Har plutselig blitt så redd på natta..

[lykkelig mamma!!!!!!]

Gutten vår er 14 mnd, og har de siste nettene blitt så redd. Våkner og skriker og skriker, roer seg ned etter en stund når vi er på rommet hans, men så fort vi prøver og gå ut, så hyler han... Går greit etter en stund hvis han får ha lyset på, eller døren oppe og lyset på gangen på. Har aldri brukt det før. Han legger seg som vanlig på kvelden, og sier ingenting da, men har oppdaget at han ligger lenge før han sovner nå, men sier ingenting, bare ligger og kikker med store øyne... Har bestandig sovnet etter 2 min før, er kjempetrett ved leggetid.

 

Drømmer han? eller hva kan det være?? Hvordan skal vi bli "kvitt" dette? Vi har vært litt bestemt på og ikke ta han opp i vår seng når han skriker sånn..men, burde vi ha gjort det? Tips og råd mottas med takk!

[Anonym bruker]

Dette problemet har vi også erfart med lits-pia vår på 19 mnder. Hun har alltid vært enkel å få til å sove, men så plutselig opplever vi det stikk mottsatt. Vi kunne i ettertid se det i sammenheng at hun hadde vært 1 1/2 syk, borte fra barnehagen. Så når det ble full rulle i barnehagen igjen, så ble det en brå overgangsfase for henne slik at hun fikk separasjonsangst fra oss foreldre. Det kunne vi se tydelig når hun skulle legge seg. Hun nektet å legge seg ned, og tilslutt satt hun i senga og sov. Vi ble jo veldig forvirra på hva vi skulle gjøre, for hun skrek etter oss, og ville at vi skulle stryke henne på kinnet og ikke gå fra henne. Hver gang vi gikk ut ble det ramaskrik. Jeg har heldigvis lest en del litteratur om problemet. Så det er viktig å la barnet forstå at det er trygt å sovne av seg selv uten å være avhengig av oss. I praksis så gikk vi ut av rommet, dermed satt hun igang å skrike ( fornærmet skriking) Utenfor døren sa jeg at hun måtte legge seg å sove for det er natt! Og hvis barnet er bestemt så vil det holde på lenge med skrikingen, men når det endelig gir seg og barnet blir roligere så går en av dere inn og rolig legger det ned, gir eventuelt smokk og kose dyr og sier god natt og rolig går ut av rommet. Selvfølegelig vil barnet protestere første gangene, men vær mild og bestemt mot barnet og ikke gi det mye oppmerksomhet med kjæling og dulling når dere legger barnet til rette. Fellen som mange forledre gjør her er å gå inn til barnet mens det skriker ut sin sinne og fornærmelser og vi med hjertet vårt trøster det og dermed oppmuntrer vi barnet til å forsette dette mønsteret veeeldig lenge. La døren være på gløtt slik at lyset fra gangen kommer inn på soverommet og lydene fra dere og f.eks tv-en i dempet stemning gi barnet trygge signaler at dere er tilstede i huset.

 

Det tok tid for også for oss og finne ut av dette og problemet var helt over etter det 4.døgnet.

Lykke til=)

[Anonym bruker]

Kjøp ei nattlampe:) Mange småtroll våkner om natta og tror de ser monstre...

[Gjest]

Vi hadde det på akkuart samme måten i en treukers periode for en ukes tid siden. Snuppa er litt eldre enn gutten din da, men det høres helt likt ut. Fortsett som dere har pleid å gjøre når han er "vrang" på kvelden/natta. Hold på rutinene. Sier dere ting når dere er inne hos ham? Vi har gått inn med jevne mellomrom, sagt "lille venn, nå er det natta, det skjer ikke mer i dag (hun blir sååå glad når vi kommer inn..hehe)". eller "nå er det natta, sove godt, god natt". og lagt henne ned igjen (hun reiser seg ofte opp). Når vi har kommet inn har hun begynt å prate om et eller annet - finner på temaer å snakke om - bare for at vi skal bli der inne litt til...ganske tydelig at hun bare ikke vil være alene. Har da kort forklart at vi er her og passer på henne, men nå skal hun sove, alle sammen sover nå.

 

Men har ALDRI tatt henne opp, med mindre hun nærmer seg panisk, at hun må ha fysisk kontakt i 2 sek for å roes eller andre ting, men det er veeeeldig sjelden!

 

Hvis han faktisk er redd, så sitt der inne litt, i mørket og se etter om det er noen bamser som får veldig skumle øyne om natta, el. andre ting som dere kan tenke dere han reagerer på. Fjern det i så fall. Ikke avfei det at han kanskje er redd.

[Gjest]

Det gikk forresten over helt av seg selv - så antar det bare var en "fase". Er ikke uvanlig. Vår runde kom i forbindelse med at hun kortet ned/ut duppen på dagtid. Søvnforstyrrelser kommer gjerne i slengen med noe annet - har dere noe som skjer i livet hans om dagen? Noe han driver og forandre på kanskje?