Hvordan fortalte dere biomor at dere ventet barn?

[Anonym bruker]

.

[~~DoraDora~~]

Vi fortalte det bare til venner og familie vi. Moren til stedatteren min har ingenting med det i det hele tatt så det ville vært absolutt unaturlig for oss å fortelle en slik ting til henne.

 

Antakelig fikk hun vite det av datteren, etter at vi hadde fortalt til henne at hun skulle bli storesøster.

[Anonym bruker]

helt enig med "dillå" her, det er faktisk ikke biomors sak i det heletatt.

vi fortalte det til våre nærmeste (foreldre og våre søsken) først, ca 12-13 uker. begge gangene! har enda ikke fortalt noe til særkullsbarnet.

hun er skjelden her uansett og bryr seg lite om første barnet vi har.

dette er faktisk en sak som først og fremst angår mannen min , meg og de barna som bor hos oss, som lever som en familie med oss i hverdagen.

 

god jul...

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med de to over her. Biomor har da ingen grunn til å få vite at vi venter barn.

 

Hvorfor i all verden skulle en fortelle henne det? Måtte i så fall være for å forberede henne på at hun får mindre i bidrag fremover det da.

[Anonym bruker]

jeg fortalte det selv:) Og klart hun har noe med det siden det betyr store endringer i livet for stebarnet!!

[Anonym bruker]

Jeg er uten tvil enig med de som sier hun IKKE har noe med det.

 

Jeg er selv biomor, og stemor, og når vi har ventet fellesbarna så har vi ikke fortalt moren til stebarna mine det.

 

Når eksen min og kona hans ventet barn så fortalte de da ikke det personlig til meg heller. Tror jeg ville blitt paff dersom de kom og sa de hadde noe å fortelle meg. Det ville ikke vært naturlig. Jeg har ingenting med det. Og forberedelsene for barna mine, klarte de fint å ta seg av selv.

[Anonym bruker]

Jeg er biomor og forventet absolutt ikke at eks med kjæreste skulle fortelle om familieforøkelsen direkte til meg.Det synes jeg rett og slett jeg ikke har noe med...

Men til gjengjeld gjorde de de,noe jeg satt stor pris på.

Min sønn hadde da visst dette en stund,men han synes ikke dette var så kjempespennende før magen ble synlig og lillebror startet å sparke i magen...

Dette tror jeg alle må føle på selv, det er veldig mange som ikke har et like godt forhold til hverandre som vi og eks med familie.

[~~DoraDora~~]

Først av alt hadde jeg blitt steike forb... på den gutten der. Går ut i fra at han er stor, siden han vet hva en graviditetstest er. Jeg hadde gitt han videre forbud mot å bruke pcen hos oss.

 

Og så vet jeg at mannen min hadde blitt like xxxx som jeg, og han hadde nok gitt både gutten og mora en kraftig forelesing om hva han syntes om deres oppførsel.

 

 

Begges oppførsel er jo helt utrolig ondsinnet. Går det virkelig an?

[~~DoraDora~~]

...det over her var til tonemor....

[mamma til twins]

Det var min eksmann som gledesstrålende fortalte at de hadde blitt gravide. De skulle fortelle det til datteren vår og kunne vel ikke holde på glad-nyheten. Det var jo forsåvidt ingen overraskelse, jeg visste jo at de var i prøveperioden.

 

Jeg synes vel det er fars oppgave å fortelle dette til eksen, ikke stemoren.

 

Ser noen nevner endring i bidrag eller lignendende? Mitt bidrag har ikke blitt endret, hvorfor skulle det det?

[Anonym bruker]

Lubine

 

Hvordan visste du at de var i prøveperioden da?

 

Og hvorfor synes du det er en eksmanns oppgave å fortelle sin eks at han skal ha barn?

 

 

 

Dersom bidraget dine barn får fra sin far er uendret etter at han fikk flere barn, er det fordi han ikke har bedt om ny vurdering på det. Han har som regel rett til bidragsreduksjon når han får flere barn å forsørge.

[mamma til twins]

Jeg visste at de var i prøveperioden fordi min eksmann fortalte meg det?

