Er så lei meg :(

[Anonym bruker]

Jeg gråter hele tiden og er veldig usikker på hvordan det skal bli å være mamma. Når jeg fant ut at jeg var gravid ble jeg så glad, og jeg har egentlig alltid vært glad for det. Men nå er jeg så utrolig redd. Er så redd for at jeg ikke skal klare å bli mamma og at jeg ikke skal klare ansvaret og alt med økonomien osv. Jeg er nitten år og dette er første gangen jeg skal bli mamma.

Lurer på om noen har det på samme måten som meg? Noen som er redd for at de ikke skal "klare det".

[Anonym bruker]

Tror du trenger en prat med jordmor eller noen andre fagpersoner!!!Ikke greit å ha det slik som du har det nå.

Men husk det,det er mange 18-19 åringer som har fått barn som klarer seg bare utmerket!Ikke gå rundt å tenk negativt,det blir ikke bedre.Men tenk at jeg skal gjøre det aller aller beste jeg kan,å ta ting slik som dem kommer.Man kan dessverre ikke forutse fremtiden,men Hvorfor skal ikke du klare å bli en god å kjærlig mor??

Har tro på at dette klarer du,bare tenk litt mer positivt!!!Prøv å gled deg,bruk dem du har rundt deg,som du vet stiller opp å vil være der for deg både før å når den lille kommer!!!Det er jo en del hormoner i omløp når man er gravid da,så da blir man litt mer sårbar å følelses ladd..Det er ikke til å stikke under en stol!!!

 

Vil ønske deg masse lykke til,prøv å snakk med jormor eller noen,det kan være greit å få luftet seg litt.

 

 

[♥ Smurfen ♥]

Huffda, ikke greit å være lei seg!

Når jeg fikk min første var jeg også 19.. Tror det er helt normalt med slike tanker.. jeg hadde ihvertfall mange av dem. alt forandrer jo seg når man får barn, men ungdommen og sånn er ikke over og ansvaret kommer nok naturlig for de fleste du merker det nok på pengene også, men litt mindre shopping og sløsing, så er det ikke så forferdelig stor forskjell med en gang i hvertfall Vi gråter mye lettere nå pga hormonene også vet du.. er du sammen med barnefaren? du kan jo kanskje også prøve å snakke med din mor. det hjelper kanskje litt å høre mammas erfaringer!

 

Jeg tror nok du klarer det helt fint Men det tar jo tid å venne seg til tanken på at ting skal forandre seg. Å bli redd er helt naturlig.. det har jeg vært denne gangen også det blir jo mer ansvar med to.. Det blir nok bedre skal du se

[Anonym bruker]

Hei! Jeg fikk også min første som 19 åring..Var mye bekymret og lei,tanken på at jeg skulle bli alenemor var skremende! Men så kom datteren min til verden,å alt gikk på skinner:-) Må si at avogtil lengter jeg tilbake til den tiden da det bare var meg og datteren min,for det var skjønnt! Har det bra nå også da,gift 2 barn og 1på vei:-) Men den tiden jeg var ung alenemor,har jeg gjemt godt i hjertet mitt:-) Så lykke til,å nyt svangerskapet,for du har en fantastisk tid i vente!!!!

[Anonym bruker]

Jeg fikk min første som 28-åring, i et stabilt forhold med ordnet økonomi og alt var liksom helt som det skulle - og jeg slet med AKKURAT de samme tankene!

Så alderen din spiller ikke nødvendigvis så stor rolle. Jeg tror usikkerheten er der uansett.

Var irritert på alle som sa "det går jo sikkert greit", for hva om jeg bare ikke klarte det?? Men det går faktisk på et vis, noen dager greiere enn andre, men helt sikkert er det at det å bli mor er en fantastisk opplevelse. Ikke bare positivtfantastisk, men fantastisk like fullt.

Ha tro på deg selv, og ikke vær nedfor fordi du er usikker. Det er alle innimellom.

