Det med ammepresset...

[Anonym bruker]

Lurer litt på med det ammepresset so mangen prater om.

Føler litt, at det er spesielt, når ein fullammer i 6 mnd., presset so mangen snakkar om, kan i alle fall ikkje vera effektivt, visst det er so få, som virkeleg fullammer i 6 mnd.

Det skulle jo vera det mest naturlege å amme babyen sin...

Det hjelper jo ikkje å presser noken, som ikkje vill eller kan amme.

Synst det blir heilt feil, kvinne må jo får unga, sjøl om de velge å gi mme.

For meg er det kjempefin å amme etter startvansker, men det er jo veldig privat og eg synst ikkje noken andre folk skulle blande seg oppi dette, berre når en spør etter hjelp!

Alle diskusjoner blir jo nesten en religiøs kamp for/mot mme/mm....

Eg har no ingenting med om x/y gir mme eller ammer!!!

berre noken tanker om ein ikkje endande debatt.

[Anonym bruker]

Jeg bor i Storbritannia, og her er jeg nesten rar som ammer. Tror jeg er den eneste i barselgruppen som ammer...

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Det presset som man snakker om er vel mest i begynnelsen. For min del så ville ikke vesla suge, ingen jordmødre eller noen på ammepoliklinikken kunne få henne til det, så jeg ga opp etter noen uker og ga flaske. Da er det rart at jeg fortsatt skal få høre at jeg burde prøve litt mer. Stort mer kompetente mennesker enn de som har prøvd kan faktisk ikke prøve, så da blir jeg litt lei.

Men jeg er veldig enig, man har da ikke noe med hva andre velger å gjøre. Det er ganske frekt å påstå at noe er bedre enn det andre fordi man gjør det selv. Man skulle tro at nybakte mødre ville støtte hverandre, men sånn var det - overraskende nok - ikke.

[aanonym]

Da jeg var førstegangsmamma for noen år siden merket jeg ammepresset meget godt. Det kom fra mange hold, fra jordmor, helsesøster og ikke minst fra omverdenen. Jeg gråt og ammet meg gjennom såre bryster, brystbetenelser, kolikkhyling, søvnmangel osv osv. Barnet var stort og krevde mye, og jeg slet virkelig med ammingen, jeg er ikke av dem som har melk i overflod, uansett hva jeg gjør.

 

Denne gang har jeg heldigvis mer erfaring og selvtillit, og gjør som jeg selv vil. Ikke ti ville hester ville fått meg til å fullamme i 6 måneder! Jeg både ammer og gir mme, og begynner med smaksprøver med mat når poden er fire måneder.

 

 

[Suturtang]

Signerer hvert ord!Babyen min heller ville ikke suge og ingen kunne hjelpe meg,så jeg måtte pumpe meg i 2 mnd,og nå sluttet jeg med det.Det er himmel og ikke pumpe!Hater ammepress,opplevde det på det verste på sykehus selv om jordmødre kunne ikke hjelpe meg.

[Gjest]

For min del opplevde jeg ikke ammepresset mens jeg ammet, men når problemene begynte å komme merket jeg det til en viss grad, dessverre mest fra meg selv.

Men jeg må si at når det først skar seg så ille at jeg måtte gi opp, så møtte jeg veldig stor forståelse og respekt for det fra alle jeg snakket med, både i helsevesenet og privat.

 

Presset går vel mest på det at man bare må prøve "litt til", gi det noen få dager og se åssen det går. Å høre "du klarer dette, bare stå på en dag eller to!" når en har slitt i flere uker oppleves gjerne som press, selv om det nok er ment som en oppmuntring.

 

Det jeg så kronglete prøver å si er at det går mye på hvordan man oppfatter ting når man sliter og strever med ammingen. Med selvtillitten på bunn blir mye oppfattet som kritikk.

[Sommerfugl78]

Ammepress? - tenkte jeg da jeg gikk gravid. Nei, det følte jeg ikke, jeg ville jo fullamme til barnet var 6 mnd, og fortsette videre som anbefalt.

 

Men så enkelt var det ikke!

 

Det begynte på sykehuset. Barnet sugde lite, jeg hadde lite melk. Han fikk flaske allerede noen dager gammel og jeg begynte å pumpe. Vi var tilbake på ammepoliklinikken noen dager etter hjemkomst. Så var det brystbetennelse. Etter det fikk jeg heldigvis god hjelp fra ei veeeldig flink dame på helsestasjon. Hos henne var jeg hver uke i to månder. Jeg gjorde vel det aller meste: ammet, pumpet, hjelpebryst, akupunktur, medisiner, ammete & vørterøl + +

 

På det meste fikk gutten 1/3 MM. Når jeg leste om amming, så var det bare å amme mye, så fikk barnet nok melk. Så enkel de får det til å høres ut! I en bok (litt gammel da) sto det som så at "kumelk (som MME er basert på) er for kalver, og ikke for menneskebarn" - ikke akkurat det du vil høre når du ikke greier å gi barnet den morsmelk det trenger.

