Samvær

[Luisa]

Hei. Jeg er akkurat blitt alene med to barn etter at det kom for en dag at min samboer gjennom 7 år har vært utro i flere måneder. Dette har vært noen kjipe uker hvor jeg har vært utrolig skuffet, sint og følt meg tråkket på og jugd for.

Vi har vært til mekling og han skal ha barna hver onsdag til torsdag og annenhver helg. Han mener at vi burde være veldig fleksible og at han burde ha muligheten til å se barna mer når han kan. Jeg derimot ønsker vel egentlig å ha minst mulig med han å gjøre om dagen, og jeg syns kanskje det hadde vært best at vi fikk igang samværet som vi har avtalt før jeg gir han alt for mye. Han er vant med at jeg alltid stiller opp for han mens han alltid har prioritert jobb før familie.

Jeg er selvfølgelig åpen for mer fleksibilitet etter hvert hvis ting fungerer.

 

At han er sammen med denne personen han var utro med gjør jo ikke akkurat saken noe særlig bedre. Jeg skulle jo ønske at han holdt seg unna henne noen måneder til det værste var over og vi hadde fått snakket gjennom ting og fått samværet til å fungere.

 

Dette ble kanskje litt rot, men er det noen som har vært i samme situasjon? Hvordan gjør dere det med samvær, er dere veldig fleksible eller holder dere dere til de faste dagene som er satt opp?

 

Håper alle får en fin jul :-)

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Har ikke vært i samme situasjon, men han kan ikke bare la være henne i noen måneder for at samværet skal fungere..Men kanskje han kan la være å ha henne hos seg de dagene ungene er der=) Det hadde nok jeg gjort tror jeg....

Åsså er d ikke veldig lurt å være fleksibel før samværet er helt i orden..ikke etter min mening iallefall...Så er i bunn og grunn enig med deg her ja=)

[Luisa]

Skjønner at det hørtes teit ut at jeg sier at jeg syns de burde holde seg unna hverandre en stund, men i respekt for meg og den andre bedratte kjærsten syns jeg virkelig de kunne holdt en litt lav profil noen måneder. Det var jo tross alt ikke et virkelig etablert forhold da det ble kjent, men de hadde hatt sex en 7-10 ganger. Heldigvis skal de ikke bo i sammen land så jeg håper at jeg slipper å ha så mye med henne å gjøre.

At hun skal være der når han har barna er i de første mnd helt uaktuelt, den tiden skal han bruke på å bli kjent med sine barna, ikke dra inn en ny person.

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at det var veldig leit at du skulle oppleve dette, føler med deg.

 

Deretter må jeg påpeke at den kjedelige realiteten er at du ikke kan bestemme hvem han introduserer barna for under samvær.. Du må kunne bevise omsorgssvikt eller at barna er i fare for å kunne gripe inn på det området. Å introdusere barna for ny kjæreste faller ikk einn under det..

 

Forøvrig forstår jeg følelsene dine, men du må nok svelge en del flokker med kameler i denne prosessen. Du lan jo også prate med eksen din, og håpe at han vil ta hensyn til dine følelse.

 

Lykke til!

[Lykkelig mamma...]

Herregud, trodde nesten det var JEG som hadde skrevet dette innlegget... Gikk igjennom nøyaktig det samme i september... Min x skal nå i tillegg bli pappa... Dette er vondt og kjipt, men jeg vet jeg har det bedre uten ham...

 

Ang. samvær så ville han egentlig ha 50-50, men han gikk med på samme ordningen dere har, det lønner seg i tillegg økonomisk for alle parter mtp. stønadsordninger o.l. Vi startet opp med denne ordningen etter et par uker, og har holdt oss til det. Han vil også at vi skal være fleksible, men da selvsagt bare at JEG skal være fleksibel og ofre min tid med henne, ikke andre veien. Jeg velger å kjøre ordningen veldig rigid i begynnelsen, vil ikke avvike for mye som en hovedregel, det gjør det bare verre senere ser jeg for meg... Nå er det jo spesielt at jeg sitter med foreldreansvaret alene også, og at han har ny samboer med 2 barn + et felles barn på vei...

 

Anbefaler deg å få dette i system så fort som mulig og holde på det ganske fast til å begynne med, så blir det enklere å være mer fleksibel når de verste sinne- og frustrasjonsfølelsene har lagt seg, og han viser at han fortsatt kan være en god far og holde det han lover (og ikke MINST at HAN også kan være medgjørlig og fleksibel...)

 

LYKKE TIL, dette suger, men tro meg: Det BLIR bedre... *klem*

[Mamma+2]

Hei..kjenner meg igjen ja....min eksmann var også utro i mange mnd ( mens jeg låg gravid i- men mistet barnet i 6.mnd) + a vi hadde en unge fra før...så da kom alt frem og han flyttet fra oss....

 

Han er fortsatt sammen med denne som han var utro med...de forlovet seg 2 mnd etter at skilsmissepapirene våre var i orden----

 

Jeg prøvde å nekte han å være sammen med denne damen når ungen var hos han...men fant fort ut at det var umulig å be om...når han ikke klarte å forstå dette selv.

 

jeg har desverre vert altfor snill mot barnefar hele tiden...og det har straffet seg..han tar ikke ansvar og stille minimalt opp. Skulle ønske jeg hadde vert urikkelig fra første stund så kanskje han hadde tatt meg på alvor....

 

Lykke til..håper dere klarer samarbeide bedre enn vi gjør---

 

Helt utrolig vi hadde kjent hverandre i mange år og vert sammen og gift i 10 år...men nå føler jeg at jeg ikke kjenner mannen....

[liten og lettmett]

Hei

Trist å høre hva du nå har gått gjennom. Men du kommer deg sterkere ut av det i enden

 

Når det gjelder samvær er jeg for restriktivt samvær første delen. Det til samværet er i orden, da spesielt der hvor det kan være vanskelig samarbeidsklima. Samarbeider man veldig godt, og begge har stilt opp for barna under samlivet, er det jo ikke noe problem i det hele tatt. Etter hvert kan man kanskje bli mer fleksibel, om man ser at det går. For meg og mine går ikke dette, og samværsplanen må følges til punkt og prikke. Det minste avvik får det hele til å skli ut dessverre. Og da kan det gå flere måneder før samværet er i orden igjen.

 

Når det gjelder ny kjæreste så kan du nok ikke diktere hva han gjør under samværet. Under samværet med far må du bare stole på at barna har det kjempebra sammen med ham og at han tar vare på dem så godt han kan. Det samme gjelder jo andre veien. Hadde du satt pris på at han blandet seg inn i hvordan du evt. gjør ting? Å introdusere en ny kjæreste fort etter et samlivsbrudd er ikke spesielt smart. Men det står ikke i noen makt til å nekte noen å gjøre det. Det eneste du kan gjøre er å ta dette opp om du ser at det gjør at ungene blir utsatt for omsorgssvikt. Ellers må du nok bare godta at han evt. introduserer sin nye kjæreste for barna.