Hvordan tolke det når svigermor ikke ble glad

[M by M]

for at vi skal ha barn? Hun reagerte nesten ikke engang da vi sa det. Bare "jasså, skal dere det? skal du bli pappa du da? Hva gjør du med jobben da?" - også en laaang diskusjon om hans jobb og at han for guds skyld ikke måtte la karrieren gå fra seg. (selv om hans karriere innebærer at jeg må bytte jobb for at det skal gå, noe jeg gjør, men jada....)

Hun sa også at hun håpte at hun fikk se dette barnebarnet. Hun har tre barnebarn hun nesten ikke får se. Dette har hun snakket mye med meg om, og hun vet hva jeg mener om saken, så jeg forstår ikke hvorfor hun skal være redd for det når det gjelder meg. Sendte henne også en melding senere på kvelden og sa til henne at jeg setter pris på henne som svigermor og lovte at hun skal få delta masse i det nye barnet. Den svarte hun ikke engang på.... Neste gang jeg ser henne er på julaften og jeg gruer meg noe vanvittig....

 

Resten av familien til samboer er kjempe glade for nyheten om at vi skal ha barn, så jeg forstår ikke hvorfor svigermor ikke viste noe glede... Trodde hun likte meg, men nå er jeg veldig usikker...

[Gjest]

Dersom dette er hans første barn så skjønner jeg reaksjonen hennes jeg.

Dama har vel fått litt panikk da;)

Nå er han din og barnets med hud og hår, han er ikke lenger hennes lille baby, det kommer noen som er mindre, som kommer til å gå foran henne.

Det er mange faktorer.

Men er dama ålreit så bare gi henne litt tid så går det så fint!

[Lektor Doppler med tillegg]

Mors lille gutt skal blir stor mann. Jeg tror det ligger der. Tipper dette ordner seg. Kanskje dama og er redd at det skal skje noe mellom dere sånn at også dette barnebarnet blir borte for henne?

[M by M]

Jada, dere svar her var også mine første tanker. Så får vel bare gi henne litt tid på seg. Han er hennes lille attpåklatt og han bodde hjemme helt til han møtte meg *kremt* så det er klart jeg kommer og "tar fra henne" en del egentlig. Og nåværende svigerdatter kommer hun ikke overens med, noe som gjør at hun nesten aldri ser yngste barnebarnet sitt og eldste sønnen. Og eks-kona hans nekter henne å se barnebarna som hun så hver dag før skillsmissen. Så jeg forstår henne jo.

[krabbetrollet]

Hvis hun allerede har 3 barnebarn som hun nesten ikke ser noe til er hun nok fryktelig lei seg for det. Dermed tør hun sikkert ikke slippe gleden løs.... ennå.

 

Det blir helt sikkert bedre etterhvert! Særlig siden dere har et godt forhold og du gjerne vil at hun skal ta del i livet til den nye verdensborgeren.

[Patetica fåkksi]

Som de andre her sier; bare gi henne tid. Hun har vaert gjennom dette för. og "mistet" barnebarna sine, saa naa er hun kritisk og du maa liksom bevise at du ikke kommer til aa gjöre det samme.

[hit og dit]

Det er fleire eldre som ikkje gleder seg for andre tidlig i svangerskapet. Dei har ein tendens til å fokusere på alt som kan gå galt. Mormor klarte ikkje å glede seg før eg var i 6.-7. månad. Ho er no ei kjempestolt "olla".

 

Eg trur ikkje du trenger å tolke det så veldig at svigermor ikkje blei hoppande glad, det kjem etterkvart. No er ho sikkert berre opptatt av at ting skal gå bra for dåke, praktisk sett.