Noen i samme situasjon?

[MammanTilSandra]

Jeg lurer på om det er noen der ute i samme situasjon som meg: nemmelig at det er kun jeg som er i ekstase over denne graviditeten? Min samboer ble ikke fult så happy, og jeg føler a jeg ikke kan prate om det eller vise glede over det. Han sier at det er min avgjørelse, men at jeg vet hva han føler. Vi har snakket om å få barn, men var ikke meningen at det skulle bli riktig ennå. Jeg er selvfølgelig kjempeglad, og mener at man bør være takknemmelig for i det hele tatt å få barn. Er jo ikke alle som er så heldige dessverre...Men jeg synes jo at dette er veldig trist, og lurer på om noen andre er i samme situsjon eller har opplevd dette tidligere?

[Pjallis]

Er vel nesten i samme situasjon, samboer er ikke helt sikker på om det riktig å få barn nå, har ikke vært sammen så veldig lenge. Men jeg tror bare han er redd siden dette ville blitt hans første.

Veldig vanskelig å forstå hva han vil, for han kysser meg god natt på munnen OG på magen, til babyen liksom.

Jeg har ett barn fra tidligere som han er helt fantastisk med, jeg vet han vil bli den perfekte far..

Veldig fustrerende.. Vil jo ikke ta abort, men vil ikke miste han heller..

 

Håper han snart finner ut hva han vil.....

[MammanTilSandra]

Ja, jeg har også ei jente fra før på snart 5 år og han er kjempeflink med hu. får bare håpe det endrer seg etterhvert:)

Like gamle vi tror jeg. Hvor er du fra?

[Pjallis]

Fra bergen.. jenten min blir snart 6år.. Hun heter Sandra:) ser ut som din heter det samme:) hehe

[Gjest]

jeg er nok i samme situasjon som deg, jeg er overlykkelig og han er ikke helt der. vertfall ikke enda.., vi har jo snakket om barn, men det var jo ikke planlagt helt enda. blir jo ganske usikker jeg også da, vil jo ikke ta abort, men vil ikke miste han heller.. frustrerende kan man si. jeg har fortalt det til min familie, men han vil vente.... han jobber og jeg er under utdannelse.. hva slags jobb/skole situasjon er dere i?

 

hilsen bebbis08

[pittebabyknøtt]

heisann jenter.. var i samme situasjon for noen dager siden.. graviditeten var vel egentlig planlagt, men har gikk vel kansje inn i et sjokk på en måte når testen ble positiv.. så vi har hatt våre tunge dager. bor i nord og går på skole i drammen, så jeg reiser en del og da er det vanskeli å dra når alt virkelig har toppa seg mellom oss. kom faktisk til det punktet at vi snakka om abort, men nå er det helt utelukket. jeg har gitt han lov til å fortelle det til noen.. dette hjalp han litt.. også har vi snakka sjikkelig ut og vi er overlykkelige over det som skal skje. blir akkurat ferdig med skolen til sommeren, så da passer det fint å øke familien litt.

 

håper dette ordner seg like bra for dere som for oss..

 

første-juledags-klem fra meg

[Pjallis]

Jeg har tatt fri år fra skolen og jobber i et vikariat som går ut 31juli..

Samboer er i full jobb..

[MammanTilSandra]

Vi er begge studenter, jeg 3. året på psykologi og han er ferdig utdannet kjørelærer i mai og har allerede sikret seg fast arbeid. Det han sier stresser han er at vi holder på å bygge oss hus og han er redd det blir altfor mye på en gang. Jeg mener at det bør vi takle, og at vi kommer til å få mye hjelp av familien. Familien hans så det på meg selv om jeg bare er 7 uker ppå vei, og de ble overlykkelige:) De hadde tilogmed kjøpt julegave til babyen:) Så det var jo koselig da. Eneste jeg savner nå er å kunne være glad og entusiastisk hjemme uten å være redd for å tråkke på hans tær...