Gå til innhold

Hvor mye "deltar" mennene/kjærestene deres ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min ser ikke mye til vesla gitt.. Han er så og si aldri hjemme, mest hjemme på kveldstid, etter at vesla har lagt seg.. Kjenner at jeg er ganske sliten nå, ja.. Han har liksom alltid noe som han må gjøre når han kommer hjem.. Hmm...Han har feks. aldri gitt henne grøt, og har lagt henne et par tre ganger.. Ikke hadde han permisjon da hun var født heller.. Hver helg tenker jeg "ååh, det skal bli deilig å ha han hjemme i helgen"... Så kanskje jeg kan ta meg en dusj ALENE... Og kanskje sove litt lenger på morgenen..

 

Men det er jo han som trenger og sove lenge.. Og han sier han ikke har "nerver" til og gi henne grøt.. (Ho var ganske j.....lig og gi grøt tidligere, og virker som om han tror at det bare er jeg som har "kustus" på henne.. :S Prøver og snakke til han støtt og stadig, men til ingen nytte.. Han lover og være mer hjemme.. Men ser aldri noe til han uansett.. Føler at han prøver og finne unnskyldninger for å ikke være her og.. Ett eksempel er at han hele tiden skal vaske bilen, må opp og fylle bensin, MÅ opp til moren/broren/faren/bestemoren for og kjøre de noe sted eller ordne noe hos en av dem.. Og så skaffet han seg Nintendo Wii her for et par mnd. siden.. Han har sittet konstant og spilt siden det - når han først er hjemme..

 

Åååh... Måtte bare få det ut jeg.. Nytter ikke og la sinnet mitt gå utover han heller, da blir han bare potte sur, og stikker.. Hms.... !!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

har du prøvd og snakke med han rolig uten og bli sur ?

vi hadde nesten samme problem når småen var 3-5 mnd vi snakket ut om det og ting er blitt mye bedre....

han hadde heller ikke permisjon når lillemann var født kun i 4 dager tror jeg men han skal ta 5 uker i feb og han gleder seg veldig .. du må få sove ut du også... kanskje dere kunne tatt en dag hver? uff det skal ikke vere lett det der , men dere er to om det og er ikke riktig du skal gjøre alt det blir tungt etter hvert ...

Skrevet

Min er ganske flink faktisk, men han har en tendens til å bli sittende veldig lenge med facebook om kveldene. Jeg bare leverer snuppa til ham når hun nettopp har spist (ammer fremdeles) og sier at nå var det kjekt å se pappa, ikke sett deg i hele dag. Det fungerer stort sett greit.

Skrevet

Jo, sinnet ditt kan godt gå utover han syns jeg. Men på en ordentlig måte. Man er to om å få barn, og da bør begge ta ansvaret også.....mener nå jeg.

 

Om oppgavene er morsome eller ikke, så må man gjøre det likevel. Min sambo liker heller ikke å gi snuppa grøt, men han får pent gjøre det av og til likevel. Jeg er ikke så glad i å bade henne, men jeg må jo det av og til jeg også. Som oftest deler vi, slik at jeg gir grøt og han bader, men det hender jo det ikke passer sånn.

 

Syns du skal ta han skikkelig fatt jeg, og fortelle han at det er like mye hans barn som ditt og at de begge trenger å være mer sammen osv. + at du faktisk trenger litt avlastning. Når man har barn, så må andre ting (f.eks Nintendo) vike.

 

Lykke til!

 

 

 

 

Skrevet

Hm, høres ikke noe hyggelig ut... Høres ut som dere kommer til å få en skikkelig konfrontasjon før eller siden. Kanskje bra å få tatt en skikkelig prat med han og en forventningsavklaring?

 

Her i huset var vi begge veldig gira på å få barn, prøvde lenge og har hele tiden begge brukt så mye tid som mulig med mini.

 

Det er en stor g vanskelig oppgave å være foreldre og hvis man skal være nærmest alene om det er det like greit å være alene. Det er i hvert fall min erfaring. Har en datter fra før og hadde det slik du beskriver det med hennes pappa. Valgte etterhvert å gå fra ham, dette gjorde han til en bedre og mer aktiv pappa og vi har hatt delt omsotg for henne i flere år. Fungerer kjempefint for oss.

 

Håper du får det bedre, ønsker deg en god jul og sender en trøsteklem:

Skrevet

Slapp type du har da! skjønner godt at du syter! Jeg hadde nok ikke klart å styre sinnet mitt om jeg hadde en slik fyr! Her i gården blir det full klaging hvis ikke gubben har gjort noe med vesla i løpet av en dag, det er jo ikke bare jeg som har fått barn! Vil han ikke bli kjent med jenta si da? Det er jo gjennom stell, mating og lek man blir kjent, skjønner ikke at de ikke vil jeg!

Skrevet

Unnskyld at jeg sier det men det høres ut som denne mannen ikke er helt klar for papparollen, det høres ut som han finner på en masse unnskyldninger for å slippe å være hjemme med barnet og han høres veldig egoistisk ut..

 

Jeg ville pratet med han og stil mine egne krav var jeg deg..