 

Nå ser jeg det; mye info om amming, og det er veldig bra. Men når en ikke kan amme (av mange årsaker), så er det lite å finne om MME-barn. Når jeg eks. fikk Bam-blad (og andre blad) i posten, så er det flere sider om amming og hvor bra det er. Men hva med oss andre da...? Et lite hjertesukk fra meg

[Gjest]

Det kommer nok veldig an på hvem man treffer på. Jeg har kun opplevd anti-ammepress. På barsel klarte ikke småen ta skikkelig tak pga brystspreng og de foreslo at jeg skulle gi mme, for jeg hadde liksom pupper som var litt feil i forhold til amming. Da vi kom hjem maste svigers hele tiden om at jeg ammet for ofte, og lurte på om ikke mme var litt bedre for barnet for det kunne jo ikke være næring i melka mi så ofte som gutten min var sulten. Da knøttet var 3-4 mnd begynte mange å mase om at jeg burde begynne å gi grøt fordi gutten var stor (til tross for at han klarte seg fint med bare pupp). Nå er gutten snart 11 mnd og mange har begynt å mase om at jeg snart slutter å amme helt.

 

Sukk! Enig med HI jeg, folk burde passe sine egne pupper med mindre man ber om råd

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Er enig der, ja... Kommer helt an på hvem man møter på... Og helt klart at folk bør passe sine egne pupper;)

 

På foreldreforberedende kurset vi var på ble det sagt at de første mnd med amming kunne være skikkelig tøffe, men at det ble bedre etter det. Da ble jeg litt satt ut... Hehe...

 

Amming er noe som ikke falt meg naturlig og jeg ble heller ikke forberedt på at selv om det gikk kjempefint i starten ville det bli vanskelig igjen når melka kom for fullt og puppene var skikkelig sprengte! Blir også litt lei av at folk hele tiden spør og graver om amming når man har født...

 

På sykehuset fikk jeg i grunnen god veiledning og der spurte hun som veiledet meg hele tiden om det var greit at hun viste ved å ta på puppen min. Ville blitt skikkelig satt ut om de bare tok seg til rette... Tror veldig mye av ammepresset blir oppfattet som press til tross for at det faktisk er ment mer som motivasjon fra den det kommer fra... Men når man har vondt, babyen er sulten og ikke får mat og man ikke vet sine arme råd så er det liksom ikke "du må bare prøve litt til... Det blir bedre om noen uker!" man vil høre... Føler seg jo bare mislykket på alle punkter; ikke klarer man å amme og ikke gir man babyen nok mat for man vegrer seg jo totalt for å gi mme ettersom amminga jo skal bli bedre om bare noen uker;) Det er vanskelig det der altså... Som nybakt mor er man jo ganske sårbar og hormonell, så det skal ikke så mye til før man oppfatter ting litt feil...

 

Men når det er sagt, så er det mange der ute som presser nybakte mødre til å holde ut ammingen mye lenger enn hva som bør regnes som forsvarlig... Vet om noen eksempler der det har gått så langt at babyene har blitt underernært... I ett tilfelle har det faktisk ødelagt for utviklingen og veksten til barnet og det er helt horribelt!!

 

Tror vel kanskje at det er rom for forbedringer ang ammeopplæring og støtte til de nybakte mødrene;) Ble kanskje litt utenfor tema her??

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Jeg har også bare opplevd det motsatte av ammepress. Her har jeg møtt mye motgang fordi jeg har villet fullamme til 6mnd. Både familien og helsestasjonen har prøvd å oppmuntre meg til å begynne med grøt. "Alle" mener også at jeg er gal som nattammer fremdeles, og som ammer såpass mye som jeg gjør nå som datteren min er syv måneder. Jeg føler at jeg virkelig har måttet kjempe for å forsvare mitt valg om å fullamme til 6mnd og å begynne med små porsjoner mat og amme masse ved siden av.

 

Jeg begynner allerede å merke at det kommer til å bli et sterkt press om at jeg skal slutte å amme når jenta nærmer seg året.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Virker som om det alltid er noen som vet bedre hva barna våre trenger enn vi vet selv... Er merkelig det der altså...

[Anonym bruker]

Jeg syns det er så mye hysteri og snakk om ammepress at de på sykehus og hs nesten ikke tør å hjelpe av redsel for å bli beskyldt for ammepress...

 

Jeg har strev i starten med begge mine barn. har ikke fullammet noen før 2 mnd, og syns egentlig jeg har fått for lite hjelp.

 

siste gangen har jeg selv tatt kontakt med ammehjelpen, og fått mye støtte derifra...