Jeg blir fryst ut av min gamle venninnegjeng.

[Anonym bruker]

Jeg har en helt annen livsstil enn mine barndomsvenninner.

Jeg vet at jeg ikke kan prate om det som interesserer meg, fordi de rett og slett ikke har den kunnskapen jeg har. Mine interesser er blitt mitt liv, og jeg går stadig kurs og utdyper meg. Jeg merker jeg får mindre og mindre å prate med de om.

Jeg har forsøkt mange ganger å prate om mine interesser, men det er ingen respons fordi de ikke skjønner noe.

Nå skal en av mine barndomsvenninner har fest og gjengen skal samles, jeg har ikke blitt invitert.

 

Hyggelig!

 

Man kan jo være høflig selv om man ikke har så mye til felles, synes jeg.

[Lektor Doppler med tillegg]

Hvorfor holder du fast på dem? Evt inviter deg selv.

[Fleskepølsa]

Synes du det er et savn, siden du tydeligvis kjeder deg sammen med dem?

 

Om du ønsker å beholde dem som venner må du godta dem som de er.

Finn felles interresser å snakke om (- NOE finner du vel?), og tenk litt over hvordan du kan bli oppfatta. Om du lar det skinne igjennom at du synes de fatter lite av det du snakker om er det også mulig at de finner deg blærete og bedrevitende.

[Gjest]

Hehe, jeg skjønner de godt jeg. Jeg har bare last noen få setninger av det du klarer å lire av deg og jeg har alledere fått nok av deg. Kom deg ned på jorda eller akseptèr at vanlige folk ikke gidder å kaste bort tid på å høre på deg skryte av hvor kunnskapsrik du er:)

 

God jul:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes også du virker litt blærete. Greit nok at du har fått nye interesser, men det kan jo godt hende de har kunnskap og interesser som er vel så verdifulle som det dine egne er. det virker som om du føler deg bedre enn dem fordi du har "utdypet deg", som du sider (man utdyper ikke seg selv, men det kan hende det var en skrivefeil...greit nok).Hvis du fortsatt vil beholde dem kan du jo prøve å nærme deg dem og spørre om hva som opptar DEM og ikke bare tenke på at du skal snakke om dine nye sysler og være oppgitt over at de ikke forstår.

 

HVis du synes det har blitt kjedelig å være sammen med dem fordi du har utviklet deg videre, kan det jo være det samme om du ikke har blitt bedt, kanskje du kan bli venn med noen med samme interesser og kunnskapsnivå som deg selv.

Hvis ikke går det jo an å ringe til vertinnen og si at du gjerne vil komme og du er lei deg for at du kanskje har vært litt arrogant (eller noe sånt) i en periode, men nå ønsker å finne tilbake til gjengen igjen. Noe sånt?

[Gjest]

Før jeg uttaler meg: Hva er dine interesser?

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Det var da voldsomt hvor sinte enkelte skulle bli her da.

Hvor står det at jeg kjeder meg i deres selskap? Jeg er flink til å lytte jeg.

Hvor står det at jeg skryter av det jeg holder på med?

 

Det er jo akkurat det jeg IKKE gjør, jeg snakker ikke om mine ting i det hele tatt lengre. Jeg har snakket om mine ting, før, men de tingene jeg driver med er ikke noe man skryter av på den måten dere har en oppfatning av. For at jeg skal kunne skryte av de, må de nesten skjønne hva jeg snakker om..

 

-Og det er jo selvfølgelig mange ting som har skjedd, slik at jeg får en oppfatning av å bli fryst ut.

 

Vi har ikke noe særlig kontakt utover når vi alle er hjemme til jul. Fordi vi er spredd over alle kanter.

 

Jeg må da ha lov til å mene at det er litt trist å ikke bli invitert, uten å bli kalt blærete og belærende.

Er det så "fy" at jeg har masse kunnskap på områder som de ikke har? Er det å bryte sosial kotyme å fortelle det?

 

Kan noen fortelle meg da, hva som er galt med å fortelle at man har masse kunnskap som sine barndomsvenner ikke har.

 

Og det er vel ikke å forvente at dere skal skjønne hva jeg snakker om før dere har opplevd det selv.