 

Mannen min er kjempe flink da, han vil helst ta over permisjonen min for å være hjemme med lillemor (noe han ikke får..hehe), og han deltar veldig, vi gjør ca like mye vil jeg si... (når det gjelder ungene altså, ikke i huset)...hehe

 

lykke til.

Skrevet

Ja har det, som jeg skrev så prøver jeg og snakke med han ganske ofte, men han bare lover og lover, og alt fortsetter bare i det samme gamle... Greia er den at han går på skole.. Så han har jo ikke rett til permisjon, MEN, så ble jenta vår ført i sommerferien (12 juni, siste skoledag), så han kunne jo fint ha vært hjemme hele sommerferien.. Men han skulle absolutt jobbe.. Vet han sikkert tenkte på at vi måtte ha penger... men... Vi hadde jo penger, vi hadde engangsstønaden..? Vi hadde avtalt at den skulle brukes i sommerferien (de 20.000 som var igjen vel og merke, men man klarer seg i 2 mnd med de -iallfall vi da)..

 

Vi har også avtalt at dersom jeg er veeeeldig sliten eller vesla er syk en dag, så skal han være hjemme og hjelpe til, jeg skal bare spørre.. Så har det jo vært dager der jeg ikke har orket, omtrent, og bedt peeent om han ikke kan være hjemme... Men da blir han bare sur og sier "nei, ikke i dag.. kanskje neste uke" ?? Hva?? Det er NÅ jeg trenger deg hjemme liksom.. :/ Ho fikk tenner for noen uker tilbake, og da var hun våken så og si hele natten.. Det var jeg som gikk med henne og var våken med henne.. Spurte en av dagene om ikke han kunne være hjemme, fordi jeg var sliten og trøtt etter og ha vært våken omtrent hele uka.. "Nei.. Jeg må på skolen, fordi jeg får igjen resultater fra en treningslære-prøve".. For den kunne han sikkert ikke få igjen dagen etter,, Neida...

 

Nei huff.. Jeg må vel sette meg ned og prate med han en gang til.. Er bare så redd for at han skal bli skikkelig sur og sånn (han blir veldig fort sur..), og bare stikke og ja...

Skrevet

Dere er så heldige dere.. Jeg er ikke noe flink til og kreve heller, egentlig.. Jeg har en kamerat som ble pappa for noen år tilbake, og han fortalte meg at han og fant på masse unskyldninger for og slippe "baby-tiden".. Det var faktisk ikke før han sa det at jeg begynte og tenke på om han faktisk prøver og "snike" seg unna, da..

 

Og noe jeg er så lei av.. Er at en sjelden gang, så blir jeg faktisk bedt på jentekveld hos noen venninner.. De vil alltid ut og spise litt først, og da vil man jo være litt tidlig ute.. Så enten så må jeg bare drite i og spise med de, eller få de til og vente et par timer med og spise, da jeg må legge vesla osv først.. Han kunne jo ha tatt henne den ENE kvelden en sjelden gang..

Skrevet

Her gjør vi like mye..Han tar i et tak selv om han har en krevende jobb.

Og det skulle faktisk bare mangle.Han er jo forelder han også!

Det er ikke ferie å gå hjemme med barn akkurat.Så vi er like slitne begge to når kvelden kommer .Selv om han jobber i tilegg.

Og han elsker å være sammen med sønnen sin:)

Syns det er merkelig at flere menn ser på det som en jobb å være sammen med barna sine.

Men jeg tror også i noen tilfeller det har litt å gjøre med alder også.

Så du får ta en prat med han , ikke noe ålreit for deg dette.

Skrevet

Skjønner virkelig godt at du blir frustrert!

Høres ganske sløv ut han, ja.

 

Prøv å snakk sammen, fortell han hvordan du opplever det og bli enige om en mer fordeling dere i mellom.

 

Mannen min er veldig aktiv i alt samvær, stell og mating av lillegutt.

Som oftest han som bader han om kvelden, gir han alltid kveldsmat, står opp i helgene osv. For meg er det en selvfølge, og det er det for mannen min også. Jeg er jo den heldige som har permisjon og er sammen med lillegutt på dagtid, så da skjønner jeg jammen godt at pappan vil være mest mulig sammen med gutten sin på ettermiddag/kveld. Det skjer jo så masse hele tiden!

 

Håper det endrer seg for dere!

Skrevet

Og forresten.. En ting er jo at han nesten aldri er her.. En annen ting er den at han går iddrettslinja.. Han har gym HVER dag pluss opptil tre treninger på kveldstid i uken.. Jeg gjør ikke annet enn og vaske og tørke klær for så og brette de og legge de vekk.. Jeg bretter alltid klærne og legger dem klart i en balje.. Sier til han at nå får han legge vekk klærne sine selv.. Men det blir aldri gjort, så det ender med at jeg må gjøre det selv, fordi jeg trenger baljen til andre klær..

 

Før så var han faktisk flink til og ta oppvasken da.. (da vi ikke hadde oppvaskmaskin).. Men nå som vi har fått oppvaskmaskin.. da tror han at jeg synes det er såååå moro og sette inn og ut av den, at han lar være.. Jooda... det er kjeeempe gøy med oppvaskmaskin.. nesten så jeg kvitter meg med den så han kan vaske opp for hånd igjen.. He he.. Huff..