Og det var jo hyggelig at de også ville inkludere meg. Jeg er jo "tante" til det lille nurket nå, lillesøsteren til min egen datter.

 

Jeg ser ingen hensikt med at man skal ha hemmeligheter for hverandre. Jeg hadde da ingen grunn til å bli sur og grinete fordi de skulle ha en liten èn. Jeg har jo selv lyst på èn... Og to små jevngamle krabater hadde jo vært toppen.

 

Jeg svarte vel egentlig at jeg synes det er mer fars plass å fortelle om en graviditet enn en stemor. Har en venninne som ikke visste at datteren hennes skulle bli storesøster før ungen var født. Tror faktisk hun tok det litt ille opp. Det skaper bare mer utrivelighet og vonde følelser å holde mor utenfor.

 

Når det gjelder bidraget, så har jeg vel sjekket bidragsveilederen på dette punktet. Det ble ikke endret en krone fra eller til når han fikk et barn til, så den teorien skjønner jeg ikke. De er forøvrig to voksne, jeg er kun èn.

 

[Anonym bruker]

Lubine

 

Ser du er ekstremt flink til å inkludere deg selv ja. hehe jaja sier nå bare jeg ;-)

 

 

Forstår det slik at du ønsker å bli skikkeldig inkludert i din eksmanns familie...vel bortsett fra når det gjelder stemor da... Hm du er en av DE biomødrene du ja. Uten tvil :-(

 

 

[Anonym bruker]

Det kan jo hende hun er som min biomor, og vi lever to separate liv, men kan omgås og være gode venner likevel. Og klart hun kjenner ungen vår!! Men jeg skjønner at det ikke kan være sånn i alle familier. Men for dem hvor dette funker, så må da det være greit?!!

 

Når det gjelder bidraget, så kommer det an på mannens inntekt, og han har full forsørgerevne for f.eks 2 barn. Har han ikke det, så kan bidraget reduseres. Har han det, så reduseres det ikke:)

[mamma til twins]

Anonyme drittkjerringer som ikke engang klarer å signere med nicket sitt gidder jeg ikke å diskutere med, selv om jeg tror dette er den berømte Månestråle, den største drittkasteren nord for sydpolen.

 

Ha ha, right back at you ditt krek!

 

[puskiluska]

Hei, jeg er biomor og har ikke giddet å lese alle svarene du har fått siden noen av de strengt tatt burde vært inne på kranglesiden. Når jeg og min forlovede ble gravide fortalte jeg det selv til biofar. Ikke fordi han har noen rett til å vite det, men fordi datteren min er 4 år og ikke skal fungere som budbringer. Min eks ble faktisk lei seg, da han har brukt veldig lang tid på å innfinne seg med bruddet, og det synes jeg ikke en 4 åring skal være nødt til å forholde seg til. Når han en dag venter barn håper jeg han forteller meg det, slik at når veslejenta skal bli storesøster igjen så kommer ikke det som noen overraskelse for meg. Må si jeg blir lettere oppgitt over en del av innleggene på denne siden da jeg synes mange stemødre og biomødre setter seg selv i fokus før barna. Som voksne mennesker burde vi klare å tenke på de minste først og så en selv! Men det er nå bare min mening da!

[junijente fikk julijente]

Vi fortalte det til min stesønn da han kom til oss i jula, og han ringte selv og sa det til mora si. Jeg var litt usikker på om vi kanskje burde sagt det til henne selv, men samboeren min mente det ikke var hennes sak (men det angår tross alt sønnen hennes), og jeg lot han ta den beslutningen. Stesønnen min er 12 år og begynner å bli såpass stor at vi syntes det gikk an å gjøre det på den måten. Mora hans sa at hun hadde ventet på det, noe vi ble litt overrasket over, men samtidig var det jo greit at hun ikke ble totalt sjokkert. Vi har ikke så mye med henne og typen å gjøre, men stiller på skoleavslutninger, foreldremøter osv sammen, så det var jo greit at hun fikk vite det før magen blir veldig stor... Jeg tror måten man gjør dette på kommer mye an på forholdet man har til biomor, og ikke minst barna selv (man vet selv best hva som passer for en selv).

