Svigermor......

[Lykken_er_tre]

Hvordan skal jeg få sagt dette da?

Tror jeg holder på å bli sprø av den damen.....

Hun er så overbegeistret at hun kveler meg fullstendig... Litt begeistring har aldri skadet noen, men ved en tilfeldighet så fant hun fks ut at jeg var gravid omtrent før jeg hadde sagt det til min mann og gikk ut og fortalte hele vennegjengen og litt til om de gode nyhetene...

Nå planlegger hun hvordan babyen skal kle seg...kjøper maaaaaasse klær og har gått til anskaffelse av eget stellebord , som hun har ordnet med klær og bleier osv... Vuggen er seff på plass på soverommet hennes...

Hun har tilogmed begynt å planlegge hvilken faste dager hun vil ha i uken sammen med barnet, så kan jo jeg bare begynne å jobbe igjen jeg...hun kan jo passe babyen...

 

Hvordan håndterer jeg dette da?

Sånn som det er nå har jeg ikke lyst til å inkludere henne i noe for hun tar bare over hele tiden...

 

Sukk...noen gode råd?

[lillespiren2:)]

åh... det ligner adferden til min svigermor, syns hun legger seg i for mye også. Hun forteller hele tiden om hvordan jeg skal ta meg av babyen, han må iallefall ikke ligge å gråte, da må jeg plukke den opp.. og amming det må jeg holde på med så lenge som mulig.. hun forteller meg hele tiden ting som jeg vet fra før. og jeg vet kansje enda mer enn den kunnskapen hennes, som også trengs å oppdateres.. Jeg er selv utdannet førskolelærer og har mye småbarnsped i ermet, dette forstår hun ikke, hun belærer meg hvordan utviklingen er i fra 1 år og oppover..

blir sprø snart jeg også..

Jeg kunne tenke meg å si fra til henne... men det er jo noe som er litt vanskelig.. jeg er ingen hissig person, er heller rolig og avbalansert... redd jeg kommer til å eksplodere på oppførselen hennes en dag..

[Gjest]

SI IFRA!!!

Denne damen høres jo ikke gal eller ond ut.

Da mener jeg at voksne mennesker bør kunne snakke sammen på en ordenlig måte og utveksle meninger.

Det er jo fullt muilig og si fra hva du mener uten og være slem eller hyle og skrike, din svigermor er en voksen kvinne som mest sannsynlig ser sine egne feil når du peker litt forsiktig på dem,

 

Ellers risikerer du at hun planlegger når du skal amme, sove og gå på do også

[Anonym bruker]

Nei,hvet du hva...Det er sånn du forventer av din egen mor,Ikke svigermor syns da jeg...

Så rar ho er...

 

Mamma`en min har eget barnerom og skal være dagmamma for lillegutt....MEN ho er jo min mamma.

[Anonym bruker]

Anonym 10:57 - Og hvorfor skulle denne "galskapen" være mer akseptert fra DIN mor enn fra HANS?!? Det er da like mye begges barnebarn?

 

HI: Jeg synes du må kunne si ifra. Ikke la henne kvele deg og ødelegge gleden ved det å gå gravid. Jeg har sagt klart ifra til kommende besteforeldre her at dette er vårt barn, og at vi er nødt til å få gjøre dette som vi vil. Tar selvfølgelig imot hjelp og råd, men det skal være det; hjelp og råd.

[Anonym bruker]

I de fleste tilfeller er svigermødre litt mere tilbaketrukkene enn mødre.

Ja selvsaft skal de bli besteforeldre begge to.

Men som regel faller det seg mest naturligt at mora te den graide går av skaftet ikke svigermor.Selvom det er stas for hu også.

[kajfla]

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke folk bare kan si ifra?!

[Lykken_er_tre]

Jo skal prøve å si litt mer ifra, men ikke så enkelt.. andre ganger jeg har måtte be henne roe seg ned litt har hun blitt så fornærmet at hun har laget store scener hver gang hun skulle fks komme på besøk.. ("var ikke sikker på om dere ville ha besøk av meg lenger, og nå var jeg vell flink som ringte hele to dager på forhånd,...")

men i dette tilfellet her så må jegvell på ett eller annet tidspunkt bare gjøre det som trengs og minne henne på at jeg ikke er surrogatmor for hennes ufødte barn....

[Gjest]

Hvis barnefaren er med i bildet; kan ikke han ta det opp med henne? Jeg ønsker heller ikke å såre noen eller skape ufred, og den sjansen minskes kanskje litt dersom det er hennes egen sønn som sier fra?

Og til du anonyme litt lenger opp her, som mener at DIN mamma er mer viktig i dette bildet enn HANS; tenk over hva du sier da.

Skal ikke de som er mødre til gutter få være like mye bestemor som de som er mødre til jenter?

[Anonym bruker]

Så hun tror virkelig at hun skal få ungen på overnatting når den enda er så liten at den sover i vugge:o)

Jenta vår var nesten 2 år før hun overnattet hos noen.

 

Jeg sa fra til svigers mens jeg enda var gravid. Men det jeg gjorde var å komme de litt i forkjøpet med å si ting om hvordan vi ville ha det når ungen kom. Det gjorde mannen min også.