Lykke til til oss alle:)

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Kjære deg...

 

Jeg vet så godt hvordan du føler dette.

Slet med akkurat det samme da jeg gikk gravid, var da 18 år.

Husker jeg var på besøk hos ei som hadde fått en liten som da bare var 3 dager gammel, den lille var så liten at jeg ikke turte holde den.

Da jeg kom hjem den kvelden gråt jeg meg i søvn, var så redd, jeg klarte jo engang ikke å holde den lille, og jeg visste så godt at jeg ventet en like liten selv.

Sammtidig som jeg var engstelig gledet jeg meg veldig over min lille spire også selvfølgleig, men alt dette ukjente og alle disse som fortalte om kolikkbarn og hvor vaskelig det var osv, de ødela så mye for meg.

Mange sa at jeg var alt for ung og at jeg ikke kom til å føle samme morsfølelese som dem som hadde ønsket seg barn lenge!

 

Alt dette er tull!

Jeg ble lagt inn på sykehuset i slutten av svangerskapet pga svangerskapsforgiftning, det vra så stor traffikk på sykehuset at de heller ikke kunne sette meg igang før 5 dager etter jeg var lagt inn.

Fødselen startet av seg selv samme kveld jeg kom på sykehuset!

Med en gang vannet gikk begynte jeg å gråte veldig, og visste at dette skulle jeg klare!

Jeg fikk en enorm styrke og lyst som gjorde at jeg fikk en fantastisk fødsel!

 

Da lillegutt etter 6 voldsomme timer kom var jeg så overlykkelig at jeg gråt som aldri før.

Jeg hadde fått min lille sønn, for meg var han helt perfekt, aldri aldri har jeg noengang før vert så sikker på at jeg hadde gjort det riktige!

Aldri har jeg følt en sånn kjærlighet.

 

Nå er sønnen min 8 mndr, han er det beste som har hendt meg, den beste gutten jeg noengang kunne fått, og helt ærlig vet jeg at jeg også er den beste mammaen for han.

Jeg ble gravid igjen da lillegutt bare var to mndr, jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, men valgte å beholde det lille barnet.

Denne gangen er jeg mye mere sikker, jeg VET jeg er en god mor og jeg vet jeg kommer til å kunne gi dem begge hva de trenger av kjærlighet og andre ting.

 

Dette vet jeg at du også vil klare.

Det at du er bekymret er bare bra, fordi det vister at du virkelig bryr deg om hvordan den lille vil få det sammen med deg.

 

Nå kjenner jeg jo ikke til hele din situasjon, men uansett så kan man klere det man vil, og kjærligheten til barnet er så stor at det er ingen grenser for hva en mamma kan få til og klare:-)

 

Hvis du vil kan du sende meg en PM også kan du få msn adressen min?

 

Klem til deg:-)

Dette går bra<3

[Anonym bruker]

Å tusen tusen takk for alle svarene! Dette hjalp virkelig.

[Anonym bruker]

Jeg var også nitten år når jeg fikk snuppa, og slet med akkurat de samme tankene som deg. Gledet meg veldig i det ene øyeblikket, for så å være bunnløs fortvilet i det neste! Vel, det gikk bra, og hun er blitt en stor og frisk jente på to år nå, og nummer to er på vei

[Anonym bruker]

Dette går så bra atte!!! Moren min fikk meg da hun var 19 år, bare to år etter en bilulykke som gjorde at hun måtte lære alt fra skolegangen på nytt igjen. Jeg vokste opp med en alenemor som ikke akkurat fikk de best betalte jobbene, og etterhvert ble hun ufør som følge av ulykken. Naturlig nok har vi hatt det tøft økonomisk, men mamma'r klarer "alt"! Iallefall det som er viktig!

 

Ta vare på de fine øyeblikkene som kommer framover, og gled deg! Dette klarer du!