[Anonym bruker]

Joda dersom det var under ett halvt år siden jeg og eksen gikk i fra hverandre, og jeg egentlig ville hatt ham tilbake, og han ventet barn med en ny, jo da ville jeg foretrukket å få det slengt i trynet av ham i stedet for av ungene mine.

 

Men under normale omstendigheter er det like greit å få høre fra ungene, at de skal få et søsken hos far og stemor. Det har ikke noe å si for meg, og for ungene selv er det nok bare stas å få fortelle den store nyheten selv.

 

 

Jeg som biomor kan ikke fatte og begripe hvorfor enkelte biomødre sliter med at eksen skal få flere unger. Så lenge de er kommet over ham. Har de ikke det, så kan jeg forstå problemet. Da er det fullt forståelig at de ikke ønsker å se de lykkelige på gata, der hvor hun går med stor struttende mage, og han ser ut som en stolt hane. Men ellers er en vel likegyldig til det.

[Lassi83]

Vi fortalte det ikke i det hele tatt. Regner med at ungene fortalte henne det. Hun har ikke noe med det. Hun er verken venninne eller familiemedlem. Ville vært helt unaturlig å fortalt henne det. Hun er en eks av samboeren min.

[Anonym bruker]

Månestråle = dillå

[Nina 69 G91 J09 J10 ?]

Jobber selv i barnehage. VI HAR TAUSHETSPLIKT!!! Denne gjelder like mye ting vi får greie på privat. Jeg ville snakket med styrer i barnehagen hun jobber i. VI har ikke lov å " fare med slarv" i arbeidstiden.

[Anonym bruker]

Med nummer en ringte han til henne med nyheten like før vi skulle sette oss ned å spise og fortelle det til barna.

Hun reagerte temmelig negativt noe vi antok kom til å skje, så da fikk hun litt tid til å ta seg sammen før hun traff barna, og barna slapp å være budbringer, forholde seg til at mamman ble lei seg.

Vi valgte å gjøre det helt sånn samtidig slik at mor og barna ikke fikk kommunisert om dette per tekst melding eller mobil.

Med nummer to fortalte vi det kun til barna, og ting var mer avslappet. Men hun tok det tungt denne gangen også.

[Anonym bruker]

anonym 21: 41

 

Hvorfor tok hun det tungt? Er hun fortsatt i kjærlighetssorg etter bruddet?

 

 

Det høres så rart ut at en eks sliter med at sin eks får seg familie.

[Anonym bruker]

Kjærlighetssorg er en ting men også håpet om å finne tilbake blir vel også mindre med hvert barn vi får. Hun føler seg også litt mindre spesiell. Da vi fikk vår første så hun det mer som et uhell, eller ungen min, men de hadde trossalt en familie bak seg, mer skikkelig.

Hun er vel også litt grådig, tenker det blir mindre til overs for hennes barn, at han får flere å fø på, da mener jeg ikke bare økonomisk, men også med tid og oppmerksomhet. Det er greit at de barna deler med hverandre, men når det dreier seg om at våre barn får sin del av kaka er det akkurat som et tyveri fra hennes barn.

 

Er det så utenkelig at en fraskilt sliter litt med at eksmannen får flere barn?

[mia:-)]

Jeg og min kjære har begge særkullsbarn og venter nå vårt første fellesbarn. Han har et godt forhold til sin ekskone mens jeg har ikke fullt så godt forhold til min eksmann.

 

Vi snakket en del om hva vi skulle gjøre, om det var riktig å informere eller om dette ikke var nødvendig. Vi bestemte oss for at vi ville si det til dem omtrent når vi fortalte det til barna våre. Så den dagen barna kom til oss sendte vi en sms til våre ekser hvor vi fortalte at vi skulle få barn og at vi ville fortelle dette til barna denne helgen. Dette gjorde at våre ekser var litt forberedt på dette når barna kom til dem neste gang. Begge våre ekser satte pris på å bli informert.

 

Jeg vet med meg selv at jeg også hadde satt pris på å bli informert fre min eks dersom han ventet familieforøkelse. Dette fordi det er en stor omveltning i livet til våre 2 fellesbarn og jeg hadde likt å vite det før jeg ble det fortalt på "bygda".