jeg...

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor, forrige fødsel gikk kjapt og greit. Men det var fire uker før termin, så jeg rakk vel aldri å forberede meg før det plutselig var vel overstått:)

Nå er jeg kommet akkurat like langt, og om nettene ligger jeg og lurer på om vannet kommer til å gå, og innbiller meg at om han holder seg på plass til etter nyttår kommer jeg til å slappe mer av. Men jeg tror jeg lurer meg selv litt. Har gledet meg til fødsel hele veien, men nå er det så nære, og det er blitt litt skummelt. Tror ikke det er smertene, men heller det at kroppen tar over uten at jeg kan styre det... Men dette er jo det jeg er skapt for, og nettopp det at kroppen gjør jobben selv er en del av det fantastiske...

Ikke helt rasjonelt dette, ser jeg, he he, nå som jeg har skrevet det ned kjenner jeg at jeg gleder meg igjen. Og ikke minst til å treffe han som får det tøffest av alle, nemlig han som skal ut gjennom den trange passasjen!!

Det er vel ikke bare jeg som grubler litt på dette?