Skrevet

Ja, det kan ha veldig mye med aldre og gjøre.. Men jeg har jo måttet vokse opp og ta ansvar, så hvorfor skal ikke han gjøre det samme..

For et par mnd. siden konfronterte jeg han skikkelig med det.. Sa at jeg visste ikke om det var vits i at han bodde med oss en gang, fordi jeg var jo alene med vesla hele tiden uansett.. Spurte om ikke han hadde lyst til og bli kjent med datteren sin.. "Jeg kjenner henne jeg da.." Joda, det gjør du nok, men desto mer han er borte fra henne/oss desto mindre blir han kjent med henne.. Det verste er jo at hun blir såååå glad når han er hjemme og han tuller litt med henne.. Jeg blir nesten litt irritert for at hun blir så glad jeg, fordi han er jo aldri der..

 

Og den dagen jeg konfronterte henne, da ble han sååå lei seg osv.. Så jeg ga han jo en ny sjanse da.. Som alltid..

Ååh.. Jaja... Takk for alle svar... Skjønner at jeg må ta meg en ny prat med han..

Skrevet

pappan her er oxo veldig flink til ha noen UNNSKYLDNINGER på lur iblant..

så jeg må si det at det er jeg som gjør mest med jenta vår.

 

han har vel gitt henne grøt noen ganger.

det e rjeg som har lagt henne hver kveld fra hun var 3 mnd og nå er hun snart 5 mnd..

jeg må be han om å holde henne og leke litt med henne osv..

 

nå jobber han til rundt 18.-19 om kvelden nesten hver dag.. da mener jeg at han kan delta frem til hun skal legge seg 19.30

 

sånn som noen sier "det handler om å stille krav" jada.. det gjør nok det.. men noen mannfolk oppfatter ikke disse kravene uansett hvordan man forteller dem.

 

han sier det blir bedre når hun blir litt større så jeg får vente å se =)

 

du er hvertfall ikke alene da=)

Skrevet

Øhh. konfronterte han mente jeg... :S

Skrevet

Så det er ikke bare her, nei.. Han og babler om at det blir så mye bedre når hun blir større.. He he.. Håper da virkelig på det.. Men synes han burde ta litt mer ansvar.. Han skal jo ikke engang feire første julen sammen med oss.. Men det har vi blitt enige om sammen da.. For jeg vet hvor dårlig samvittighet han får for familien sin av og ikke være der.. (masse trøbbel osv osv)..

Skrevet

Du får prøve å si til ham at det er akkurat like viktig at barnet har en pappa som er til stede og tar ansvar, som at hun har en mamma.

Det stilles krav til en når man har blitt foreldre, uansett om man liker det eller ikke, egentlig har man ikke noe valg om man vil stille opp eller ei. Tror ikke du får det noe godt med han, hvis du ikke stiller noen krav, han får bare bli sur, hvis han ikke skjønner at han må skjerpe seg, så synes jeg ikke han er mye til kar..

Skrevet

Nei, tror nok jeg må få tatt meg en prat med han.. Det kan jo egentlig ikke bli verre enn det det er nå, tror jeg.. Masse takk for svar alle sammen :-) God jul !

Skrevet

ikke at dette er en unnskyldning, men er faktisk mange som ikke deltar når dem er så små, men seinere når dem kan leke mer ute osv ca i 2års alder. syntes det er helt på tryne, men bare en tanke om at kanskje er en av dem?? min ordentlig pappa var sånn, men vi har ingen forhold nå. ikke pga det da.. uansett kanskje du må prata med han?? jeg skal ikke si så mye for jeg er vel ganske heldig som får de dagene jeg vil til og gå ut med venniner og drikke kaffe osv uten emil, sånn at han er hjuemme med han:) seinest i går var jeg på shoping med venniner og han va med han når jeg kom hjem hadde han lagdt han mata han osv:)) uansett lykke til.. håper det order seg.

 

Skrevet

Okey, så får de større interesse for ungen når hun/ han blir større, men jeg synes ikke det er riktig ovenfor hverken barnet eller mor at pappa bare hopper over den første tida, fordi det ikke er så mye morro med en liten baby.. Skal de ikke være pappa før ungen er 2 år de da, for da går det an å snakke med de, og da er det mere moro.. Umodne pappaer! Aargh, blir så provosert!

Skrevet

nei er helt enig.. bare sier hva jeg er erfaring med selv de går jo glipp av og bli ``kjent`` med ungen, de trenger mor og far like mye nå som om 2år..

Skrevet

For en bøtteknott. Vi lever ikke i 1950 heller.

Skrevet

kjæresten(forloveden) min deltar 100% for han er faktisk faren til barna! Dvs at han selvfølgelig skal ha like mye å gjøre med de som meg, han vil jo ikke gå glipp av noe og elsker å være sammen med barna sine, og med det resultat at de eeeellllsker pappaen sin!!

 

Noe annet ville jo vært rart!

Skrevet

Rist han så det skrangler. Lykke til:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...