Flere som har hatt\har spiseforstyrrelser som gruer seg litt til julen?

[Lisa & lille Noah<3]

Jeg er mer eller midre frisk, men har selvfølgelig mine opp og nedturer.

Jeg klarer meg fint helt til desember kommer, da kommer angsten sakte men sikkert. spisepresset i desember er ubeskrivelig tøft.!!

 

Jeg klarer meg somsagt helt fint, spiser ofte men lite hele året, og ikke minst sunt, men har jeg lyst på noe godt så spiser jeg det.

Men i desember er det akkurat som om jeg faller helt tilbake igjen, familien min forventer at jeg skal spise like mye søppel som de gjør og maser og maser.

De vet at jeg har vært syk, så alt for godt.

Vanskelig å skjule når jeg gikk ned fra over 80 kg til 30 på under 6 mnd når jeg var 14 og har vært mer på sykehus enn andre steder.

Familen ødelegger spisevanene mine, "spiser du nå igjen" "herreguuuud så lite du spiser" "skal du ikke smake på den, nei det er vel fordi det er kalorier i den det vel" osv osv...

 

Jeg MÅ ha maten min, selv om det kanskje bare er en halv skive eller en yoghurt og et eple hver 3 time, men jeg er helt avhengig av den.

Jeg klarer virkelig ikke å spise så mye som resten av familien, jeg føler meg dårlig og ikke minst får jeg den ekle følelsen av at jeg ikke har kontroll lenger..

 

Har sagt til familien min, at siden jeg har vært syk, veldig syk, må de slutte og mase om mat, de må la meg spise lite men ofte uten og bry seg for at jeg ikke skal falle tilbake igjen,

 

De er sikkert redde, men frykten deres ødelegger for meg, og det har jeg sagt til dem, men de hører jo ikke, har til og med fått legen min til å snakke med dem.

De gjør bare vondt værre med å mase, noe som resulterer i at jeg ikke spiser noe som helst.

 

Ble langt det her, kunne sikkert ha skrevet i evigheter..

Jule er egentlig kjempe koselig, hadde det ikke vært for at familien min respekterer meg så utolig lite..

Folk må gjerne spise hva og når de vil, bare ikke ødelegge for mine matrutiner..!!

 

Flere som har det sånn?

 

 

 

 

 

[Gjest]

Uff, det hørtes ikke kjekt ut. Har ikke hatt spiseforstyrrelser, men kan skjønne hva du mener. Jeg er veldig tynn, har alltid vært det. Ikke noe jeg kan hjelpe for, er bare sånn. Men har alltid fått høre at jeg må spise mer, må legge på meg. Og svigermormoren min er spesielt ille. Jeg har en kronisk sykdom som går ut over forbrenningen min, og til tider er jeg så kvalm at jeg ikke orker tanken på mat. Da er det ikke spesielt hyggelig med folk som presser og presser deg til å spise. Svigermormor disker opp med det ene og det andre, og gir meg verdens dårligste samvittighet når jeg ikke orker å spise.

 

Synes familien din er ganske korttenkte når de holder på sånn som du beskriver. Har ikke de fått noen oppfølging om hvordan de skal forholde seg til deg og dine spiseproblemer? De gjør det nok ikke av annet enn omsorg for deg, selv om det slår feil ut. Ser legen din har snakket med de, men hva med psykolog? Kan du skrive til dem det du har skrevet her?

 

Vil bare ønske deg en riktig god jul, håper spisingen går bra.

[Lisa & lille Noah<3]

Tusen takk fru gyldenkorn.

Trist og høre at du har en kronisk sykdom.

 

Ønsker deg også masse lykke til og god jul:)

 

Klem

[Gjest]

Går greit å ha en kronisk sykdom, bare noen perioder som ikke er så gode. Sikkert som du har perioder som ikke er like lett å takle.

 

Men seriøst, hadde printa ut det du har skrevet her, og gitt familien. Så de skjønner hva maset deres gjør med deg.

 

Lykke til.

[Lisa & lille Noah<3]

Hadde det nyttet så hadde jeg gjort det, men det er ikke så lett når de ikke klarer og forstå.

Jeg har sagt akkuratt dette til dem en million ganger, og det blir sikkert noen ganger i år også.

Har sendt mail til familien min, en langt lang mail, men det var ingenting og hente der heller.

Og du snakket om at jeg kanskje burde be psykologen min snakke med de, og det har hun allerede gjort.

Hun skrev også en mail, samt ringte de og de var med meg på en samtale.

Hjalp i to uker eller noe og så var det tilbake til det samme gamle..

[Gjest]

Har aldri hatt spiseforstyrrelser i noen alvorlig grad, men gruer meg mye til jul pga tidligere depresjon. er redd det skal komme tilbake nå. ikke spør meg hvorfor for det aner jeg ikke, men det blir sånn her at jo mer stress det blir jo lettere er det for at depresjonene skal komme tilbake...

 

Lykke til til deg.

Familien din burde ta seg sammen. De skjønner tydeligvis ikke hvor viktig det er for en som har hatt spiseforstyrrelser å få ha et naturlig forhold til mat, som det ikke snakkes om hele tiden!

[Gjest]

Huff, det man kaller treig i nøtta....

 

Her måtte mannen min si til svigermormor at hun måtte slutte å presse mat på meg, og da hjalp det, for en liten time.... Tror ikke de skjønner selv hva de gjør. Når mat blir et problem, så er det ikke noe som er værre enn mas.

 

Føler med deg. Håper det ikke blir så ille som du frykter.

 

Klem til deg