[Anonym bruker]

Prøv å se det fra svigermor sitt sted, da.... Er jo mer naturlig at vi jenter tyr til moren våres, men det er da like naturlig at svigermor også vil ta del i dette. Hun skal da ikke straffes fordi hun har fått en sønn.

Det er ikke like lett for de.

Jeg har også en svigermor som er litt klengen, men jeg skjønner jo det. Hun har en datter og de barnebarna har hun et veldig tett forhold til -skjønner jo at hun er redd for å ikke få det med dette barnet og! Sønner er jo generelt litt mindre tilgjengelig enn døttre og det er jeg som stort sett må inkludere henne, for hun er jo redd for å tråkke på noen tær og mannen min er ikke så flink til å si i fra om ting som skjer. Det kan bli litt mye til tider, men jeg håper jo at når min sønn får barn at jeg skal bli like inkludert ang. barnebarn som moren sin mor blir.

De er jo like krye som våre mødre er, og vi har jo gått inn i dette sammen -ALLE sammen :-)

Så tenk litt på svigermødrene deres :-)

[Lykken_er_tre]

vell...min mor bor ikke i samme by som oss og det er heller sjelden vi ser henne, svigermor har gjor det klart og tydelig at hun for det første ønsker seg en "tulle" som hun kan kle i rosa kjoler og vise frem og dikkedulle med... jeg kan ikke fordra slike ting... håper vi får en gutt, jeg tror faktisk interessen ville fallt om det kom en gutt. (Hun har tre sønner...)

Kan sikkert virke som om jeg absolutt ikke liker min svigermor, men jeg er faktisk veldig glad i henne og hun er absolutt inkludert så og si i det meste vi foretar oss.

Jeg er nok nervøs for å bli mor for første gang og bli overkjørt av et annet mer dominerende menneske. Vi har veldig forskjellige grunnverdier og det er nok her det vil kollidere endel fremover.

 

 

[Anonym bruker]

bestemor som ønsker seg jente og kle seg opp i rosa er det her også...

er så fryktelig lei...

personelig synes jeg ikke det er noe fint i små unger som årlesses med rosa...

(men det er min mening,og skal ikke se ned på andre forde om de gjør det)

å siden min svigermor har bare gutter,så er jo ønske en tulle...

hvordan man ev.skal si det blir en gutt gruer jeg til...

begge to har en sterk misstanke om at det er en gutt...

til og med sambo gruer til og ev.si det til sin mor,siden hun ikke er serlig enkel og hanskes med...

men jeg sa fra om at mitt barn,jeg bestemmer...

så det må hun bare finne seg i

[Anonym bruker]

Jeg har det litt på samme måten. Har en kjempeflott svigermor, som jeg er veldig glad i, men jeg mistenker at hun kommer til å blande seg litt for mye oppi hvordan vi har tenkt å oppdra barnet.

 

(Og det er forskjell på mor og svigermor. Jeg vil IKKE ha råd fra svigermor om f.eks amming, renselse, slimpropp etc..det blir altfor personlig for min del)

[Plutte]

Syns mannen din kan ta dette oppmed sin mor jeg. Har vi "problemer" med min manns foreldre, syns jeg det er hans ansvar å rette opp i det. (og jeg tar det opp med mine) De tåler å høre mer fra ham enn fra meg, og han kan snakke rett fra levra til sine foreldre uten at de blir sinte (ikke lenge ihvertfall) Og jeg måtte ha pakket det inn på en helt annen måte...

Han får bare si til dem at dere spør hvis dere lurer på noen, og at det blir for mye.Det er dere som bestemmer over deres barn. Hun hadde sjansen med sine, nå er det deres tur >)

 

Lykke til ihvertfall:o)

 

[Lykken_er_tre]

Takk for gode råd:)

det er nok ikke noe annet å gjøre enn å ta en lang prat med henne om hvordan det kommer til å bli før småen kommer til verden.

For sånn som det er nå så unngår jeg dem (og det er vanskelig siden jeg jobber i en bedrift som de eier)

Så bestemmelsen er vell den at når jeg går ut i perm så kommer jeg ikke tilbake til den arbeidsplassen, men finner meg noe annet å gjøre og prater ut med dem om hva som skjer..

Grøss... jeg kvir meg, men gleder meg til å få livet mitt tilbake:)

[elsker☆deg☆gutten☆min]

har det på samme måte her også..... fryktelig irriterende....

men jeg er såppas at jeg sier ifra, har sakt at hun overkjører meg å tar ifra meg gleden med shopping å sånn...men hun gadd ikke å høre på meg, men nå vet hun det ihvertfall!!!!

denne dame handler bare på loppis, så vi får brukt og gammelt klær og utstyr....

men jeg bare plukker ut det jeg ikke vil ha eller ta imot, å det er ganske mye.... så resten blir jo hennes problem!!!!

 

sambo bare ler av meg, han syns jeg er tøff som tør å STÅ IMOT SVIGERMOR!!!!!

 

 

men jeg skal låve deg, det er en deilig følelse etter å sakt akkurat det du mener og føler...

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei.

synes faktisk at en kan si i fra selv jeg, man skal ikke la andre snakke for seg har jeg lært. det ikke sånn man opparbeider seg respekt. ta praten selv med din svigermor. man er jo voksne mennesker og man må faktisk stå i opp for sine meninger, ikke send mannen din til å ordne opp det blir for feigt!